Daglige arkiver: november 14, 2016

Hør en lovsang høye himler

Publisert av

Hør en lovsang, høye himler.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 142 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har den som nummer 304 med to strofer. Her er tittelen Jesus, stem mitt svake hjerte. I Norsk Salmebok (2013) finner vi salmen som nummer 157.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hør en lovsang, høye himler,
lytt til sangen, englekor!
Hør en lovsang, folkevrimler,
alle som på jorden bor!
Jesus, fylt av tro og trøst,
løfter høyt i sang sin røst
før han går fra nattverdssalen
for å krysse Kedron-dalen.

Bakgrunnen for salmen er Jesu samling med apostlene i nattverdsalen kvelden før han gikk inn i Getsemanehagen. Det er med andre ord en salme som hører hjemme på ”Skjærtorsdag”. Jesus innstifter nattverden. Det er Herrens siste måltid med sine venner før han går døden i møte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus – hør vår Jesus sjunger!
Det er mer enn englesang!
Stille, alle engletunger!
Lytt til denne rene klang!
Himlens hele harmoni
settes nå i melodi
ved vår Jesu munn og hjerte
før ham døden skulle smerte.

Vi tenker vel kanskje først og fremst på bønnen, fotvaskingen, brødet og vinen når vi snakker om kvelden før det store påskedrama på Golgata. Jesus visste hva som ville komme. Han kjente til hvem som ville forråde ham. Men det ble også sunget. Jesu egen sang. Overskriften på Kingos salme var Om JEsu Lovsang. ”Tittelen refererer til at Jesus sang den store lovsangen (Hallel) sammen med disiplene ved avslutningen av påskemåltidet på skjærtorsdag”, skriver Stig Wernø Holter i en kommentar til salmen. I forbindelse med påskemåltidet ble Hallel-salmene fra Salme 113-118 i Bibelen sunget. ”Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.” (Matt 26, 30).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, du Guds apostelskare,
hvilken kjær og salig stund
da med sang du fikk besvare
sang av Jesu egen munn,
i et stort Halleluja
prise Gud for frelse fra
hint Egyptens tunge plager
og for Kanaans frydedager.

Påsken på Jesu tid ble feiret til minne om jødefolkets utgang fra Egypt. Det er ikke ofte vi finner Exodus-motivet benyttet i salmene. Flere har kalt det for det tapte motiv i kirkens salmesang. Men en bedehussang der motivet er brukt, finner vi i Da Jesus satt sjelen fri: ”Da Jesus satte sjelen fri / brøt lyset frem på livets sti / og da jeg fikk ham selv å se jeg glemte jordens sorg og ve. Halleluja min sjel er fri / Min trellestand er nå forbi / På land og hav min sak er klar / Hvor Jesus er jeg himlen har.” Her blir livet i synden sammenlignet med israelsfolkets slavekår i Egypt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvilke klare himmeltoner,
Jesus, deg på tungen lå!
Du som verdens synd forsoner,
sang da dødens ve du så!
Adam gikk av Paradis,
gråt for Herrens vredes ris,
du igjen med sang opplukker
himlens dør, og slangen sukker.

Originaltittelen er Hører til I høye Himle. Salmen ble første gang publisert i Kingos Vinterparten og kom senere med i Kingos, Pontoppidans, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen er opprinnelig på åtte strofer, men Landstads reviderte salmebok tok bare med strofe syv og åtte. Våre to nyeste salmebøker utelater strofe fire.

Vi siterer strofe fem (NoS):

At du slik med sang begynner,
full av glede, full av ro,
Herre Jesus, det forkynner
lindring for min svake tro,
at når jeg skal dødens ve
engang for mitt øye se,
jeg i deg kan trøstig blive
og i sang min død fordrive.

Til forskjell fra nyere salmebøker har også Landstads Kirkesalmebog med strofe fire. Salmeboken gjengir dermed hele salmen. Strofen går da slik i svakt normalisert form: ”Men, o søte himmelsanger / Du har vel opplatt din røst / For all verdens folk og fanger / Takket Gud for denne trøst / At de skulle frihet få / Og uti Guds rike gå / Ved ditt fengsel, død og smerte / Og ved blodet av ditt hjerte.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Jesus, stem mitt svake hjerte,
stem min tunge, sjel og ånd,
så jeg synger om din smerte,
stem meg med din egen hånd,
så din død den være må
alt hva sjelen nynner på,
og jeg dødens velde tvinger
mens jeg om din seier synger.

Salmen forteller oss noe om sangens betydning i den kristne menighet. Landstad har tatt konsekvensen av dette og plasserte salmen i et eget kapittel i salmeboken sin mellom skjærtorsdagssalmene og langfredagssalmene. Til overskrift på salmen står ”Om Jesu Lovsang”. Han oppgir melodien som Jesus, dine dype vunder. I Norsk Salmebok er tonen en melodi fra 1400-tallet gjengitt etter Louis Bourgeois fra 1551.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Syng, min sjel, og la deg høre,
om din sang har sorgens røst.
Syng, la Jesu Ånd deg røre,
om hans nådes rike trøst.
Syng så om det Jesus led,
om hans kors og kjærlighet,
syng og tro, så skal du stige
syngende til himmerike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967) s. 129
Tobias Salmelid (1997), s. 185
Vigdis Berland Øystese (2012), bd 2, s. 141-147

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

Gud er her til stede

Publisert av
Svar

Gud er her til stede.

Salmen er skrevet av den tyske salmeforfatteren Gerhard Tersteegen i 1729. Den ble oversatt til norsk av Vilhelm Sommerfelt i 1914. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 185 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 585 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud er her til stede!
La oss ham tilbede,
for hans trone ydmykt trede,
Gud er midt iblant oss!
Alt i oss skal tie,
hjertet seg til ham innvie,
sinn og sans
være hans,
senke seg hvert øye
og hvert kne seg bøye!

Vi finner også salmen i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 523 med fire strofer plassert under temaet ”Kirken og det kristne fellesskapet”. Norsk Salmebok (1985) har salmen under fanen ”Til åpning”. Salmen er en lovprisning til Gud for hans storhet og hellighet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud er her til stede!
Ham i ånd tilbede,
det er ren og salig glede.
Hellig! Hellig! Hellig!
synger englekoret,
evig toner lovsangsordet.
Gud, vår trøst,
hør vår røst!
Også vi, de ringe,
vil deg offer bringe.

Originaltittelen på tysk er Gott ist gegenwärtig. Salmen er opprinnelig på åtte strofer og regnes som Gerhard Tersteegens mest berømte salme. Johannes Kulp kaller den for ”tilbedelsens høysang”, mens Julius Smend karakteriserer salmen som ”monumental”. Salmen var ny i Landstads reviderte salmebok, mens den danske salmeboken har den som nummer 412 med syv strofer i en oversettelse av Harald Vilstrup fra 1934.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Villig vi forsaker
jordens tomme gleder,
alt som oss på avvei leder.
Vi din vei vil vandre.
Alt vårt liv skal være
deg til evig pris og ære.
Gi du meg
at jeg deg
alle mine dager
mer og mer behager.

Sangboken (1962) karakteriserer Gerhard Tersteegen som Tysklands fremste lyriker etter Luther og Gerhardt. Han inntar en betydelig plass både som forkynner, sjelesørger og salmedikter. Så mange mennesker kom til ham for å søke åndelig hjelp at det måtte bygges såkalte ”pilgrimshytter” for å ta imot alle som besøkte ham. Og som salmedikter er hans innsats betydelig. Gerhard Tersteegen har skrevet 111 salmer og hans motto for kirkesangen var at den skulle være en tilbedelse og forherligelse av Guds høye majestet, skriver Aadland.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Alt du gjennomtrenger,
la ditt lys, det rene,
med min sjel seg helt forene!
Som de minste blomster,
åpner sine skåler
for å fange solens stråler,
la meg så
stille stå
og ditt lys, det klare,
alltid det bevare!

Gerhard Tersteegen er representert med tre salmer i Norsk Salmebok (1985). I tillegg til Gott ist gegenwärtig finner vi også salmene Stem opp med glede og Kom la oss kjærlig vandre av ham. Sangboken (1962) har også Jesus som i lys regjerer av ham. Aadland nevner i tillegg to andre salmer på norsk. Det er Guds kjærlighet jeg vil tilbede og Synger for Herren og jubler. Wikipedia lister imidlertid opp ikke mindre enn 21 salmer av Gerhard Tersteegen på svensk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gi meg barnlig enfold,
samle mine tanker,
så de aldri fra deg vanker.
Gjør meg ren av hjerte,
lyset i meg skinne,
så at alt blir lyst der inne.
Søk, min sjel,
skjønnest del!
Oppad du deg heve
for i Gud å leve!

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

John Stene (1933), s. 53 og s. 146
Tobias Salmelid (1997), s. 134 og s. 394
Stig Wernø Holter (2011), bd 1, s. 428-432
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 804
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1044-1046
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 58

Gerhard Tersteegen på Wikipedia
Gerhard Tersteegen på Cyberhymnal

Salmen på Danske Salmebog Online

Nå er jeg glad og lykkelig

Publisert av
Svar

Nå er jeg glad og lykkelig.

Sangen er skrevet av den svenske læreren, predikanten og sangforfatteren Nils Frykman i 1881. Vi finner den i Sangboken fra 1968 som nummer 294 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 366 med fem strofer. Sangen står plassert under temaet “Guds omsorg, tro og tillit”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Nå er jeg glad og lykk’lig,
Min trelldom er forbi,
Nå bor jeg hos min Fader,
Min sjel ble frelst og fri
Da han meg lærte kjenne
Sin frie nådepakt,
Den grunn han har i Ordet lagt.

Sangene til Nils Frykman beskrives som enkle og folkelige. Mange av melodiene har tilknytning til kjente populærtoner. Vi finner ellers en spontan og naturlig glede i sangene som folk likte og som har beholdt popularitet helt til våre dager. De er blant annet oversatt både til dansk, norsk og engelsk. Frykman har skrevet omkring 300 åndelige sanger. Av hans mest kjente på norsk kan vi nevne Min fremtidsdag er lys og lang, Jeg skulle ei sørge jeg har jo en venn, Hvem som helst kan bli frelst, Vår store Gud gjør store under og Å glede stor som Herren gir. Ikke uten grunn har Nils Frykman fått tilnavnet ”gledens sanger”.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg ofte gikk og tenkte
På bedring, bønn og tro,
Men det ei hjertet skjenkte
Den sanne fred og ro.
Nå tenker jeg på Jesus,
Hvor ømt han elsker me,
Av kjærlighet ofret han seg.

Den svenske tittelen er Nu är jag nöjd och glader. Sangen ble publisert i Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 som nummer 264. Den er opprinnelig på syv strofer. Både tekst og melodi er ved Nils Frykman. Sangen ble oversatt til norsk i 1888. Vi finner for øvrig også sangen på engelsk som I sing with joy and gladness, my soul has found release i en oversettelse utført av E. Gustav Johnson for salmeboken The Covenant Hymnal i 1950.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om hjertet meg fordømmer
Og kjødet gjør besvær,
Den trøst jeg ikke glemmer
At Gud dog større er,
At nåden veier mer
Enn all min synd og skam, –
All pris være Jesus, Guds Lam!

Det går flere historier om denne sangen. Noen hevder at den ble skrevet av Nils Frykman etter at han ble oppsagt fra sin lærerstilling på grunn av sitt trosstandpunkt. I følge denne versjonen satt han ute i det fri og skrev den på en stol. Men det er nok ikke riktig. Nils Frykman ble aldri oppsagt. Han sa selv opp sin stilling.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Nå la kun Satan rase,
Og verden hjelpe til,
Jeg vil dem ikke frykte,
Det går som Herren vil!
Vår Frelser han har seiret,
Og seieren blir vår
Når fremad med Jesus vil går.

Nils Frykman har selv fortalt litt om bakgrunnen for sangen sin. Vi lar ham selv berette: “Den hurtiga sången «Nu är jag nöjd och glader” o.s.v. skrefts under striden med skolrådet, som hade anklagat mig, och tvo andra skollärare för villfarelse i läran och separation från kyrkan. Jag kände mig särskildt lyklig en dag under det jag satt i min gungstol ock tänkte på Guds godhet mot mig. Och då kom denne sången till, ord och melodi på samma gång.”

Vi siterer strofe fem (SaB):

Så glad jeg da vil ile
Mot Jesu åpne favn,
Og snart jeg skal få hvile
I himlens trygge havn.
Men under pilgrimsferden
Jeg her på barnevis
Vi synge til Frelserens pris.

Kilder:

Sangboken (1968)
Sangboken (1983)

Oscar Lövgren (1964), sp. 213-218
Tobias Salmelid (1997), s. 119-120
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 686-689

Nils Fykman: Mina sångers historia (1912), s. 15

Nils Frykman på Wikipedia
Nils Frykman på HymnTime

Vår store Gud gjør store under

Publisert av
Svar

Vår store Gud gjør store under.

Sangen er skrevet av Per Nordsletten i 1891. Melodien er Bedre kan jeg ikke fare eller Våkn opp å slå på dine strenger. Det er også oppgitt en norsk folketone. Sangen står plassert i Sangboken (SaB) som nummer 411 under temaet ”Kamp og seier” og er på syv strofer. Den er en fri gjendiktning som delvis bygger på verseformen og tittellinjen i Nils Frykman sin sang, Vår store Gud gör stora under.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vår store Gud gjør store under,
Det største har han gjort mot meg
Den dag han kastet mine synder
I nådehavet bakom seg,
Og meg utvalgte til sin brud,
Å du forunderlige Gud!

Per Nordsletten ble født på Lesjaskog 17. februar 1837. Faren var bonde og 17 år gammel måtte Per ta over gården. Han levde vel som ungdommer flest på den tiden. Gården var et slit og arbeidet førte bare fattigdom med seg. En kveld da Per var 21 år, ble det en forandring i Per Nordslettens liv. Han kom hjem etter et lag med kortspill og alkohol og følte at livet var tomt. Det ble til at han gikk inn i stallen og falt på kne i en tom bås. Han ba til Gud om nåde. Ikke lenge etterpå giftet Per Nordsletten seg med en troende kvinne og hjemmet deres ble et samlingssted for de andre kristne i bygden.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg fattig er og syk og såret
Fra hovedisse inntil fot,
Dog har han meg til brud utkåret
Og tvettet ren i Lammets blod.
Jeg som til helved skyldig var,
Er Jesu brud og Gud min far.

Etter seks års slit på gården, ble den solgt. Per Nordsletten ville til Amerika. Men han kom ikke lengre enn til Ålesund. Her forpaktet han en gård i tre år før han kjøpte tilbake hjemmegården og slo seg ned på Lesjaskog igjen.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Nå får jeg hvile ved hans hjerte
Og klage der all sorg og nød.
Her er så meget som gjør smerte,
Så titt i lønn min tåre fløt,
Men dette sier jeg min venn,
Og så blir all ting godt igjen.

Per Norsletten begynte å reise med Guds Ord allerede i 1860. Da var han bare 23 år gammel. Han ble tilsatt som predikant i NMS i 1868, med etter 5 år sa han opp stillingen for å reise fritt. Over alt kom det mye folk for å høre ham og Per Nordsletten kom til å stå i store vekkelser. Han ble en av de mest særpregede forkynnerne i Norge på slutten av 1800-tallet.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg ofte er i frykt og fare
Og tenker alt er selvbedrag,
Jeg synes livet ei vil svare
Som når det rett var hjertets sak.
Hvor skal jeg gå med denne nød?
Jo, ile til min Frelsers skjød.

Hjemmet til Per og Anne brant ned til grunnen i 1915. Det var ikke forsikret og de mistet alt de eide. I 1916 ble hustruen Anne syk, og Per stelte for henne til han fikk slag i 1921. Det ble noen tunge år. Men han var likevel klar til det siste når det gjaldt livet i Gud. Per Nordsletten døde 22. november 1923, 86 år gammel. En stor venneskare fulgte ham til graven. Der sang de hans egen sang: For Guds folk er hvilen tilbake.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Så lenge jeg er her på jorden,
Jeg plages daglig av min synd.
Jeg fattig var, er verre vorden,
Ser mer og mer av hjertets dynd.
Dog får jeg være Jesu brud,
Å du forunderlige Gud!

Det fortelles at Per Nordsletten en dag fikk besøk av en ung mann som ønsket å eie en sterk og sikker tro. Da sa Nordsletten: ”Si meg en ting, hvis du på dommens dag holder en sterk og sikker tro i den ene hånden og Jesus i den andre hånden, hvilken hånd tror du da ville berge deg?” Jeg ville tro at det er ikke så vanskelig å komme frem til det riktige svaret. En frelsende tro er ikke nødvendigvis en sterk tro, men det er en tro som er rettet mot Jesus. Og den som i tro vender seg til Frelseren, om troen aldri er så svak, skal bli frelst.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Min kjære Gud, du meg bevare
I ydmykhet for hver en dag!
For foten ligger mang en snare,
Og fienden slår slag på slag,
Å gjem meg, bær meg i ditt skjød,
Så tro jeg blir deg til min død!

Bruden er et kjent motiv i mange salmer og sanger. Vi finner den flere steder i Skriften og kanskje spesielt i Johannes Åpenbaring. Og Per Nordsletten har benyttet brudemotivet både i åpningen og i avslutningen av sin sang. Vi er utvalgt av Gud til å være Jesu brud. Festen i himmelen blir sammenlignet med et bryllup. Da skal bruden få møte sin brudgom, Jesus Kristus selv, og få se ham ansikt til ansikt. Det blir en forunderlig dag.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Og når jeg hjemme står for tronen,
Min brudgoms ansikt skue får,
Når han meg rekker seierskronen,
Og jeg med fryd min harpe slår,
Da skal jeg evig synge ut:
Å du forunderlige Gud!

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 295-296 og 425
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 514-518

Per Nordsletten på Den frie norske salmesiden