Daglige arkiver: november 5, 2016

Kom alle folk

Publisert av
Svar

Kom, alle folk som med sorgen må slite.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 811 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den står under temaet ”Guds rike og det evige liv”. I Katekismesangene (KS) finner vi ellers salmen som den siste salmen. Strofe en er ellers fritt oversatt og bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hør du som sitter med sorgen tilbake,
malurtens beger de fleste får smake.
Kom, jeg vil underberetninger give,
hvor det med dere heretter skal blive.
Det er et liv etter dette i vente,
det er et annet som bedre gir rente.

Vår bearbeidelse av strofen avviker fra originalen i de to første verselinjene. Ellers så er den stort sett en oversettelse av den opprinnelige teksten. Sammenligner vi strofe en med originalen, ser vi at Lars Roar Langslet sin bearbeidelse av strofen også avviker fra originalen i siste delen av strofen. Den opprinnelige teksten går slik: ”Kommer I Folk, I som sørgelig sidde / I som i Verden saa meget maa lide / Kommer, jeg vil Underretninger give / Hvor det med eder herefter skal blive / Her er et Liv efter dette at vente / Her er et andet, der bedre kand rente.”

Vi siterer strofe to (KS):

Tykkes du korset er tungt til å bære,
tykkes du tidene vanskelig ere,
tykkes du kalken er besk til å drikke,
tykkes du sorgen forandrer seg ikke.
Tenker, den Gud, som på verden gjør ende,
han og all menneskelig jammer kan vende.

Vi finner salmen i original som Den Tolvte Sang i Petter Dass sine Catekismus-Sange (KS) som omhandler de siste ting. Temaet i sangen er: “Om det ævige Liv”. Petter Dass oppgir at salmen synges til egen melodi. Den katolske salmeboken har valgt en melodi av Wolfgang A. Plagge fra 1995.

Vi siterer strofe tre (KS):

Skal du enn gråte et helt liv her nede,
det er dog intet mod evighets glede.
Varte det hundrede tusene dage,
de dog omsider en ende kan tage.
Men den velsignet Guds evigheds støtte
kan aldri noen forandring bortfløtte.

Salmen er opprinnelig på atten strofer. I Langslets versjon finner vi strofe 1, 2, 3, 10 og 17. Vi har sitert de samme strofene, men de fire siste strofene bare i normalisert form etter originalen. Det er kun strofe en som er gjendiktet da vi ellers ikke kan sitere fra salmeboken Lov Herren på grunn av copyright.

Vi siterer strofe fire (KS):

Her er vi ofte fra Herren langt borte,
der er vi hos ham forinnen hans porte.
Her kan oss dagen av natten berøves,
hisset ei sol eller måne behøves.
Her er vi innen all dunkelhets huse,
hisset skal Herren selv staden oppljuse.

Vi vet ikke hvor mye av Petter Dass sitt liv som er innbakt i denne salmen. En annen norsk barokk dikter som Dorothe Engelbretsdatter beskrev mye av sitt vanskelige liv i salmene. Hun kalte også en av diktsamlingene sine for Taare-Offer (1685). Når det gjelder Petter Dass, har han diktet inn sine vanskelige sykdomsår i verket Peder Dasses Klage-Sang. Også diktet Peter Dass til sine Sognefolk er sterkt selvbiografisk. Det var nok av sorg i Petter Dass sitt liv. Faren og en av hans to sønner døde begge tidlig. Og de siste årene av Petter Dass sitt liv var veldig tunge. Han led av en meget smertefull nyresten og han hadde problemer med å gå etter et komplisert benbrudd. I tillegg opplevde han at synet tok til å svikte. Petter Dass ble bare 50 år gammel. Han hadde en sterk hjemlengsel til Gud i sine siste år.

Vi siterer strofe fem (KS):

Gleder seg folket ved blomster og blader,
hva vil da skje på de himmelske gater.
Hvor vil vi frydes når folket innkommer
inn i den stad hvor det evig er sommer.
Da vil vi slutte med Peter så rolig:
Herre! her ville vi bygge vår bolig!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 79
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 545-546

Salmen i Lov Herren
Salmen i original

Petter Dass på Den frie norske salmesiden

Hill deg Frelser og forsoner

Publisert av
2

Hill deg, Frelser og forsoner.

Dette er en kjent pasjonssalme skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1837. Den bygger på en latinsk hymne fra 1200-tallet forfattet av den belgiske munken og abbeden Arnulf fra Louvain. På latin heter den Salve mundi salutare og er på tolv strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 161 med åtte strofer. Den står plassert under ”Langfredag og påskeaften”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hill deg, Frelser og forsoner!
Verden deg med torner kroner,
du det ser: jeg har i sinne
rosenkrans om kors å vinde,
gi meg dertil mot og hell!

Hill deg, Frelser og forsoner er egentlig en kongehilsen. Men i stedet for å bli tiljublet som konge, hilses Jesus som frelser og forsoner. Hans rike er ikke av denne verden. Jesus kom ikke til jorden for å få verdslig makt. Hans hode ble ikke prydet med noen kongekrone. Jesus måtte gå den tunge vei mot korsfestelsen med en tornekrone presset ned over sitt hode. Rosenkransen brukes i dag i bønn og meditasjon over frelsens mysterier.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hva har deg hos Gud bedrøvet,
og hva elsket du hos støvet,
at du ville alt oppgive
for å holde oss i live,
gi deg til oss fullt og helt?

Bak denne Grundtvigsalmen skjuler det seg en bønn etter Arnulf. Den er utformet på vers til hvert lem av den lidende og korsfestede Kristus. Mystikeren og munken fra middelalderen ligger på kne foran krusifikset og løfter blikket opp mot Frelserens legeme. Han begynner med føttene for til sist å stanse ved hodet. Grundtvig har benyttet strofer fra forskjellige avdelinger av den gamle latinske bønnen. Han følger stort sett Arnulf fra Louvain i begynnelsen og slutten av salmen. Strofe 5-7 har han imidlertid diktet på egen hånd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærligheten, hjertegløden
sterkere var her enn døden.
Du for vår skyld alt forsaker,
og i lydighet du smaker
korsets død i alles sted.

Men unntak av strofe to og tre er hele salmen holdt i jeg-form. Dette understreker det personlige aspektet. Diktet er var opprinnelig skrevet som en individuell refleksjon over Jesu forsoning og den kjærlighet han viser oss ved å gå i døden for våre synder. Verket var delt inn i syv avsnitt. Hill deg, Frelser og forsoner er innledningsdiktet. Dette er med andre ord opprinnelig en meditasjon ved den korsfestedes naglede føtter. Men samtidig understreker vi-formen i strofe 2 og 3 at salmen også er en gudstjenestesalme der hele menigheten synger med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Akk, nå føler jeg til fulle
hjertets hårdhet, hjertets kulde!
Hva sprang ut av disse fjelle
navnet verdt til å gengjelde,
Frelser, all din kjærlighet?

Strofen følger stort sett den danske utgaven av salmen. Men siste verselinje i originalen har Frelsermand, din kærlighed der den norske utgaven har Frelser, all din kjærlighet. Ellers er den danske og norske tittelen på salmen identisk. På dansk heter den Hil dig, Frelser og Forsoner! Men den danske salmen er på ni strofer. Det er strofe åtte i den danske teksten som mangler på norsk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Dog jeg tror: Av dine vunder
vell sprang ut til stort vidunder,
mektig til hver sten å velte,
til et isberg selv å smelte,
til å tvette hjertet rent.

Arnulf av Louvain levde fra omkring 1200-1250. Han var belgisk og født i Louvain. Som ung ble Arnulf opptatt som munk i cistercienserklostret Villers i Brabant. Han ble valgt til abbed i 1240, men 10 år senere sluttet han som abbed for å forsøke å leve et enklere liv som munk. Arnulf ville vie seg til dyder som fattigdom, lydighet og ydmykhet, men han døde samme år. Arnulf av Louvain regnes som opphavsmann til den femdelte latinske hymnen om Jesu korsfestede legeme.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Derfor ber jeg deg med tårer:
Led den inn i mine årer,
floden som kan klipper velte,
floden som kan isberg smelte,
som kan blodskyld tvette av!

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig skulle vel være kjent for de fleste. Men salmen hans ble første gang publisert i Sang-Værk fra 1837 med tittelen Hil deg Frelser og Forsoner. Herfra vandret salmen Hill deg Frelser og forsoner videre både til Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Nynorskteksten er Heil deg, Frelsar og forsonar ved Skard og Hovden. Salmen finnes for øvrig også i Norsk Salmebok (2013) som nummer 173. Salmen er opprinnelig på tolv strofer.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Du som har deg selv meg givet,
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng.

Hill deg, Frelser og forsoner er en sterk langfredagssalme. Men den synges også i forbindelse med nattverden og egner seg både til bønn og personlig andakt. Salmen er en ekte og varm forkynnelse av korsets evangelium. Her finner vi alt som er sentralt i frelsen i Jesus: Synd, skyld, klippe, blod, nåde, frelser og forsoner. Siste strofen tar utgangspunkt i korsets gåte og ender i Guds eget paradis.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, jeg tror på korsets gåte
gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister,
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til Paradis!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 112
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Velsignet vær o Jesus Krist

Publisert av
Svar

Velsignet vær, O Jesus Krist.

Påskesalmen Velsignet vær, O Jesus Krist er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 346 med fem strofer. Salmen står her plassert under ”1. påskedag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 156 under ”Langfredag og påskeaften” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet vær, o Jesus Krist,
din død har reddet mangen.
Du ble den rette Samson visst,
som slo den deg tok fangen.
Du bar på dine skuldre bort
den mørke port,
du uskadd er utgangen.

Det er M. B. Landstad som har tatt denne salmen inn i salmeboken. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 355 under ”1. Påskedag”. Opprinnelig het salmen Ach Jammer, Nød, Ach Hierte-Saar. Landstad moderniserte og forkortet salmen til fem strofer der han tok med strofe 19-20 og 23-25 fra originalversjonen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Av korset død de tok deg ned
og bar deg hen til graven,
du tok ditt stille hvilested
blant urtene i haven.
Derved du ble Guds grønne kvist
som blomstret visst,
og evig liv ble gaven!

Landstads reviderte salmebok oppgir Maria hun er en jomfru ren som tone til salmen. Den samme melodien benyttes også i Nynorsk Salmebok. Her er salmen oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og tittelen er Velsigna ver, du Jesus Krist. Vi finner salmen som nummer 274 med fem strofer. I Norsk Salmebok er tonen byttet ut med en melodi av Johan Varen Ugland fra 1972.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Takk, Jesus, som mitt siste sted
vil med din hvile pryde.
Jeg skal en god og hellig fred
for din skyld engang nyte,
når man skal legge mine ben
blant torv og sten,
hvem tør min søvn da bryte?

Salmen har 25 strofer i originalversjonen. Tittelen er Den Fierde Sang: Piint under Pontio Pilato, korsfest, død og begraven. Vi finner salmen i Petter Dass sine Katechismus-Sange fra 1695 som forklaring til den andre trosartikkelen.

Vi siterer strofe fire (LR):

Så glad som jeg til senge går
Når jeg er trett av møye,
Så glad jeg og min grav attrår
Når Gud vil stunden føye,
Å lute så mitt hoved ned
I Herrens fred
Med rolig lukket øye.

Salmen er en god del bearbeidet for å passe inn i vår tids språk. Men forandringene er ikke større enn at vi klart kan se at det er den samme salmen vi har med å gjøre. Den opprinnelige strofe 25 går da slik: ”Med dig skal da min Kiøds Skavank / I Graven lukkis inde / Jeg skal opreysis klar og blank / Men den skal slet forsvinne / Den skal som Røg og Damp forgaa / Jeg skal opstaa / It bedre Land at finde”.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Med deg skal da mitt legems mén
i graven lukkes inne.
Jeg skal oppreises klar og ren,
hver brist skal da forsvinne,
det gamle skal som røk forgå,
jeg opp skal stå
et bedre land å finne!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 292
Tobias Salmelid (1997), s. 413
Johan Stene (1932), s. 42

Salmen på den frie salmebloggen
Salmen Akk jammer nød, akk hjertesår i original
Kommentar til salmen på Wikipedia

Min største hjertens glede

Publisert av
Svar

Min største hjertens glede.

Salmen er skrevet av Johann Walter i 1552 og oversatt til dansk av Hans Christensen Sthen i 1578 og til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1869. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 881 med syv strofer. Salmen står plassert under det kristne håp. I 1985 utgaven finner vi salmen som nummer 842.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min største hjertens glede
det er den sommer blid,
som Gud skal selv berede
for oss til evig tid.
Ny jord og nye himler,
det kan vi vente snart,
når vi blant englevrimler
skal holde himmelfart.

Den tyske originalen er Hertzlich thut mich erfreuen die liebe Sommerzeit og salmen er opprinnelig på 34 strofer. I Landstads opprinnelige versjon ble salmen bearbeidet og gjendiktet med 10 strofer. Sthens oversettelse var på 31 strofer, mens Resen bearbeidet og forkortet salmen til til 10 strofer. De er disse som danner utgangpunktet for Landstads utgave av salmen. I Landstads reviderte salmebok finner vi imidlertid bare igjen syv strofer. Norsk Salmebok bygger delvis på denne versjonen, men har lagt til tre nye strofer i salmen som ikke finnes tidligere hos Landstad.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, Herre Krist, jeg stunder
og ser mot dagen din!
Hjelp at jeg ikke blunder
i synd og sovner inn,
men at jeg glad må vente
iblant de våknes flokk,
de som har lamper tente
og lys og olje nok!

Vi finner også flere engelske oversettelser av salmen, blant annet en av Catherine Winkworth med tittelen Now fain my joyous heart would sing. Dette er en oversettelse av strofe 1, 4, 5, 17, 33 og 34. De tre første versene av denne ble tatt inn i The English Presbyterian Psalms & Hymns i 1867.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Da skal det skje at sukket
skal byttes bort med sang,
når all den sorg er slukket
som plaget oss engang.
Da får vi lov å trede
deg nær i livets land
og takk deg med glede,
vår kjære redningsmann.

Johann Walter ble født i Kahla i Thüringen i Tyskland i 1496. Han var virket som kantor i Torgau fra 1524 og i Dresden fra 1548 til 1554. Johann Walter vendte så tilbake til Torgau hvor han fortsatte arbeidet som korleder. Han er en av de tidligste kantorene i den evangeliske kirken og mange av melodiene til Luthers salmer ble til i samarbeid med Walter.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Da vil du høyt oss hedre
hos deg i himlens hall
med alle fromme fedre
og helgner uten tall.
Da skal de ta imot oss
som sine søsken små
og prise deg som lot oss
til denne glede nå!

Johann Walter var Luthers venn og musikalske medarbeider. Sammen med Luther utgav han i 1524 de første lutherske sangsamlingene, Geystliches gesangk Buchleyn og Achtliederbuch. Etter at kurfyrste, Fredrik den Vise av Sachsen, døde i 1525, ble imidlertid kapellet oppløst. Men i Torgau opprettet borgerne i byen et musikkselskap som Walter ble leder for. Johann Walter fikk også etter hvert ansvar for undervisning i latin og religion i tillegg til posten som kantor ved latinskolen og bykantor i Torgau.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Sin brud skal Kristus smykke
og gjøre ren og fin
med edelt gyllenstykke
og frelsens hvite lin.
Da skjules skam og flekker
og finnes ikke mer,
når han sin hånd utrekker
og glad mot bruden ler.

Etter seks år i Torgau, ble Walter hoffkapellmester i Dresden. Her grunnla og ledet han det kurfyrstelige hoffkantoriet. Men fra 1554 ble Walter innvilget pensjon fra kurfyrsten og han returnerte derfor til Torgau hvor han bodde resten av sitt liv. Johann Walter døde i Torgau 24. juni 1570, 74 år gammel.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så tar han oss ved hånden
og leder oss til Gud
da lyder sang i Ånden
for Herren og hans brud.
Hva større kan vel tenkes
enn fest i himmelkor?
Å, salig den som benkes
ved dette bryllupsbord!

Min største hjertens glede er en frisk og vakker hymne, men på grunn av dens lengde er salmen bare delvis tilgjengelig i forkortet form, skriver hymnary.org. Og Johann Walther er kanskje for ettertiden mer kjent som komponist og tonesetter enn som poet og salmedikter. Salmen Min største hjertens glede vil likevel trolig leve lenge etter ham. Vi finner den publisert uavbrutt både i Wexels, Landstads salmebøker og begge utgavene av Norsk Salmebok i 1985 og 2013. Salmen tar utgangspunkt i en verdslig kjærlighetsvise, men lar sommerfesten stå som et bilde på selve bryllupsfesten hjemme i Guds fullendte rike. Det er en glede som aldri tar slutt.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Da skal vi høre Amen,
takksigelse og pris!
Da skal det være gammen
på glade englers vis!
Så lystelig de sjunger
for Lammet og hans brud,
da roper alle tunger:
”Høylovet være Gud!”

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 426-427
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 401 og 1097-1099
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 24

Salmen på Danske Salmebog Online