Daglige arkiver: november 3, 2016

Ser jeg meg i verden om

Publisert av
Svar

Ser jeg meg i verden om.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad i 1833. Dette er en av hans aller første originale salmer. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 399 med tittelen Ser jeg mig i Verden om med syv strofer under «4. søndag etter påske». Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 392 og her er tittelen Ser jeg mig i verden om. Vi finner ellers salmen i Norsk Salmebok som nummer 827 med syv strofer under kapitteloverskriften «Livets forgjengelighet».

Vi siterer strofe en (eldre utgave):

Ser jeg meg i verden om,
Tenker på de svunne dage,
Hva som gikk, og hva som kom,
Og hva ennu står tilbage –
Nei, for all den ting jeg visste,
Kan jeg ei min Jesus miste!

Første strofen av salmen slår an en lett og lys tone. Den er full av håp og optimisme. Innledningen minner faktisk litt om folkevisen. Den hadde ofte fire verselinjer, hvor siste ordet i første linjen rimet med siste ordet i tredje linjen. Tilsvarende enderim har vi i andre og fjerde verselinje: dage – tilbage. Men enda viktigere enn det formelle innholdet, er strofens egentlige budskap. Hva som enn skjer og hva som enn har skjedd, sangeren vil alltid holde fast ved Jesus. Ingenting kan rive troen på Frelseren ut av hendene på ham: «Nei, for all den ting jeg visste / Kan jeg ei min Jesus miste!»

Vi siterer strofe en (NoS):

Ser jeg meg i verden om,
tenker på de svunne dager,
hva som gikk og hva som kom,
og hva ennå står tilbake:
nei, for all den ting jeg visste,
kan jeg aldri Jesus miste!

Og det er trolig nettopp disse to siste verselinjene fra Landstads salme som er mest kjent og som folk flest husker igjen. Tar jeg ikke feil, er det sikkert flere med meg som husker linjene, men som har glemt hvem som skrev salmen. Jeg måtte slå opp for å sjekke. Men lar vi «folkevisen» stå alene, sitter vi nærmest igjen bare med en generell kommentar til livets skiftende tider, skrevet på rim : «Ser jeg meg i verden om / Tenker på de svunne dage / Hva som gikk, og hva som kom / Og hva ennu står tilbage.» Det er først i slutten av strofen at Landstad slår fast hovedtemaet i salmen sin: «Nei, for all den ting jeg visste / Kan jeg ei min Jesus miste!». Salmedikteren vil holde fast på Herren gjennom alle forhold i livet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ser jeg i mitt eget bryst,
merker jordens dype smerte,
strid, forvirring, onde lyst,
kjenner dommen i mitt hjerte:
når jeg så i gråt må briste, –
hvordan kan jeg Jesus miste!

Salmen Ser jeg meg i verden om er skrevet på slutten av Landstads første kall som prest. M. B. Landstad tok den teologiske embetseksamen i 1827, og arbeidet deretter som residerende kapellan i Gausdal i Gudbrandsdalen. Her ble han i 5 1/2 år. Han ble gift med Wilhelmine Margrete Marie Lassen i 1828. Hun var datter av sogneprest Albert Lassen på Gran i Hadeland. De fikk 3 barn sammen mens de var prestefolk i Gausdal og det er sagt at disse årene «hører til hans livs kjæreste minner».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Strider jeg den gode strid,
vandrer jeg på stier trange,
Reddsomt mørk er mang en tid,
sjelen tung og trett og bange.
Onde makter vil meg friste, –
hvordan kan jeg Jesus miste!

Og salmen som han skrev i 1833, forteller tydelig om en prest som vet på hvem han tror: «Nei, for all den ting jeg visste / kan jeg aldri Jesus miste». Han var selv grepet av Jesus. Da betyr det ikke så mye om troen er svak eller sterk. Landstad har ofte vært inne på det. Det er troens retning som forteller meg om jeg er på den rette veien. Så lenge mitt blikk er festet på Jesus, er jeg trygg.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Svak er ofte troens makt,
kjærlighetens altfor ringe,
og jeg vet at Gud har sagt:
Du skal meg ditt hjerte bringe!
Verden vil til seg det vriste, –
hvordan kan jeg Jesus miste!

En har gjettet på at salmen ble skrevet til begravelsen av en bror. Landstad mistet to brødre ganske tidlig. Hans Petter døde i 1815, 16 år gammel og høsten 1825 kom sørgebudskapet om at broren Fredrik Laurits var død. Han ble 21 år gammel. Vi vet at dette gikk sterkt inn på Landstad, men årstallene stemmer ikke med salmens tilblivelsesår.

Bakgrunnen for denne antagelsen er trolig den gamle teksten til strofe fem: «Ved en broders grav jeg står / Må med faderløse grede / Hjertes angest, savn og sår / Leger ingen jordisk glede.» I originalmanuset står det anført «Naar ved Vennens Grav jeg staar», skriver Blom Svendsen. Vi antar derfor at det med «en broders grav» menes en kristen broder og ikke en kjødelig broder.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ved en åpen grav jeg står,
er blant sørgende til stede.
Hjertes savn og dype sår
leger ingen jordisk glede.
Her, i sorg ved grav og kiste, –
hvordan kan jeg Jesus miste!

Flere har ment at dette er Landstads første salme. Både Stene og Heggtveit hevder blant annet dette. Men nyere forskning har kommet frem til at dette ikke kan være riktig. Blom Svendsen henviser til Landstads etterlatte papier. I en notatbok fra tiden i Gausdal har Landstad selv anført «Min første salme, diktet 1835» på salmen som begynner med ordene Paa dig jeg haaber, Gud Fader, til dig jeg sætter min Lid.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Stunden kommer, hjertets slag
stanser brått, og leppen blekner.
Hvem vil påta seg min sak
når jeg kold i døden segner?
Når min time slår, den siste, –
hvordan kan jeg Jesus miste!

Også sogneprest O. T. Moe har i sin lille Brorson-bok på 40 sider fra 1920 stoppet opp nettopp for denne salmen. Vi tar med et lite sitat: «I denne sin første salme anslaar Landstad de strenge, som senere skulde komme til at lyde saa meget sterkere og dypere. For det første møter vi her hans kjærlighet til Jesus, dernæst ser vi ind i hans betragtning av jordens ve og dype smerte, og vi merker, hvorledes han selv strider troens gode strid mot de onde magter. Endelig finder vi i salmens sidste vers haabets solstraale: Han kan ikke slippe Jesus. Han har forløst hans sjæl, han husvaler den bedst, og i hans navn vil han dø for altid at eie Herren.» Og i salmen Ser jeg mig i Verden om ser vi Landstad tar i bruk uttrykket «jordens daler» som et bilde på livet på jorden. Det er en salme som før i tiden også ble brukt under begravelser.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Aldri, aldri jeg min trøst
slippe kan i jordens daler.
Du som har min sjel forløst,
og som fred til hjertet taler,
i ditt navn la hjertet briste,
så skal jeg deg aldri miste!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 353
John Stene (1933), s. 110 og 116
Hans Blom Svendsen (1959), s. 108-109
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 75-760

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920) Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988) Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)

Den Herre Krist i dødens bånd

Publisert av
Svar

Den Herre Krist i dødens bånd.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 342 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 336 med syv strofer. Salmen er plassert under “1. påskedag”.

Vi siterer strofe en (LR):

Den Herre Krist i dødens bånd
Lå for vår synd hengivet,
Han er oppstanden ved Guds hånd,
Har nådig brakt oss livet.
Og derfor kom, I kristne, la
Oss takke Gud og være glad
Og synge: Halleluja!
Halleluja!

Norsk Salmebok har salmen på nynorsk som nummer 166. Den er oversatt av Anders Hovden i 1918. På bokmål finner vi den som nummer 167, oversatt av Svein Ellingsen i 1983. Salmen står under overskriften “Påsketiden”.

Vi siterer strofe to (LR):

På jorderik var ei den mann
Som kunne døden binde,
For alt var her i syndig stand,
En ren var ei å finne.
Og derfor døden kom med makt,
I lenker har han verden lagt
Og holdt oss alle fanget.
Halleluja!

Kunstnerisk sett må dette regnes som en mestersalme. Den inneholder syv strofer, hver på syv verselinjer, skriver Aanestad. I originalen består i tillegg hver verselinje av syv stavelser. Det gjør at salmen har en meget strengt gjennomført komposisjon. Hver strofe ender med et halleluja.

Vi siterer strofe tre (LR):

Men Jesus Krist, Gud Sønn, vårt skjold,
Med sterkest makt er funnet;
Av ham betalt er syndens sold
Og døden overvunnet.
Hans hele makt og all hans rett
Er blott et sukk, en søvn så lett,
Sin brodd den har han mistet.
Halleluja!

Tittelen på den tyske originalen er Christ lag in Todesbanden, mens den nyeste norske oversettelsen heter Se Krist, som lå i dødens bånd. Det finnes en rekke oversettelser av denne salmen både på svensk og på dansk. Eldste oversettelse går trolig tilbake til Mortensøn med tittelen Christ laa ij dødzens bond.

Vi siterer strofe fire (LR):

Den krig det var en farlig lek
Da liv og død de droges,
Men livet vant, og døden vek,
Oppsluktes og nedsloges.
Ti vidner derom Skritens ord
At Kristi død var dødens mord,
Til spott er døden blevet.
Halleluja!

Vi finner salmen i en rekke gamle salmebøker så som Mortensøn fra 1529, Pedersøn fra 1533, Tausen fra 1544, Thomissøn fra 1569 og Benedict fra 1580. Også flere salmebøker fra 1600-tallet gjengir denne salmen. Og både salmebøkene til Kingo og Pontoppidan tok med denne salmen i sine utgaver på 1700-tallet.

Vi siterer strofe fem (LR):

Her er det rette påskelam,
Som Gud i nåde sender,
Guds kjærlighet har ofret ham,
Og troen glad ham kjenner.
Med blodet strøket på vår dør –
Den morderengel ikke tør
Der komme innenfor.
Halleluja!

På norsk jord har Wexels salmen etter Grundtvig som I Dødens Baand vor Frelser laa, mens Hauge tok inn salmen med tittelen I Dødens Baand den Herre Krist. Landstad publiserte salmen i Martin Luthers aandelige sange i 1855 som Den Herre Krist i Dødsens Baand. Dette er også tittelen på salmen hans i Landstads Kirkesamebog.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så holder vi den høye fest
Med hjertes fryd og glede
Og byder Herren selv til gjest,
Med livsens lys inntrede.
Ti han er nådens sol og skinn,
Nu dagen lyser til oss inn,
Og syndens natt er svunnet.
Halleluja!

Aanestad skriver ellers at salmen opprinnelig delvis bygger på en gammel påskeleise fra 12. århundret, samt den latinske sekvensen Victimae paschali laudes av Vipo fra omkring år 1040. De samme opplysningene finner vi også hos Rynning.

Vi siterer strofe syv (LR):

Nu er det godt, nu lever vi
Guds brøds de gode dage,
Den gamle surdeig er forbi,
All synd vi vil forsage.
Vår Kristus er det sanne brød,
Som gleder oss i liv og død,
Av ham kun troen lever.
Halleluja!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), side 32
Tobias Salmelid (1997), side 424
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 452-453

Den Herre Krist i dødens bånd
Se Krist, som lå i dødens bånd
I dödens band låg Herren Krist

Oppstandelsen og livet visst

Publisert av
Svar

Oppstandelsen og livet visst.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1542. Salmen er oversatt av M.B. Landstad i 1855. Vi finner salmen Oppstandelsen og livet visst under «Det kristne håp» i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 841 med en strofe. Melodien er ved Valentin Schumann fra 1539. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen Opstandelsen og livet visst som nummer 747, også her med en strofe. Salmen er plassert under ”Sykeleie, død og jordeferd”.

Vi siterer strofe en (LR):

Oppstandelsen og livet visst,
Det er den Herre Jesus Krist;
Hvo på ham tror, han livet får,
Om enn hans legems liv forgår,
Og hvo som lever og som tror,
Skal aldri dø, det er Guds ord.

Martin Luther ble født i Eisleben i Tyskland 10. november 1483 og ble døpt dagen etter på festen for St. Martin av Tours som han ble kalt opp etter. Han var en kristen teolog og augustinermunk som inspirerte til den protestantiske reformasjonen. Luthers læresetninger fikk stor betydning både for protestantiske og andre kristne kirkesamfunn. Luthers oppfordret kirken til å gå tilbake til Bibelens lære og dette resulterte i dannelsen av nye tradisjoner innenfor kristendommen og til motreformasjonen i den romersk katolske kirken. Stor betydning fikk også Luthers oversettelse av Bibelen til tysk. Den har bidratt til å utvikle en standard versjon av det tyske språk og lagt grunnlaget for flere nyere oversettelser. Luthers salmer førte til en fornyelse av den kristne menighetssangen. Og hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora la grunnen for en tradisjon der også geistlige kunne gifte seg. Martin Luther døde 18. februar 1546.

Vi siterer strofe en (NoS):

Oppstandelsen og livet visst
det er den Herre Jesus Krist;
ved tro på ham vi livet får
om enn vårt legems liv forgår,
og den som lever og som tror,
skal aldri dø, det er Guds ord.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 274
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 292-293

Martin Luther på Wikipedia
Martin Luther på Cyberhymnal

Søk din Herre

Publisert av
Svar

Søk din Herre mens han finnes.

Sangen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Niels Peder Madsen. Vi finner den i sangboken Hjemlandstoner fra 1989 som nummer 352 med fire strofer. Tittelen på dansk er Søg din herre, mens han findes. Sangen er dels oversatt og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Søk din Herre mens han finnes
kall på ham mens han er nær!
Aldri kan hans frelse vinnes,
om den ikke vinnes her.

Niels Peder Madsen ble født i nærheten av Roskilde i Danmark 28. mars 1860. Han begynte å studere til lege, men da han ble omvendt, ville han bli prest i stedet. Etter to år som prest på den lille øya Kristiansø, ble han sogneprest i Kollerud. Også i sitt virke som prest forkynte han klart et kall til omvendelse og at mennesker måtte søke Gud til frelse.

Vi siterer strofe to (LeH):

Har du hørt ham kalle på deg,
til din sjel ble sønderbrutt.
La ham da i tide få deg,
husk du er av Gud innbudt!

Bibelen taler også om å søke Gud og kalle på ham for å få nåde. Slik taler David etter at profeten Natan kom til ham og fortalte ham at David hadde falt i synd: ”Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.” (Salme 51, 3-6). Lenger ute i salmen finner vi også noen ord om det sønderknuste hjerte: ”Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.” (Salme 51, 19).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Søk i Jesu sår din frelse
mens du fred ennu kan få,
grip om korset, deg til helse,
mens du korset enn kan nå!

I 1897 ble Madsen tvunget til å avslutte sin prestetjeneste på grunn av sykdom. Senere var det hovedsakelig med pennen han utøvde sin gjerning. N. P. Madsen skrev en rekke oppbyggelsesbøker og romaner. Han har også diktet flere sanger. Den mest kjente av disse er Du kommer Jesus til meg inn. Niels Peder Madsen døde 25. juli 1916, 56 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Snart kan livets klokke klemte
sine siste bedeslag.
Tenk da, synder, om du glemte,
at i dag er nådens dag!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 83 og s. 267
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 500-501
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 323-324

http://www.nykraftandagt.dk/13746/

For Guds folk er hvilen tilbake

Publisert av
Svar

For Guds folk er hvilen tilbake.

Dette er en kjent sang om det kristne håp skrevet av Per Nordsletten i 1891. Vi finner den som nummer 832 Sangboken fra 1962 og som nummer 865 i Sangboken (SaB) fra 1983. Sangen er en fri bearbeidelse av Peder J. Moe sin sang fra 1889 eller Peder Myklebust som han kalte seg den gang. For Guds folk er hvilen tilbake er sitert med 7 strofer i begge sangbøkene og den står nevnt i Gunnar Dehli sin bok om Per Nordsletten fra 1928.

Vi siterer strofe en (SaB):

For Guds folk er hvilen tilbake
I himmelens salige hjem.
Bak trengselens skyfulle dage
En hviledag venter på dem.

Det er vel kanskje ikke så ofte vi får høre hjemlandstonene i Per Nordslettens sanger. Han var vel helst for redd at de troende skulle tenke for mye på livet etter døden. Per Nordsletten var veldig opptatt av å leve Gud til behag her og nå. De kristne ble formanet til å leve et rent liv som Guds barn. En skulle ikke ta det for enkelt med troens liv. Det er arven fra Hans Nielsen Hauge som klinger med både i tale og sang. Mye av Per Nordslettens tidlige forkynnelse hadde derfor også mer loviske toner enn den fikk senere i livet hans. «I den første tid av sitt kristenliv var han redd for Rosenius’ skrifter, og syntes de gikk for langt i evangelisk retning», skriver Dehli. Men på Sunnmøre møtte Per Nordsletten «en friere evangelieforkynnelse. Særlig hadde Erik Solem i Ålesund atskillig innflytelse over ham. Dette frigjørende vitnesbyrd førtes nå inn i hans forkynnelse.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Her går de foraktet, har møye,
Anfektelser, strid og besvær.
Her gråter så titt deres øye,
De sukker: Akk, var vi dog der!

Det går mange historier om Per Nordsletten fra hans predikantliv. Vi har enkelte glimt som viser at det var folk som prøvde å gjøre narr av ham. Som oftest ble de gjort til skamme. Det fulgte en veldig åndsmakt med Per Nordsletten. Han hadde møte et sted i Trøndelag. Noen ungdommer hadde bestemt at de skulle forstyrre møtet. Det ble et forferdelig leven utenfor. De støyet og banket i veggen. «Nei, nå er Satan for nærgående. La oss be til Gud om at ikke den vonde får makta», sa Nordsletten rolig. Og plutselig ble det helt stille utenfor. En av ungdommene fortalte siden at de kjente en sterk hånd som kom og sopte dem vekk fra veggen. De ble redde og skyndte seg bort.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Dog midt under striden og nøden
Til Golgata søker de hen.
For Ham som for dem gikk i døden,
Er alltid den trofaste venn.

Det er liten tvil om at Per Nordsletten så livet med Gud som en kamp. Han levde i de gamle sangene og var kjent med anfektelsen. Spesielt Brorsom og hans Troens rare Klenodium så ut til å ligge hans hjerte nær. Men han var også svært glad i Oscar Ahnfeldts sanger og innledet ofte møtet med en salme. «Både Nordslettens personlighet, sangen og talen kunne gjøre et mektig inntrykk på folket», skriver Gunnar Dehli. «Han hadde en egen sangergave, og flere ble vakt ved hans sang.» Men fremfor alt var det sangen om forsoningen, nåden og Golgata som fikk tone med. Det er en venn blant venner som aldri svikter og det er Jesus Kristus.

Vi siterer strofe fire (SaB):

De sier så ofte: Hør vekter,
Er natten ei snart nå forbi?
Som hjorten av tørst vi forsmekter,
Gud gi det snart morgen må bli!

Uttrykket med hjorten som tørster etter vann er hentet fra Bibelen: «Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme og tre fram for hans åsyn?» Salme 42, 2-3.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Kun stille min brud, til jeg kommer!
Å frykt ei og engstes ei så!
Du ser jo det tegner til sommer,
Og kronen du snarlig skal få!

Bruden er et kjent motiv i mange salmer og sanger. Vi finner den flere steder i Skriften og kanskje spesielt i Johannes Åpenbaring. Men Nordsletten har trolig koblet brudemotivet sammen med Jesu tale om fikentreet. Her taler han om Jesu gjenkomst: «Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for døren.» Disse ord skal være oss til trøst: «Kun stille min brud, til jeg kommer! / Å frykt ei og engstes ei så! »

Vi siterer strofe seks (SaB):

For himmel og jord skal vel vike,
Men aldri det løfte du fikk!
Å, tenk ei at jeg kan deg svikte,
For deg jeg i døden jo gikk!

Per Nordsletten nøyde seg ikke med å holde møter. Han mente det var ikke noe til dagsverk å ha oppbyggelse en eller to ganger om dagen. Per Nordsletten besøkte også de gamle og syke. En gang han var i Fredrikstad lå en frue for døden. Hun var i stor sjelenød og Nordsletten besøkte henne. «Hva skal jeg gjøre», sier hun. «Du skal gjøre det som Jesus ikke har gjort», svarte Nordsletten. «Ja, men han har jo gjort alt», sier hun. «Da blir det ikke noe å gjøre for deg da», svarte Nordsletten.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Halleluja, amen, ja amen!
Høylovet min brudgom så stor!
Snart skal vi med ham være sammen
For evig i himmelens kor.

Sangen ble sunget i begravelsen til Per Nordsletten 5. desember 1923. På gravstøtten til Per og Anne på Lesjaskog kirkegård i Nord-Gudbrandsdalen står det risset inn ordet fra 1. Kor 2, 2: «Jeg vil ikke vide noget iblant eder uden Jesus Kristus og ham korsfæstet». Det er Jesus og ham alene som skal ha æren i all evighet. Amen.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 295-296
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 514-518

Gunnar Dehli: Per Nordsletten. En lekpredikant av den gamle skole (1928)

Min tro ser opp til deg

Publisert av
Svar

Min tro ser opp til deg

Salmen er skrevet av den amerikanske presten og salmedikteren Ray Palmer i 1830. Vi finner den i Metodistenes Salmebok (MeS) som nummer 192 med fire strofer. Salmen er oversatt til norsk av Jeanette H. Amundsen. Det er ikke oppgitt noe årstall og heller ikke dødsår. Men Amundsen ble født i 1866 så vi regner med at vi er innenfor 70 årsregelen for copyright. Melodien er ved Lowell Mason fra 1831. Den engelske orignaltittelen er My faith looks up to Thee.

Vi siterer strofe en (MeS):

Min tro ser opp til deg,
Lam, du som led for meg,
Frelser, min Gud.
Lytt til min ringe bønn,
Rens meg fra synd i lønn,
Led meg, o du Guds Sønn,
I dine bud!

Ray Palmer ble født på Little Compton på Rhode Island 12. novemer 1808. Faren var dommer og underviste selv gutten til han var 13 år. Da måtte han forlate hjemmet og klare seg på egen hånd. Ray ble omvendt til Gud i 15 års alderen og begynte å lese. Han studerte ved Phillip Academy i Andover i Massachusetts og ble uteksaminert ved Yale College i 1830. Etter Yale var han først lærer for unge damer i New York og siden på et college for jenter i New Haven i Connecticut.

Vi siterer strofe to (MeS):

La nådens rike vell
Styrke min svake sjel,
Frelser så mild.
Du døde i mitt sted,
O, la din kjærlighet
Gløde mitt hjerte med
En hellig ild!

I 1835 ble Ray Palmer ordinert til prest i Central Congregational Church, Bath, Maine til 1850. Under pastortiden sin her besøkte i 1847 også Europa. I 1850 ble Ray Palmer utnevnt til pastor ved First Congregational Church i Albany i New York og i 1865 tilsatt som sekretær for den amerikanske Congregational Union i New York. Han trakk seg seg tilbake til Newark i New Jerseyi 1878. Ray Palmer døde i Newark 29. mars 1887.

Vi siterer strofe tre (MeS):

På livets dunkle vei,
Hvor sorg omringer meg,
Jesus, vær min.
Byd mørket bli til dag,
Tørr savnets tårer av,
O, la meg til min grav
Helt være din!

Ray Palmer har publisert mange salmer. Noen av dem er hans egne og andre er oversettelser. Palmer har også utgitt flere prekener og anmeldelser. Salmen My faith looks up to Thee ble skrevet under en ledig stund fra undervisningen på college i New York i 1830. Forfatteren sier om sin komposisjon at han skrev hva han følte og med litt innsats fikk han nedtegnet strofene i salmen. ”Jeg minnes jeg skrev dem med svært ømme følelser og endte den siste linjen med tårer”, forteller han videre. Kort tid etterpå ble salmen gitt til Dr. Lowell Mason som satte melodi til teksten. Salmen har gått inn i de fleste moderne samlinger i alle engelskspråklige land og er blitt oversatt til en rekke språk. På latin har den fått tittelen Fides Te mea spectat.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Når endt er livets drøm,
Når dødens kalde strøm
Ruller mot strand –
Frelser fra Golgata,
Vær min ledsager da,
O, bær meg trygt herfra
Til himlens land.

Kilder:

Metodistenes Salmebok (1987)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 634-635

Ray Palmer på HymnTime
Ray Palmer på Hynmnary.org
Ray Palmer på Encyclopdia online

 

I Jesu navn skal all vår gjerning skje

Publisert av
Svar

I Jesu navn skal all vår gjerning skje.

Salmen er skrevet av den danske læreren og salmedikteren Johan Friderichsøn eller også Johan Friderichsen som de kaller ham i Danmark. I Jesu navn skal all vår gjerning skje ble diktet til hans eget bryllup, nyttårsaften 1639. Vi finner salmen i Norsk Salmebok som nummer 81 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 1 med tre strofer. Den er ofte brukt som en nyttårssalme, men vi finner også at flere benytter salmen til begravelser.

Vi siterer strofe en (NoS):

I Jesu navn
skal all vår gjerning skje
om den skal bli til lykke og til gavn,
ikke bli til spott og spe.
Vel satt i verk i hans navn,
blir den sterk og salig fremgang får
inntill den målet når.
Gud til ære skal det skje,
daglig skal vi her få se
at vi i hans omsorg står.

Johan Friderichsen ble født i Flensborg i dagens Slesvig-Holsten i Tyskland i året 1603. Han ble innskrevet som student ved Universitetet i København i 1622 og i 1624 ved Universitetet i Rostock. Samme året ble han imidlertid utnevnt til rektor i Køge på Sjælland så han kom derfor til å avslutte studiene sine i Danmark. Johan Friderichsen tok magistergraden i København i 1633. Etter nye studier i utlandet ble han i 1638 utnevnt til rektor i Malmø og i 1639 til rektor i Roskilde. Selv om han bare fikk virke her i et par år, gjorde han seg bemerket både som en dyktig og energisk skolemann. Johan Friderichsen var ellers en stor elsker av sang og musikk.

Vi siterer strofe to (NoS):

I Jesu navn
vi prise vil vår Gud,
han gir oss lykke, vender alt til gavn
når vi akter på hans bud.
Han lar sitt ord
bli vårt lys her på jord,
og med sin arm så sterk
gjør han oss sitt verk.
La oss da hver tid og stund
takke ham av hjertens grunn,
du Guds menighet, det merk!

Vi har tidligere hevdet at en salme ikke bare er en lyrisk tekst, men også forkynnelse av den kristne tro. Johan Friderichsen er ikke noe unntak i så måte. Han skrev salmen som motto for sitt liv og sang selv salmen i sitt eget bryllup i Roskilde domkirke. Men hans livsdag ble ikke lang. Johan Friderichsen ble bare 39 år gammel. Og hans ekteskapelige lykke ble da også svært kort. Men ordene i salmen lever etter ham. Om jeg får leve, så er det i Jesu navn. Og om jeg dør, så er det også i Jesu navn. For et motto over et liv og for et ettermæle etter hans død. Johan Friderichsen døde allerede i 1641 etter bare 1 ½ års samliv med sin kjære.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I Jesu navn
vi leve vil og dø;
om vi får leve, blir det til vårt gavn,
vi har fred om vi må dø.
I Jesu navn,
ham til pris, oss til gavn,
skal vi igjen oppstå,
inn i Guds rike gå,
hvor vi da til evig tid
glade ser hans åsyn blid
når vi for hans trone står.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 118
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 679-679
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1018

Johan Friderichsøn på Wikipedia
Johan Friderichsøn på Danske Salmebog Online

Salmen på Danske Salmebog Online

Frykter du at fienden

Publisert av
Svar

Frykter du at fienden skal med seieren gå.

Sangen er skrevet av Ada Blenkhorn i 1895 og oversatt til svensk som Fruktar du för farorna uppå din stig. Vi finner også sangen i flere eldre norske sangbøker med tittelen Frykter du at fienden skal med seieren gå. Den engelske originalen er Let the sunshine in. Sangen er også kjent som Do you fear the foe will in the conflict win.

Vi siterer strofe en (SoS):

Fruktar du för farorna uppå din stig?
Är det mörkt inom och mörker utom dig?
Rena hjärtats fönster och slå upp dess dörr,
släpp nu lite solsken in.

I alle fall i Sverige var dette en vanlig sang fra søndagsskolen. Hos oss husker jeg best fra min egen tid sangen Gud vil jeg skal være et solskinsbarn. Den har kanskje litt mer pekefingermentalitet over seg enn denne sangen som er gjengitt flere steder med svensk tekst. Vi finner sangen Släpp nu lite solsken in blant annet i Hultmanns Solskenssånger (SoS) som nummer 113 med tre strofer og kor.

Vi siterer koret (SoS):

Släpp nu lite solsken in.
Släpp nu lite solsken in.
Rena hjärtats fönster och slå upp dess dörr
Släpp nu lite solsken in.

Tidlig i Ada Blenkhorns liv fikk hun i oppgave å passe på en invalid nevø. Han ønsket alltid at hans rullestol skulle bli skjøvet ”on the sunny side of the street.” Det var hans stadige gjentagelse av dette uttrykket som i 1899 inspirerte Ada Blenkhorn til å skrive den kjente sangen Keep On The Sunny Side Of Life.

Vi siterer strofe to (SoS):

Sviktar tron på Gud och är din kärlek matt,
Får du intet svar på bön den långa natt,
Rena hjärtats fönster och slå upp dess dörr,
Släpp nu lite solsken in.

Vi finner ikke så mange opplysninger om Ada Blenkhorn. Men Aanestad skriver at hun var en amerikansk sangerinne som begynte å skrive i 1892. Omkring 20 år senere var hun i ferd med å oppgi å skrive flere sanger, men en kristen kvinne oppfordret henne på et møte til å fortsette: ”Må en eller annen sjel bli omvendt gjennom en sang som De skal skrive og som ikke vil bli omvendt dersom De ikke skrev den.” Det ble til at hun fortsatte med å dikte kristne sanger.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Vill du gå med glädje till din Faders hus
Och beständigt vandra i hans kärleks ljus,
Rena hjärtats fönster och slå upp dess dörr,
Släpp nu lite solsken in.

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 236

Ada Blenkhorn på hymnary.org
Ada Blenkhorn på HymnTime

Til kjærleik Gud oss skapte

Publisert av
Svar

Til kjærleik Gud oss skapte.

Salmen er skrevet av Bernt Støylen i 1917. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 706. I Nynorsk Salmebok står salmen oppført under «13. søndag etter trefoldighet» og her står den som nummer 428 med åtte strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til kjærleik Gud oss skapte,
til kjærleik hjarta trår.
Dei livsens lukke tapte,
som ei Guds kjærleik når.

Biskopen, dikteren og salmebokutgiveren Bernt Støylen ble født på Kvamsøy i Sande på Sunnmøre 17. februar 1858. Han ble cand. theol. i 1885 og var hjelpeprest i Bergen fra 1887-1890. I årene 1890-1895 var han sjømannsprest i Cardiff og fra 1895-1902 styrer ved Notodden lærerskole. Bernt Støylen var fra 1902-1913 hovedlærer og professor ved det teologisk-praktiske seminar i Oslo. Han ble utnevnt til biskop i Agder i 1913 og denne stillingen hadde han til han søkte avskjed som biskop i 1931. Bernt Støylen døde 18. november 1937, 79 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sin kjærleik Gud oss sender
i Sonen, Jesus Krist.
Dei som ei honom kjenner,
har ljos og lukke mist.

Bernt Støylen er kanskje den som har hatt mest å si for arbeidet med nynorsk sang og nynorsk salmebok i vårt land, skriver Blom Svendsen. Fra 1921-1926 var han formann i komiteen for Nynorsk Salmebok og sammen med Peter Hognestad og Anders Hovden ga han ut den første salmeboken på nynorsk i vårt land.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår Herre gav oss livet
og lukka dag for dag.
Kva har me andre give
av ljos og hjartelag?

Som forkynner hadde Bernt Støylen en folkelig og frisk stil. «Kristendom på nasjonal grunn var hans program», skriver Aanestad. Støylen er mellom annet også kjent som innsamler av barnerim og som lesebokredaktør og han ga ut flere religiøse bøker. I tillegg til dette var han sterkt engasjert i avholdssak, misjon og for en fri folkekirke.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han gav oss nådedagar,
sin rikdom til oss bar.
Men mange går og klagar
med hugen kald og hard.

Salmen benyttes både som en misjonssalme og som en salme under vielse. Kjærligheten tåler alt og utholder alt. Den blir aldri borte. Også i misjonen er kjærligheten en sterk drivkraft. «Salmen Til kjærleik Gud oss skapte gir oss den aller beste anvisning på hvordan vi skal arbeide lokalt og globalt for evangeliet: Guds munn me skulle vera, hans hand og hjartelag, og Herrens gjerning gjera så lenge det er dag», skriver en mann i et menighetsblad.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Guds munn me skulle vera,
hans hand og hjartelag,
og Herrens gjerning gjera
så lenge det er dag.

Norsk Salmebok har 20 originale og 53 oversatte salmer av Bernt Støylen. Han er således en av våre aller fremste salmediktere. I Nynorsk Salmebok har han 62 originale og 139 oversatte salmer. Han er blant våre mest produktive salmediktere og han var også medforfatter av Nynorsk Salmebok da den kom ut i 1925.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Han oss i hug og hender
legg kjærleiks kraft og liv,
og så han ut oss sender
med det som han oss giv.

En av prekentekstene for denne søndagen er beretningen om den barmhjertige samaritan som vi finner i Luk 10, 25-37. «Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hva leser du der?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: «Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.» Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Det er den største æra
som gjevast kan på jord:
Guds kjærleiks tenar vera.
Då livsens lukke gror.

Salmen hører til våre kjernesalmer og en av dem som folk setter aller høyest. Den er kåret blant 10 av de beste og kjæreste salmene vi har. Utallige barn lærte også salmen utenat i de skolekretser der nynorsk var opplæringsmål. Alle strofene sitter fremdeles klistret i hodet mitt etter 50 år. Det er en lykke og glede å få høre Herren til. Og lovsangen følger oss hele veien helt til vi står frelst og fri på den andre siden av død og grav.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Då veks den sanne gleda,
då vert vår livnad ny,
til eingong me får kveda
vår lovsong over sky.

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1970)
Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 156-158
P. E. Rynning (1967), s. 358
Tobias Salmelid (1997), s. 378-380
John Stene (1933), s. 183-194
Lars Aanestad (1965), db 2, sp. 993-1001

Den frie norske salmesiden
Bernt Støylen på CyberHymnal
Bernt Støylen på Store Norske Leksikon

I himmelen er en gyllen stad

Publisert av
1

I himlen er en gyllen stad.

Sangen er skrevet av Samuel Stennett. Vi finner den i Frelsesarmeens Sangbok (FaS) som nummer 568 og i den danske Hjemlandstoner som nummer 584 med fire strofer. Sangen har vært i Frelsesarmeens sangbøker siden 1895 og den står plassert under ”Det himmelske hjem”.

Vi siterer strofe en (FaS):

I himlen er en gyllen stad,
Hvor Herren Jesus bor.
Der skal jeg engang møtes glad
Av englers jubelkor.

Salmen er trolig oversatt til norsk av Elevine Heede, muligens fra svensk. Med unntak av koret følger sangens metrum salmen On Jordan’s stormy banks I stand, men det er usikkert om det er denne salmen som er utgangspunktet for den norske teksten til Heede og den svenske utgaven ved Engelke. Den svenske tittelen er oppført av Aadland som Tänk, när en gång vi komma hem. Koret på norsk har et annet metrum.

Vi siterer koret:

Velkommen hjem! de synger glad,
Velkommen hjem! de synger glad,
Ja, engler vil stå på den himmelske strand
Og synge velkomstsang.
Velkommen hjem! Velkommen hjem!
Ja, engler vil stå på den himmelske strand
Og synge velkomstsang.

Samuel Stennett ble født i Exeter i England 1. juni 1727. Faren var baptistpastor og sønnen assisterte først sin far før han i 1758 etterfulgte sin far som prest i London. Samuel Stennett tok doktorgrad i teologi ved Kings’s College i Aberdeen i 1763, men ble ellers værende i London. Han døde i London 24. august 1795, 68 år gammel.

Vi siterer strofe to (FaS):

For hver en sjel som kommer dit
Fra jordens trange dal,
Hvor de har stridt den gode strid,
Da koret synge skal.

Samuel Stennett er ellers kjent for å være en personlig venn av den engelske kong George III og for å ha utøvet et fremragende vitenskapelig arbeid. Aanestad oppgir at Stennett har diktet 39 hymner. On Jordan’s stormy banks I stand blir regnet for å være han mest kjente salme. Den ble spesielt populær blant 1900-tallets amerikanske metodister.

Vi siterer strofe tre (FaS):

De vandret her i Jesu spor
Og korset modig bar.
Nå møtes de av englekor
Ved himmelfloden klar.

Pastor Stennett var ikke bare en fremragende pastor, men brukte også sin innflytelse til å bringe sosiale reformer og religionsfrihet. Ett av medlemmene i hans menighet var den kjente engelske filantrop og fengselsreformator, John Howard. Dr. Stennett øvet også stor innflytelse gjennom sitt forfatterskap innenfor en rekke teologiske disipliner.

Vi siterer strofe fire (FaS):

Hjelp oss av nåde, gode Gud,
At vi må samles der
Hvor velkomstsangen toner ut
Fra himlens englehær.

Kilder:

Frelsesarmeens Sangbok (1977)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1017
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 972
Haakon Dahlstrøm (1990), s. 60-62

Samuel Stennett på Wikipedia
Samuel Stennett på The Cyber Hymnal
Samuel Stennett – Hymnary.org