Daglige arkiver: november 1, 2016

Skjønneste hvilens dal

Publisert av
Svar

Skjønneste hvilens dal.

Dette er en kjent sang skrevet av den blinde forfatteren Fanny Crosby i 1868. På engelsk heter salmen Beautiful Vale of Rest. Vi vet ikke med sikkerhet hvor hun har hentet uttrykket «vale of rest» fra. Men «vale» er en poetisk form av ordet «valley» og tittelen på den norske oversettelsen er derfor blitt Skjønneste hvilens dal. Salmen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007. Jeg siterer min egen oversettelse med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Min sjel i glede lengter dit,
skjønneste hvilens dal.
Mitt hjem der over havets brus,
skjønneste hvilens dal.
Med lengt din pris få synge der,
i jubel ved din stille bredd.
Hvor sorg og pine er ei mer,
lykkelig hvilens dal.

Uttrykket «Vale of Rest» står ikke i noen vanlig ordbok, men det finnes likevel holdepunker som drar i en bestemt retning. Sir John Everett Millias malte i 1858 et berømt bilde som han kalte for «The Vale of Rest.» Maleriet viser to nonner på en gravlund. Den ene nonnen sitter på en sarkofag med ansiktet vendt ut av selve bildet. I fanget har hun et kors og en rosenkrans. Men selv om hendene er foldet, ser det likevel ikke ut til at hun ber. Den andre nonnen står oppreist og har en spade i hånden. Hun graver en grav. Vi ser gravstøtter i umiddelbar nærhet, men mange er skjeve og gamle. Det virker ikke som gravlunden er vedlikeholdt. Det merkelige er faktisk at kirkegården ikke minner om noen katolsk gravlund i det hele tatt. Mange har opp gjennom årene skildret bildet og tolket det. Og maleriet er ganske spesielt. Det finnes trær i bakgrunnen av bildet, men de viser bare silhuetter. Vi ser ikke detaljene. De er mørke og det virker som maleren ikke har fokus på trærne. Utenfor selve gravlunden ser vi en kirkeklokke i et tårn som trolig står på et kapell. Heller ikke denne bygningen er det fokusert på. Men klokken er fremtredende i bildet for himmelen bak er i varme farger. Vi ser gult, rødt, oransje og litt brunlig farge. Den brunlige fargen minner om en kiste i formen. Men det er lys rundt den.

Vi tar med refrenget til sangen (LeH):

Skjønneste hvilens dal,
skjønneste hvilens dal.
Min sjel med glede lengter dit,
å deilige hvilens dal.

Hva er så dette? For meg ble bildet et møte med oppstandelsen. De to nonnene skal forberede den dødes siste reise. Vedkommende blir stedt til hvile her. Men mens den ene nonnen er jordvendt, er den andre opptatt av noe annet enn det vi ser på bildet. Bakgrunnen er enda lys. Solen er i ferd med å gå ned. Men den minner oss om oppstandelsens morgen. Det er håp og lys på den andre siden av graven. Vi vet med sikkerhet at Fanny Crosby ikke har sett bildet, men hennes bestemor kan ha visst om dette maleriet eller ha kjent til den symbolske betydningen av uttrykket «vale of rest». Hun kan kanskje også ha kjent til et gravkapell med navnet «The Vale of Rest.» Uansett hva som ligger bak, så passer maleriet og gravlunden sammen som hånd i hanske. Vårt jordiske liv tar slutt ved graven, men på den andre siden, er det livets morgen. Det er et håp forbi graven. Jesus Kristus har overvunnet synden og døden. Han sonet vår synd og seiret over døden. Brodden fra denne vår siste fiende er tatt bort. Da ser vi kanskje også klarere hva Fanny Crosby synger om i sangen.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der over sky ditt gylne land,
skjønneste hvilens dal.
For ren og lys for jordisk syn,
skjønneste hvilens dal.
Ved livsens elv som renner her,
mitt hjerte trett der hvile får.
Ei lukkes der din perleport,
lykkelig hvilens dal.

Sangeren har gjort det geniale å putte på «beautiful» foran uttrykket «vale of rest.» Hvilen blir dermed noe som varer utover døden. Ikke det at vår død blir skjønn, men troen ser forbi død og grav. Det minner oss om oppstandelsens morgen. Derfor uttrykker «beautiful vale of rest» noe positivt og fremtidsrettet.

Vi siterer strofe tre (LeH):

All jordisk glans her falmer snart,
skjønneste hvilens dal.
Som morgen dugg og aften glød,
skjønneste hvilens dal.
Da, når vi ser den gylne strand,
vår Frelser kjær i løftets land.
Vi synger der i englers kor,
lykkelig hvilens dal.

«Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.» (1 Kor 15, 55-58). Bibelen taler klart om livet etter døden og de dødes oppstandelse. Når Herren kommer tilbake til vår jord, skal de døde stå opp igjen fra gravene. Og så skal vi alle bli forvandlet og ikledd uforgjengelighet. Vi leser om det i 1 Kor 15, 51-54: «Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp slukt, seieren vunnet.«

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å hvem vil bo for alltid her,
skjønneste hvilens dal.
Med fryd og ekte glede så nær,
skjønneste hvilens dal.
Og må mitt liv få bære frukt,
en krone klar få ha på der.
Og ånde frisk og lindrende luft,
lykkelig hvilens dal.

Bibelens siste bok vitner om det samme. Herren kommer tilbake. Da skal de troende få være med Herren i all evighet. Salige er de som har tvettet sine klær og gjort dem rene. De skal få gå inn gjennom himmelens port. Vi leser om det i Åp 22, 12 – 14:

«Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.«

Vi siterer strofe fire på engelsk:

O! who would dwell forever here,
Beautiful vale of rest;
With joy, unfading joy so near,
Beautiful vale of rest;
O! may I live that I may wear
A starry crown forever there,
And breathe thy sweet and balmy air,
Happy vale of rest.

Kilder:

Bibelen (1978)

Fanny Crosby på CyberHymnal
Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby: «Beautiful Vale of Rest»

Lysets Gud vi lover deg

Publisert av
Svar

Lysets Gud, vi lover deg.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl og ble første gang publisert i andaktsboken Stille stunder for hver dag i aaret i 1914. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 461 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Lysets Gud, vi lover deg;
Alt som ånde har deg ærer.
Om oss livets krefter gjærer,
I oss rikt det rører seg.
Under himlens kuppel spiller
Du på vårens orgelverk
Somren inn med brus og triller,
Fader mild og skaper sterk.

Jonas Dahl ble født i Stavanger 14. august 1849 av gammel presteslekt. Han ble cand teol. i 1872 og pers. kap. i Trondheim i 1873. Senere var Jonas Dahl sjømannsprest i Amsterdam fra 1876-1880 og siden kallskap. på Kongsberg. I mange år var han så prest i Stavanger, først i St. Petri, siden i Domkirkens menighet. I 1907 ble han sogneprest i Ullern menighet i Aker hvor han virket til sin død i 1919.

Vi siterer strofe to (LR):

Skridende i hellig hær
Takker folk og fyrster felles;
Flere enn at de kan telles,
Herrens miskunnheter er.
Sang fra tusen tempelsteder
Går med mange vannes røst:
Herren er i evigheter
Sines tillit, sines røst.

Vi har over 20 bøker, religiøse skrifter, salme- og diktsamlinger, samt romaner etter Jonas Dahl. Hans mest kjente profane bok er Cargadør Sahl. Men Jonas Dahl har også skrevet andaktsbøker og prekenesamlinger. Mest kjent er hans Husandaktsbok. Jonas Dahl har ellers utgitt flere samlinger med salmer og Orgeltoner inneholder rundt 200 salmer og sanger.

Vi siterer strofe tre (LR):

Lov og takk, og takk og lov!
Yndig hør for Herren kvede
Vårens fugler fra sitt rede
Under kirkens søyleskov.
Engler slår på strålestrenger,
Fører jordens jubel an;
Salighetens blomsterenger
Øynes på den annen strand.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1970)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Hvor deilig når tårnhøye

Publisert av
Svar

Hvor deilig når tårnhøye bølgene går.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl i 1904. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 263 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 332 under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor deilig når tårnhøye bølgene går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Typisk for Jonas Dahl er hans lyse og optimistiske kristendomsforståelse. Vel kjenner han til kampen og striden, men han vet også hvor hjelpen er å finne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hvor deilig når angeren kveler mitt mot,
at Jesus har sonet for meg med sitt blod,
den salve på såret som syndet har slått.
Jeg vet ikke noe som gjør emg så godt.

Salmene til Jonas Dahl er kjennetegnet ved hans folkelige og tilforlatelige stil, skriver Stene om ham. Vi finner en barnlig enfoldighet i hans tro, men også en lovprisning av av hverdagslivets kamp og seier. Og denne salmen bærer også tydelig preg av at Jonas Dahl har vært sjømannsprest og kjenner både sjølivets farer og språk.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hvor deilig å have det godt med sin Gud,
og vite det varer en evighet ut,
av himmelens havn å ha landkjenning fått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Teksten til salmen ble første gang publisert i samlingen Religiøse Digte fra 1904. Til overskrift på salmen hadde Jonas Dahl satt følgende: «En ting vet jeg». Og dette blir også gjentatt i siste verselinen i hver av de fire strofene. Mange har trolig funnet spesielt trøst og hjelp nettopp i siste strofen av denne salmen.

Vi siterer strofe fire (SaB):

La verden kun tvile så meget den vil,
forsøke å nekte at solen er til,
jeg vet at den varmer og lyser for meg,
jeg vet hvem som hjalp meg, og salig er jeg.

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Store norske leksikon

 

Guds Sønn steg ned å tjene

Publisert av
Svar

Gud Sønn steg ned å tjene.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Jonas Anton Dahl i 1910. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 703 og i Lov Herren som nummer 462 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud Sønn steg ned å tjene
Og gav for oss seg hen.
Da falt et frø i jorden
Til evig liv igjen.

Jonas Dahl innehar en særstilling blant den norske kirkes prester, skriver Aanestad. Og «selv om prestegjerningen alltid ble den største og viktigste for ham, var han også en betydelig forfatter, forteller Aanestad videre. Når det gjeldet salmen Gud Sønn steg ned å tjene er den for øvrig oversatt til engelsk av Gracia Grindal som God’s Son come here to serve us og publisert i Hymns and Spiritual Songs from the North i 2012.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det største her i verden
er ikke kløkt og makt,
men Herren glad å tjene
i kjærlighetens drakt.

Av våre salmeforfattere på bokmål har Jonas Dahl nest etter Landstad fått en meget sentral plass. I Landstads reviderte salmebok var han representert med hele 23 salmer, alle originale. Det var 10 salmer av ham i Nynorsk Salmebok, mens Jonas Dahl i Norsk Salmebok bare har tre salmer. Men totalt har Jonas Dahl har skrevet omkring 250 salmer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det høyeste i verden
er ikke ørneflukt,
men med sitt hjertes vinge
å dekke andre smukt.

Jonas Dahl fikk sin naturlige plass i Landstads reviderte salmebok. Hans «lyrikk er frisk, lett og lys i tonen», forteller Ivar Holsvik. Og Jonas Dahl «har en egen evne til å gi uttrykk for det jevnt menneskelige, for hverdagskristendommen med troskapen i de daglige plikter», skriver han videre.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og der er livets lykke,
Guds himmel i det små.
Å miste er å finne,
å gi det er å få!

Jonas Dahl har utgitt flere samlinger med salmer. Fra hans hånd har vi både «Orgeltoner» og «Norsk Salmeverk». Dahls «salmer gir bilde av et lyst sinn og et varmt hjerte, en glad og frimodig kristen appell preger dem alle», skriver Aanestad om ham.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å tjene er å herske,
å tjene er å så
den aker som skal gulne
mot evighetens blå.

Jonas Dahl har skrevet salmene Nå vandrer fra hver en verdens krok, Om salighet vi synger, Guds Sønn steg ned å tjene som vi alle finner i Norsk Salmebok. Sangboken fra 1962 har også Hvor deilig når tårnhøye bølgene går, Det er godt å nynne, Det blåner vide om Norges kyst, Hold fast hva du har, Hvor er den kraft å finne, Vi samles glad Guds unge folk og Takk for denne stille stund.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når verdens underverker
må smuldre hen og dø,
da skal vi se at livet
lå gjemt i dette frø.

Salmen Guds Sønn steg ned å tjene ”skildrer den kristne tjeneste og nestekjærlighet med Kristus som forbilde”, skriver Salmelid. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 290 med syv strofer under ”Palmesøndag”. Norsk Salmebok har imidlertid plassert salmen under temaet ”Kjærlighet og tjeneste”.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Ti kjærlighet forbliver,
og kjærlighet er Gud,
så strø mens våren driver,
ditt liv for andre ut!

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Store norske leksikon

 

Når ingen dager øyet skuer

Publisert av
Svar

Når ingen dager øyet skuer.

Salmen er skrevet av Ernst Moritz Arndt i 1818 og ble første gang trykt i samlingen Von dem Wort und dem Kirchenliede med tittelen Wenn aus dem Dunkeln ich mich sehene. Boken ble gitt ut av Ernst Moritz Arndt i 1819. Salmen er oversatt og til dels fritt gjendiktet etter den svenske utgaven av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Når ingen dager øyet skuer,
Og sorgens natt vil ei ta slutt,
Når intet håp ser lysnings luer
Og hjertets tro vil slukne ut,
Når ingen tenker på mitt vel,
Hvor finnes hvile for min sjel?

Vi finner salmen i en rekke svenske salmebøker. 1819-års psalmbok gjengir salmen som nummer 597 med fem strofer, mens 1937-års psalmbok har den som nummer 378. I begge salmebøkene er tittelen När ingen dager ögat skådar. I 1986-års psalmbok står salmen som nummer 270 med tittelen När ingen ljusning alls jag finner. Svenske salmebøker har eller tre salmer av Ernst Moritz Arndt, mens den danske salmeboken kun har en salme av ham. Ernst Moritz Arndt er kjent i Tyskland både som poet, politiker, professor og salmedikter. Han ble æret med et eget frimerke på 200 årsdagen for hans fødsel i 1969.

Vi siterer strofe to (LeH):

Du, Jesus, er den faste borgen,
Du er min trøst, min frelsesgrunn,
Min hjelp i tvilen og i sorgen,
Du er min ro i stormens stund,
Min nådesbrønn, min helseflod,
Min frelser og min konge god.

Salmen ble oversatt til svensk av Johan Alfred Eklund i 1911 og tatt inn i tillegget til 1819-års psalmbok i 1921. Mens denne salmeboken plasserte salmen under rubrikken ”Troslivet hos den enskilda människan” hadde 1937-års psalmbok den under «Trons prövning under frestelser och lidanden». 1968-års psalmbok har plassert salmen under overskriften «Vaksamhet – kamp – prövning».

Vi siterer strofe tre (LeH):

For sorgfull sjel en venn, den beste,
I plagfullt hus du trøster meg,
Du sanne sol på himlens feste,
Blant lys er ingen klar som deg,
Du sannhet uten svik og skam,
Guds Ord, Guds bilde, rene lam!

Gud har omsorg for oss og trøster oss i all vår nød. Det kan ikke være lett å se i sorgens stund. Men han er der og Bibelen taler klart om at Gud alltid er nær oss selv når vi føler han er langt borte. Han er lys i mørke og trøst i stormens stund.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Ei bredden, lengden, dypet, høyden
Din kjærlighet ei måles kan.
Du gleder meg i englefryden,
Når bedring gjør en syndig mann.
Og nåden for all tid består
Og mektig gjennom verden går.

Guds kjærlighet er uendelig og grenseløs. Det forteller også Bibelen oss: ”Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden.” (Ef 3, 17-18). Det samme finner vi i Salmenes Bok: ”Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.» Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset. For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.” (Salme 139, 1-14)

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hvor dypt enn mørket her må være,
Det gryr enn morgen dog til sist,
Da du deg selv skal åpenbare,
Du livets lys, å Jesu Krist.
Igjennom natten skyggedal
Du leder meg til livsens sal.

Kilder:

Bibelen (2005)
1819 års psalmbok (1930)

Tobias Salmelid (1997), s. 19
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 119-120

Ernst Moritz Arndt på Wikipedia

Når Gud vil gjøre underverk

Publisert av
Svar

Når Gud vil gjøre underverk.

Salmen er skrevet av William Cowper i 1774 og oversatt til norsk av Gustav Jensen (GJ) i 1915. Vi finner den i Landstad reviderte salmebok (LR) som nummer 559 med fem strofer. Originaltittelen er God moves in a mysterious way, mens salmen på norsk heter Når Gud vil gjøre underverk. Vi finner salmen på Cyberhymnal (CH) med seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Når Gud vil gjøre underverk,
Ei støv hans vei forstår;
Han rider frem på storm, og sterk
Han gjennom havet går.

God moves in a mysterious way er oversatt til svensk av J. A. Eklund (JE) i 1934 og vi finner den i 1986 års psalmbok som numer 340 med fem strofer. Her er tittelen Guds väg i dunkel ofta går. Vi finner ellers to salmer av William Cowper i den svenske salmeboken fra 1986, mens den norske salmeboken fra 1984 bare har en salme av ham. Norsk Salmebok har Når kristne kved til ære som nummer 369, mens vi i Sangboken finner sangen Her en kilde renner. Denne siste salmen står også i 1986 års psalmbok som Här en källa rinner.

Vi siterer strofe en på svensk (JE):

Guds väg i dunkel ofta går,
fördold men underbar.
I havens djup vi se hans spår,
på stormens sky han far.

Cowper slet ofte med tvil og depresjoner, skriver engelske Cyberhymnal. En kveld bestemte William Cowper seg for å ta sitt eget liv ved drukning. Han kalte til seg en drosje og ba sjåføren om å kjøre ham til Themsen i London. De ble imidlertid overrasket av tykk tåke slik at de ikke kunne finne elven. ”Etter å ha kjørt rundt en stund, stoppet endelig drosjen og slapp Cowper av. Til Cowpers overraskelse, befant han seg rett utenfor sin egen dørstokk. Gud hadde sendt tåken får å forhindre ham i å ende sitt liv. Selv i våre mørkeste øyeblikk, våker Gud over oss”, skriver nettsiden videre.

Vi siterer strofe en på engelsk (CH):

God moves in a mysterious way
His wonders to perform;
He plants His footsteps in the sea
And rides upon the storm.

William Cowper ble født i Hertfordshire i England 26. november 1731. Hans far var prest, men gutten ble særlig sterkt knyttet til moren. Hun hadde kunstnerlige anlegg og William arvet trolig sine dikterevner etter henne. Moren døde imidlertid fra ham da gutten var seks år og det kom til å prege ham resten av livet. William ble mye plaget i skolen som liten, men det ble bedre da han i 10-års alderen kom inn på skolen i Westminster. Venner av familien mente gutten burde studere jus. Selv om William mer interesserte seg for litteratur, fullførte han likevel studiene da han var 23 år.

Vi siterer strofe to (LR):

Fra dype grubers dunkle hjem,
Med visdom aldri trett,
Sitt lyse råd han virker frem,
Til det han vil, er skjedd.

Men allerede året før hadde han hatt sin første depresjon, og da William var ferdig med jusstudiet, gjorde han ikke noe forsøk på å få seg noen stilling. Året etter døde faren, og først flere år senere fikk William Cowper seg arbeid som sekretær i Overhuset. Sinnsykdom førte imidlertid til at han ikke kunne overta stillingen. De neste åtte månedene var alt mørkt, men så en dag lysnet det. I hagen utenfor sykehuset fant William Cowper en oppslått Bibel og han begynte å lese om Jesus som vakte opp Lasarus fra de døde. Og en morgen leste han fra Rom 3, 25:

”Ham (Jesus Kristus) har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått.”

Etter dette ble det store forandringer. ”Det falt som skjell fra hans øyne, og han fikk nåde til å tro at Jesus var hans frelser”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe tre (LR):

I bange barn, fatt mot på ny!
Snart i en signings flod
Skal løses opp den tordensky
Som isner edres blod.

Selv om William Cowper fikk oppleve frelsen, var ikke alle problemer løst. Han ble på sykehuset 10 månder til før han kunne skrives ut. Og etter dette fikk han bo hos en prestfamilie for å hvile seg ut. Etter noen år flyttet han til Olney hvor han fikk kontakt med presten John Newton og dette var et vennskap som varte livet ut. Men William Cowper hadde mange tilbakefall av sykdom og slet med melankoli og depresjon i alle år. Han hadde likevel sine lyse øyeblikk og regnes som Englands største dikter i andre halvdel av det 18. århundre. Vi har 66 eller 67 salmer etter ham. William Cowper er ”vel den eneste store dikter som har skrevet så mange salmer”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe fire (LR):

Døm ikke Gud med svake sans,
Men tro ham all ting til!
Bak mørkets slør med solens glans
Hans nåde lyser mild.

Trolig kan ikke salmen Når Gud vil gjøre underverk fullt ut forståes uten av vi kjenner til noe av William Cowpers tunge skjebne. Også Fanny Crosby fant trøst nettopp i denne salmen. Hun var blind mesteparten av sitt liv. Men hun så ikke på tapet av synet som en ulykke, at Gud på en måte ville straffe henne. Gud hadde ikke bestemt at hun skulle være blind selv om han hadde tillatt det. Selv om vårt liv kan oppleves tungt her når sykdom rammer, vil det en dag se annerledes nå vi står frelst hjemme hos Gud: ”His purposes will ripen fast / Unfolding every hour / The bud may have a bitter taste / But sweet will be the flower.”

Vi siterer strofe fem (GJ):

Hans mål og mening modner snart,
utfolder seg hver stund.
Har bitter smak og knopp og kart
blir frukten søt en stund.

De fem siste år av sitt liv var William Cowper mer eller mindre sinnsyk. John Newton hadde holdt frem for ham at det en dag ville lysne, men Cowper kunne likevel ikke tro annet enn at han var utestengt fra himmelen for alltid. Selv da han lå på dødsleiet, kunne en bare se mørke og håpløsthet i hans øyne. Men så en halv time før William Cowper døde, lyste plutselig hans ansikt opp og han ble fylt med glede og fred. Det var som han fikk se i et syn at han var ikke utestengt fra himmelen likevel. Det lysnet til sist. Og det holdt like inn i døden. William Cowpers salme er et sterkt vitnesbyrd om at ”Gud arbeider midt i depresjonene”, skriver Salmelid. Han døde i Norfolk i England 25. april 1800.

Vi siterer strofe seks (LR str 5):

Slett intet ser et vantro folk,
Og alltid tar de feil;
Gud er sin nådes egen tolk,
Snart får du se hans segl.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 57 og s. 159
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 384-386
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 548-549

William Cowper på Wikipedia
William Cowper på CyberHymnal

Apostlene satt i Jerusalem

Publisert av
2

Apostlene satt i Jerusalem.

Dette er en kjent pinsesalme skrevet av NFS Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 221 med åtte strofer. Den danske teksten er Apostlene sad i Jerusalem og vi finner salmen i Dansk Salmebog som nummer 282 med åtte strofer. Også Landstads reviderte salmebok har salmen med åtte strofer. Her finner vi salmen som nummer 442 og den står plassert under “1. pinsedag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Apostlene satt i Jerusalem
og ventet på Herrens time,
for øret da brått det ringte dem
som tusene klokker kime.

Salmen Apostlene satt i Jerusalem ble skrevet i 1843 og revidert i 1857. I Norge synges den til en melodi av L. M. Lindeman fra 1865. Teksten forekommer første gang i en håndskrevet salmesamling med tittelen Psalme-blade til Kirke-bod. Salmen er opprinnelig på 12 strofer, men både den norske og danske salmeboken har trykket den opp i forkortet form.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det rørte dem alle så underlig,
det var ikke før opplevet;
der taltes om dem i himmerik,
der ble deres navn oppskrevet.

Grundtvigs originaltekst er skrevet som en samtale mellom Faderen og Sønnen. Dette aspektet finner vi ikke i dagens versjon og det er litt synd. På den måten mister vi noe av spennvidden i salmen. Den opprinnelig konteksten i salmen er fjernet. Vi forstår tidens krav om at salmene skal være korte og velformulerte. Men det spørs om vi ikke mister noe av salmens originale kraft på veien. Flere salmer hadde derfor trolig vunnet på å bli ført tilbake til sin opprinnelige form.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Der taltes om dem som livets ord
nu skulle med kraft forkynne,
om himmelgleden ved Herrens bord,
som skulle på jord begynne.

Det forhandles mellom Faderen og Sønnen i himmelen. Temaet er menighetens skjebne her i verden. Faderen mener at det får greie seg med en flokk engler til hjelp for menigheten: «Gud-Fader, Han sagde: er det ei Nok / Til Fred og Fryd der nede / Jeg sender din Kirke en Engleflok / At synge med Folk og bede». Vi finner selvfølgelig ingen bibelsk begrunnelse for dette. Men kanskje det likevel kan fortelle oss noe om Grundtvigs storhet som pinsens salmedikter fremfor noen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Da hørtes på Sion der sus og brus,
Guds time, nu var den slagen!
Med kraft fra det høye det lave hus
ble oppfylt på pinsedagen.

Sønnen svarer Faderen slik: «Vor Frelser, Han svared: Du veed det bedst / Hvorfor jeg paa Korset døde / Det var for en glædelig Pindsefest / Saa Hjerter og Tunger gløde». Sønnens viktigste argument i forhandlingene med Faderen, er Åndens lys over Jesu død på korset. Her holder det ikke med en flokk engler. Menigheten trenger Åndens hjelp og veiledning til å fortstå Kristi forsoning.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Da viste seg tunger som ild og glød,
Guds Ånd la dem ord i munnen.
På folkenes tunger Guds ord gjenlød,
mangfoldig, men ens i grunnen.

Faderen gir Sønnen medhold. Skal hjertene bli satt i brann, og sjeler bli vunnet for himmelen, så trenger menigheten den Hellige Ånd: «Gud-Fader, Han sagde: velan, min Søn / Skal Hjertet for Himlen brænde / Livsaanden, som luer hos os iløn / Maa Ilden paa Jord optænde». Faderen går med på at den Ånd som utgår fra Faderen og Sønnen, også blir utgydt på jorden. Siste strofen som er strøket i den norske salmen, går slik i original: «Den Aand, som nu kun er min og din / Vi maae da med Smaafolk dele / Ug skiænke dem lidt at den søde Vin / Som fryder os i det Hele».

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så tentes på jorden det lys fra Gud
som siden lik sol har strålet,
hvor levende røster Guds nådes bud
forkynte på modersmålet.

Den bibelske begrunnelsen for salmen finner vi blant annet i Ap 2,1-11: «Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne. I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere ? og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»» Det er altså noen mer enn vanlig tungetale vi er vitne til her. Hver enkelt som var til stede, hørte evangeliet forkynt på sitt eget språk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og har vi til nu med det store ord
som stammende småbarn strevet,
av himmelens ild som kom til jord,
vi har dog en gnist opplevet.

Salmen ble første gang publisert i Psalmer til Himmelfartsfesten og Pindsen etc fra 1846. Herfra vandret så salmen Apostlene satt i Jerusalem videre til våre norske salmebøker. Det gjelder både Wexels Salmebog, Landstads salmebøker og Nynorsk Salmebok. Salmen finnes ellers både i Norsk Salmebok (1985) og i Norsk Salmebok (2013) og har således hatt en godt over 150 års lang uavbrutt tradisjon i vårt land. Apostlene satt i Jerusalem er en av våre mest brukte pinsesalmer.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Den gnist den ulmer hos oss ennu,
oppblusser òg i Guds time;
så gladelig rinner det oss i hu
at himmeriks klokker kime.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 25
Tobias Salmelid (1997), s. 18

Apostlene satt i Jerusalem i original
Grundtvig på Danske Salmebog Online

Länge länge har mitt hjärta

Publisert av
Svar

Huru länge skall mitt hjärta.

Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1816. Vi finner den i 1819 års psalmbok som nummer 45 med åtte strofer. 1986 års psalmbok har salmen som nummer 349 i en bearbeidelse av Anders Frostenson fra 1983. Her står salmen med tittelen Länge, länge har mitt hjärta og er på fem strofer. 1937 års psalmbok har salmen som nummer som nr 45 under rubrikken «Advent», mens 1819 års psalmbok hadde den under fanen «Den fallna människans upprättelse genom Jesus».

Vi siterer strofe en:

Huru länge skall mitt hjärta
Sucka, söka efter friden
Och med outsäglig smärta
Aldrig finna den i tiden?
Huru länge skall mitt öga
Efter ljus förgäves spana
I det molnbetäckta höga
Och på livets dunkla bana?

”Salmen uttrykker den søkende sjels angst og Guds inngripen for å gi visshet og lys, sier Wikipedia og Håkan Möller skriver i en avhandling om den wallinske salmen at Huru länge skall mitt hjärta er en av Wallins ”mest komplekse og innholdsrike salmetekster”. Og av samtidige kritikere som Franzen og Palmblad ble salmen verdsatt for sin «ekte mystikk» og dens «åndelige formspråk”, leser vi videre. Noe av det samme utrrykker også Anders Holmberg: ”Denna psalm är absolut en av Wallins skönaste, men originalets längd och, ja, originalitet gjorde länge psalmen svårbrukad som helhet”.

Vi siterer strofe to:

Tanken sig ej reda mäktar
Ur det mörker som mig höljer;
Viljan vacklande försmäktar
I den vanmakt som mig följer,
Och vad hjärtat eftersträvar
Av mitt samvet förevites;
Mellan liv och död jag svävar,
Mellan jord och himmel slites.

Teksten i salmen settes ofte i forbindelse med en tale som Johan Olof Wallin holdt i det svenske bibelselskapet over omtrent det samme emnet. Salmisten søker etter fred her i denne verden. Men han slites mellom jord og himmel på jakt etter det som kan gi lykke og sinnsro: ”Tanken sig ej reda mäktar / Ur det mörker som mig höljer / Viljan vacklande försmäktar / I den vanmakt som mig följer.”

Vi siterer strofe tre:

Svåra fallen, skild från Herran,
Den vid stoftet bundna anden
Ser sin Faders boning fjärran
Och förmår ej lösa banden.
Men han anar Faderns mening;
Och den hemligt närda sorgen,
Med hans trängtan i förening,
Är hans återlösnings borgen.

I tredje strofen skimter han en lysning: ”Svåra fallen, skild från Herran / Den vid stoftet bundna anden / Ser sin Faders boning fjärran / Och förmår ej lösa banden.” Det ser ut som om mennesket i første delen av salmen tvinges til å se innover i seg selv for å bli klar over sin lengsel etter frelsen i Kristus.

Vi siterer strofe fire:

Stilla, heligt dunkla minne
Av ett Eden som försvunnit,
Tysta aning i mitt sinne
Om ett mål som ej är hunnet,
Visen mig den väg till livet,
Som oss uppenbar är vorden,
Tolken ordet som är skrivet
Uti himlen och på jorden!

Det er en salme om det tapte paradiset og om mennesket som står utenfor samfunnet med Gud. Så langt er det en typisk Wallin-salme med vekt på brytninger i menneskets sinn. Men her får vi noe mer. Wallin aner en Gud i det fjerne. Han ber om lys over ordet og at Gud må vise ham veien til livet. Vi finner klare paralleller både til profetordet i Det gamle testamentet og til evangeliene i Det nye testamentet: ”Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»” (Joh. 14, 6-7).

Vi siterer strofe fem:

Himlens, jordens och mitt hjärtas
Profetia sig fullbordar.
Ej av tvivel skall jag smärtas;
Herrens, Herrens Ande ordar:
”Flydda äro nattens väkter,
Över Sion uppgår ljuset,
Och för jordens fallna släkter
Öppnas åter fadershuset.”

Det var fra Sion frelsen skulle komme: ”Därför säger Herren, HERREN så: Se, jag har lagt i Sion en grundsten, en beprövad sten, en dyrbar hörnsten, fast grundad; den som tror på den behöver icke fly.» (Jes. 28, 16). ”Veien til livet” i strofe fire og ”lyset fra Sion” i strofe fem knytter NT og GT sammen i en vakker og velklingene salme som vi så gjerne også skulle hatt tilgjengelig på norsk. ”Psalmen är så disponerad att den skildrar människans väg från behovet av frälsning via sinnesförändring till återlösning genom Kristus, från individuell isolering till kollektiv gemenskap”, skriver Håkan Möller videre.

Vi siterer strofe seks:

Ner i dödligheten stiga
Nåd och sanning och försoning
Och det fromma hjärtat viga
Till Guds Helge Andes boning.
Sig med människonaturen
Herrens härlighet förenar,
Och Guds Son, av kvinna buren,
Blir det offer som oss renar.

Möller finner paralleller først og fremst til Geijer som mente at selv om de hellige skriftene forsvinner, så vil ikke åpenbarelsens lys vike fra menneskesjelen. Gud har lagt evigheten ned i menneskenes hjerter. Om dette også er Wallins syn, finner vi imidlertid ikke noen klare holdepunkter for i teksten.

Vi siterer strofe syv:

I det heligsta ingången,
Han ock min förlossning funnit
Och åt mig, i synder fången,
Frid och frihet återvunnit,
Att jag, kärleksfull och trogen,
Skulle i hans fotspår sträva
Och, till änden redebogen,
Världen dö och Gudi leva.

Selv om det kanskje er mange eksistensielle trekk i salmen, er avslutningsstrofen uten tvil den som har levd lengst. Det er en klassisk avslutningsstrofe som vi også finner i den finlandssvenske salmeboken. Trolig er den like mye sunget som alle de andre versene av salmen til sammen. Strofen bygger både på Joh 14,6: ”Jeg er veien, sannheten og livet” og Ag. 4, 12: ”Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.”

Vi siterer strofe åtte:

Salig, salig den som kände,
Den som trodde dig allena,
Sannan Gud, och den du sände
Att med dig oss än förena!
Jesu Kriste, du är vorden
Vägen, sanningen och livet,
Och i himlen och på jorden
Är ej annat namn oss givet.

Kilder:

1986 års psalmbok

Huru länge skall mitt hjärta
Länge, länge har mitt hjärta

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Samlaren, Årgång 119, 1998

Var är den vän som överallt jag söker

Publisert av
Svar

Hvor er den venn som overalt jeg søker.

Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1818. Vi finner den i 1819 års psalmbok som nummer 481 med åtte strofer. Salmen er senere noe bearbeidet og står i 1986 års psalmebok som nummer 305 med fem strofer. Melodien er ved Johann Crüger fra 1640.

Vi siterer strofe en:

Var är den vän som överallt jag söker?
När dagen gryr, min längtan blott sej öker.
När dagen flyr, jag än ej honom finner,
fast hjärta brinner.

Var är den vän som överallt jag söker er en av Johan Olof Wallins mest kjente salmer. Den er en dødsforberedelsesalme og ble opprinnelig skrevet som en avslutning på en tale som Wallin holdt ved innvielsen en ny gravplass for Västerås och St. Ilians forsamlinger 4. juli 1818. Salmen synges for øvrig også til en koral av Alice Tegnér.

Vi siterer strofe to:

Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer
en blomma doftar och ett ax sej böjer.
Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas
hans kärlek blandas.

Vi finner salmen i en rekke salmebøker. I 1937 års psalmbok står den som nummer 564 under fanen Det kristna hoppet inför döden. Mens i Nya Pilgrimssånger fra 1892 er den trykket opp som strofe 2-4 av salmen med tittelen Jag ser Guds spår. Den samme salmeteksten finner vi også som nummer 413 i Hemlandssånger fra 1892. Her er salmen plassert under rubrikken Kärleken. Av nyere salmebøker finner vi salmen både i Psalmer och Sånger (1987), Segertoner (1988) og i Frälsningsarméns sångbok fra 1990.

Vi siterer strofe tre:

Jag hör hans röst där sommarvinden susar,
där lunden sjunger och där floden brusar;
jag hör den ljuvast i mitt hjärta tala
och mej hugsvala.

På mange måter er Wallins salme et verdslig dikt som ikke nevner Guds navn et eneste sted. Slik sett kan den synges og leses både som et naturdikt, kjærlighetsdikt og et dødsdikt uavhengig av den spesifikke salmetradisjonen som den gjerne benyttes i. Vi finner paralleller både til Platon og Goethe. Men på den andre siden kan vi ikke se bort fra den rammen som salmen er diktet inn i. Salmen er skrevet som en dødssalme.

Vi siterer strofe fire:

Likväl ett töcken mej från honom stänger:
min bön, men ej min blick till honom tränger.
O, om jag kunde nå dithän med båda
och honom skåda!

Bibelen forteller oss at Gud har lagt evigheten ned i våre hjerter: ”Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt.» (Fork 3, 11). I en eldre utgave stod det slik : ”Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.” Det er derfor naturlig å tolke Wallins salme som et uttrykk for at han ser Guds finger i naturen og at vi er fra begynnelsen av er skapt til å leve i samfunn med ham: ”Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer / en blomma doftar och ett ax sej böjer / Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas / hans kärlek blandas.”

Vi siterer strofe fem:

Ack, när så mycket skönt i varje åder
av skapelsen och livet sej förråder,
hur skön då måste själva källan vara,
den evigt klara!

Kilder:

1986 års psalmbok (1986)

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på runeberg.org

Da Jesus satte sjelen fri

Publisert av
Svar

Da Jesus satte sjelen fri.

Salmen er skrevet av Charles F. Butler i 1898 og oversatt av T. B. Barrat i 1909. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 378 med fire strofer og refreng. Melodien er James Milton Black fra år 1900. Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 har salmen som nummer 378 plassert under temaet «Lovsang, takk og tilbedelse».

Vi siterer strofe en (NoS):

Da Jesus satte sjelen fri,
brøt lyset fram på livets sti,
og da jeg fikk ham selv å se,
jeg glemte jordens sorg og ve.

Charles F. Butler var en amerikansk dikter som her hos oss er mest kjent for å ha skrevet sangen Da Jesus satte sjelen fri. Den engelske tittelen er Since Christ My Soul From Sin Set Free og salmen ble første gang publisert i Christ in song i 1898. Senere er sangen kommet med i en rekke sangbøker og samlinger av kristne sanger.

Vi siterer refrenget (NoS):

Halleluja, min sjel er fri!1
Min trellestand er nå forbi.
På land og hav min sak er klar,
hvor Jesus er, jeg himlen har.

Salmen ble oversatt til dansk i 1909 og publisert i Kirkeklokken med tittelen Da Jesus tok min synd på seg. Den ble videre overført til norsk av Thomas Ball Barratt i 1909 og gitt den form som den omtrent har i dag. Charles F. Butler har for øvrig også skrevet sangen som på svensk heter Från min Frälsare jag var långt fjärran.

Vi siterer strofe to (NoS):

Så fjern Guds himmel syntes meg
før Jesus åpenbarte seg.
Men nå har han den brakt så nær
at himlen i mitt hjerte er!

Vi finner også salmen i svensk oversettelse som Se’n Gud till barn mig tog åt sig. Denne utgaven er ved James Toft fra før 1912, skriver Wikipedia. Teksten ble videre bearbeidet i 1986. Vi finner for øvrig salmen i den svenske Sangboken fra 1998 som nummer 110 og i den norske Sangboken fra 1968 som nummer 236 med fire strofer. Norsk Salmebok (1985) har plassert sangen under temaet ”Takk og tilbedelse”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hva gjør det så om her på jord
i hytte eller slott jeg bor?
Er dagen skyet eller klar,
hvor Jesus er, jeg himlen har!

Da Jesus satte sjelen fri er en svært kjent og kjær sang i bedehussammenheng. Den kom først inn i den norske salmeboken gjennom Norsk Salmebok fra 1985. Den er et sterkt vitnesbyrd om frelsens virkninger i den troendes hjerte. ”I denne sangen vitner Butler om hva Jesus betydde for ham, og om hvordan frelsen fødte en sang i hans hjerte” skriver Dahlstrøm. Salmen bygger delvis på bibelordet i Fil 1, 21: ”Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å dype fred, å stille ro!
Gud selv vil i mitt hjerte bo!
Å leve det er Kristus her,
og døden selv en vinning er.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 51 og s. 60
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 347 og sp. 401
Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 41-42
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 113

Charles F. Butler på Wikipedia