Kategoriarkiv: Salmebloggeren

Den tanke er så skjønn

Publisert av
Svar

Den tanke er så skjønn.

Hymnen er skrevet av den amerikanske poeten og salmedikteren Phoebe Cary i 1852. Vi finner den som i salmeboken Hymns for Worship Revised som nummer 625. Tekst og melodi er også gjengitt på nettstedet CyberHymnal undet tittelen One Sweetly Solemn Thought med seks strofer. Sangen er til dels oversatt og fritt gjendiktet av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Den tanke er så skjønn,
og kommer gang på gang.
Jeg nærmere hjemmet er i dag,
og tiden blir ei lang.

Sangen var en av favorittsangene til evangelist Dwight L. Moody og ble gjort udødelig gjennom Moody/Sankey vekkelsene i England på slutten av 1800-tallet. Men vi finner ikke sangen i noen av dagens norske sang- og salmebøker. På svensk er den imdlertid kjent som Hur ljuvligt mången gång. Det finnes også en færøysk utgave av sangen med tittelen Hvør sæl tó mangan er. En eldre norsk versjon av sangen har tittelen Hver dag en tanke gjør meg salig, men bygger trolig på et annet versemål enn originalen. Det samme er tilfellet med en dansk utgave.

Vi siterer strofe to (LeH):

Nærmer’ min Faders hus,
der er min bolig kjær
Nærmer’ i dag, den trone så hvit,
snart jeg der hjemme er.

Det finnes to alternative toner til denne sangen. Melodien Dulce Domum av Robert S. Ambrose fra 1876 bygger på en versjon med fire verselinjer, mens Nearer My Home av Philip Phillips trolig er en utgave med åtte verselinjer der den siste delen fungerer som et refreng til sangen. Siden sangen opprinnelig også har et litt haltende versemål, så jeg diktet den om med metrum 6-6-9-6 til melodien Dulce Domum.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Nærmere livsens land,
lempes den bør jeg har.
Snart jeg det tunge kors her blit kvitt,
kronen av Gud mottar.

Alice og Phoebe Cary var egentlig to skrivende søstre. Begge to var aktive fra midten av det nittende århundret. Alice ble født i Mount Healthy i Ohio 20. april 1820 og Phoebe 4. september 1824. Caryfamilien tjente til livets opphold gjennom det som gården ga dem. Oppveksten var fattigslig med mye hardt arbeid. Det var også dårlig med skolegang og det fantes lite av bøker i hjemmet. Men deres mor oppmuntret Alice og Phoebe til skrive og lærte døtrene det mest grunnleggende av lyrikken. Etter hennes død i 1835, nektet imidlertid deres nye stemor dem fra å bruke lys når de skulle lese og trodde hun ved det gjorde dem en velgjerning. Men etter stemorens død i 1837, gjenopptok de to kvinnene imidlertid sine litterære aktiviteter igjen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Om veien her er mørk,
og gjennom svarte natt.
Krysser jeg dype og mørke strøm,
så er du lys, min skatt.

Allerede i 1838 publiserte Alice et av hennes dikt i en Cincinnati avis. 11 år senere utga Alice og Phoebe sammen i 1849 diktsamlingen Poems of Alice and Phoebe Cary. Arbeidet fikk gode kritikker og de fikk 100 dollar i honorar for diktene. Dette var såpass mye penger at de to kvinnne pakket sine eiendeler og flyttet til New York City hvor de fortsatte arbeidet med å skrive. Til å begynne med var det vanskelig, men etter hvert fikk de litt penger så de kunne leve av sin lyrikk. Poesien deres og andre arbeider ble publisert både i ledende magasiner og i bøker. Alice var den mest produktive av dem, men det var Poebe’s arbeider som oftest fikk de beste kritikkene. Søstrene ble også på denne tiden aktive deltagere i New York’s sosiale liv. De var medlemmer av Women’s Rights Movement og Alice ble president i Sorosis som var den første kvinneklubben i USA.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Gud du min tilflukt er,
tenner meg med din brann.
Du lar meg ei alene her gå,
sist gjennom dødens vann.

Alice og Phoebe Cary tilbrakte 1850 årene og 1860 årene i New York. Men Alice kom bare til å fungere som president i Sorosis i en kort periode. Hun ble alvorlig syk og led av store smerter. Noen kilder oppgir at hun fikk tuberkulose, andre sier at hun ble invalid. Gjennom disse årene var det Phoebe som måtte fungere som hjemmeværende pleier og omsorgsperson for Alice. Hun døde i New York City 12. februar 1871 etter lang tids sykdom. Phoebe som var utmattet av alle årene hun måtte ta seg av Alice, døde av malaria i Newport på Rhode Island 31. juli 1871. Phoebe håpte at klimaet i Newport ville hjelpe henne til å gjenvinne helsen, men hun bukket selv under bare fem måneder etter sin søster. Noen kilder oppgir at Phoebe døde av hepatitt. CyberHymnal forteller en historie om hvordan to medlemmmer av et lokalt pokerlag i Macao ble frelst gjennom denne sangen.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Vokt min fot der jeg går,
snubler ei der jeg bor.
For jeg er nærmere himlen nå,
nærmere enn jeg tror.

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 363-364, 969

Phoebe Cary på Wikipedia
One Sweetly Solemn Thought på CyberHymnal

Skjønneste hvilens dal

Publisert av
Svar

Skjønneste hvilens dal.

Dette er en kjent sang skrevet av den blinde forfatteren Fanny Crosby i 1868. På engelsk heter salmen Beautiful Vale of Rest. Vi vet ikke med sikkerhet hvor hun har hentet uttrykket «vale of rest» fra. Men «vale» er en poetisk form av ordet «valley» og tittelen på den norske oversettelsen er derfor blitt Skjønneste hvilens dal. Salmen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007. Jeg siterer min egen oversettelse med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Min sjel i glede lengter dit,
skjønneste hvilens dal.
Mitt hjem der over havets brus,
skjønneste hvilens dal.
Med lengt din pris få synge der,
i jubel ved din stille bredd.
Hvor sorg og pine er ei mer,
lykkelig hvilens dal.

Uttrykket «Vale of Rest» står ikke i noen vanlig ordbok, men det finnes likevel holdepunker som drar i en bestemt retning. Sir John Everett Millias malte i 1858 et berømt bilde som han kalte for «The Vale of Rest.» Maleriet viser to nonner på en gravlund. Den ene nonnen sitter på en sarkofag med ansiktet vendt ut av selve bildet. I fanget har hun et kors og en rosenkrans. Men selv om hendene er foldet, ser det likevel ikke ut til at hun ber. Den andre nonnen står oppreist og har en spade i hånden. Hun graver en grav. Vi ser gravstøtter i umiddelbar nærhet, men mange er skjeve og gamle. Det virker ikke som gravlunden er vedlikeholdt. Det merkelige er faktisk at kirkegården ikke minner om noen katolsk gravlund i det hele tatt. Mange har opp gjennom årene skildret bildet og tolket det. Og maleriet er ganske spesielt. Det finnes trær i bakgrunnen av bildet, men de viser bare silhuetter. Vi ser ikke detaljene. De er mørke og det virker som maleren ikke har fokus på trærne. Utenfor selve gravlunden ser vi en kirkeklokke i et tårn som trolig står på et kapell. Heller ikke denne bygningen er det fokusert på. Men klokken er fremtredende i bildet for himmelen bak er i varme farger. Vi ser gult, rødt, oransje og litt brunlig farge. Den brunlige fargen minner om en kiste i formen. Men det er lys rundt den.

Vi tar med refrenget til sangen (LeH):

Skjønneste hvilens dal,
skjønneste hvilens dal.
Min sjel med glede lengter dit,
å deilige hvilens dal.

Hva er så dette? For meg ble bildet et møte med oppstandelsen. De to nonnene skal forberede den dødes siste reise. Vedkommende blir stedt til hvile her. Men mens den ene nonnen er jordvendt, er den andre opptatt av noe annet enn det vi ser på bildet. Bakgrunnen er enda lys. Solen er i ferd med å gå ned. Men den minner oss om oppstandelsens morgen. Det er håp og lys på den andre siden av graven. Vi vet med sikkerhet at Fanny Crosby ikke har sett bildet, men hennes bestemor kan ha visst om dette maleriet eller ha kjent til den symbolske betydningen av uttrykket «vale of rest». Hun kan kanskje også ha kjent til et gravkapell med navnet «The Vale of Rest.» Uansett hva som ligger bak, så passer maleriet og gravlunden sammen som hånd i hanske. Vårt jordiske liv tar slutt ved graven, men på den andre siden, er det livets morgen. Det er et håp forbi graven. Jesus Kristus har overvunnet synden og døden. Han sonet vår synd og seiret over døden. Brodden fra denne vår siste fiende er tatt bort. Da ser vi kanskje også klarere hva Fanny Crosby synger om i sangen.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der over sky ditt gylne land,
skjønneste hvilens dal.
For ren og lys for jordisk syn,
skjønneste hvilens dal.
Ved livsens elv som renner her,
mitt hjerte trett der hvile får.
Ei lukkes der din perleport,
lykkelig hvilens dal.

Sangeren har gjort det geniale å putte på «beautiful» foran uttrykket «vale of rest.» Hvilen blir dermed noe som varer utover døden. Ikke det at vår død blir skjønn, men troen ser forbi død og grav. Det minner oss om oppstandelsens morgen. Derfor uttrykker «beautiful vale of rest» noe positivt og fremtidsrettet.

Vi siterer strofe tre (LeH):

All jordisk glans her falmer snart,
skjønneste hvilens dal.
Som morgen dugg og aften glød,
skjønneste hvilens dal.
Da, når vi ser den gylne strand,
vår Frelser kjær i løftets land.
Vi synger der i englers kor,
lykkelig hvilens dal.

«Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.» (1 Kor 15, 55-58). Bibelen taler klart om livet etter døden og de dødes oppstandelse. Når Herren kommer tilbake til vår jord, skal de døde stå opp igjen fra gravene. Og så skal vi alle bli forvandlet og ikledd uforgjengelighet. Vi leser om det i 1 Kor 15, 51-54: «Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp slukt, seieren vunnet.«

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å hvem vil bo for alltid her,
skjønneste hvilens dal.
Med fryd og ekte glede så nær,
skjønneste hvilens dal.
Og må mitt liv få bære frukt,
en krone klar få ha på der.
Og ånde frisk og lindrende luft,
lykkelig hvilens dal.

Bibelens siste bok vitner om det samme. Herren kommer tilbake. Da skal de troende få være med Herren i all evighet. Salige er de som har tvettet sine klær og gjort dem rene. De skal få gå inn gjennom himmelens port. Vi leser om det i Åp 22, 12 – 14:

«Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.«

Vi siterer strofe fire på engelsk:

O! who would dwell forever here,
Beautiful vale of rest;
With joy, unfading joy so near,
Beautiful vale of rest;
O! may I live that I may wear
A starry crown forever there,
And breathe thy sweet and balmy air,
Happy vale of rest.

Kilder:

Bibelen (1978)

Fanny Crosby på CyberHymnal
Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby: «Beautiful Vale of Rest»

Når ingen dager øyet skuer

Publisert av
Svar

Når ingen dager øyet skuer.

Salmen er skrevet av Ernst Moritz Arndt i 1818 og ble første gang trykt i samlingen Von dem Wort und dem Kirchenliede med tittelen Wenn aus dem Dunkeln ich mich sehene. Boken ble gitt ut av Ernst Moritz Arndt i 1819. Salmen er oversatt og til dels fritt gjendiktet etter den svenske utgaven av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Når ingen dager øyet skuer,
Og sorgens natt vil ei ta slutt,
Når intet håp ser lysnings luer
Og hjertets tro vil slukne ut,
Når ingen tenker på mitt vel,
Hvor finnes hvile for min sjel?

Vi finner salmen i en rekke svenske salmebøker. 1819-års psalmbok gjengir salmen som nummer 597 med fem strofer, mens 1937-års psalmbok har den som nummer 378. I begge salmebøkene er tittelen När ingen dager ögat skådar. I 1986-års psalmbok står salmen som nummer 270 med tittelen När ingen ljusning alls jag finner. Svenske salmebøker har eller tre salmer av Ernst Moritz Arndt, mens den danske salmeboken kun har en salme av ham. Ernst Moritz Arndt er kjent i Tyskland både som poet, politiker, professor og salmedikter. Han ble æret med et eget frimerke på 200 årsdagen for hans fødsel i 1969.

Vi siterer strofe to (LeH):

Du, Jesus, er den faste borgen,
Du er min trøst, min frelsesgrunn,
Min hjelp i tvilen og i sorgen,
Du er min ro i stormens stund,
Min nådesbrønn, min helseflod,
Min frelser og min konge god.

Salmen ble oversatt til svensk av Johan Alfred Eklund i 1911 og tatt inn i tillegget til 1819-års psalmbok i 1921. Mens denne salmeboken plasserte salmen under rubrikken ”Troslivet hos den enskilda människan” hadde 1937-års psalmbok den under «Trons prövning under frestelser och lidanden». 1968-års psalmbok har plassert salmen under overskriften «Vaksamhet – kamp – prövning».

Vi siterer strofe tre (LeH):

For sorgfull sjel en venn, den beste,
I plagfullt hus du trøster meg,
Du sanne sol på himlens feste,
Blant lys er ingen klar som deg,
Du sannhet uten svik og skam,
Guds Ord, Guds bilde, rene lam!

Gud har omsorg for oss og trøster oss i all vår nød. Det kan ikke være lett å se i sorgens stund. Men han er der og Bibelen taler klart om at Gud alltid er nær oss selv når vi føler han er langt borte. Han er lys i mørke og trøst i stormens stund.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Ei bredden, lengden, dypet, høyden
Din kjærlighet ei måles kan.
Du gleder meg i englefryden,
Når bedring gjør en syndig mann.
Og nåden for all tid består
Og mektig gjennom verden går.

Guds kjærlighet er uendelig og grenseløs. Det forteller også Bibelen oss: ”Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden.” (Ef 3, 17-18). Det samme finner vi i Salmenes Bok: ”Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.» Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset. For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.” (Salme 139, 1-14)

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hvor dypt enn mørket her må være,
Det gryr enn morgen dog til sist,
Da du deg selv skal åpenbare,
Du livets lys, å Jesu Krist.
Igjennom natten skyggedal
Du leder meg til livsens sal.

Kilder:

Bibelen (2005)
1819 års psalmbok (1930)

Tobias Salmelid (1997), s. 19
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 119-120

Ernst Moritz Arndt på Wikipedia

Min hyrde du meg svake bær

Publisert av
Svar

Min hyrde, du meg svake bær.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Joachim Neander og vi finner den i Gesangbuch der Evangelischen Brüdergemeinen som nummer 378 med en strofe. Den tyske tittelen er Du bist der Hirt, der Schwache trägt og salmen ble til dels fritt oversatt og gjendiktet av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofen på norsk (LeH):

Min hyrde, du meg svake bær,
til deg jeg vil meg lene,
du legen er som står meg nær,
velsigner meg alene.
Jeg syk og svak i nød ber deg,
å kom, forbind og leg du meg,
din omsorg meg forlene.

Hyrdemotivet går ofte igjen i norsk, dansk og tysk salmediktning. Det gjenfinnes ganske sikkert også i mange andre lands salmeskatt. Og det er kanskje heller ikke så underlig. Bibelen bruker ofte hyrdemotivet og i Johannesevangeliet kaller Jesus seg selv for den gode hyrde. I Salmenes Bok står det også sentralt og ikke minst denne boken har både vært sunget og selv vært utgangspunkt for salmediktning gjennom alle tider.

Vi siterer strofen på tysk:

Du bist der Hirt, der Schwache trägt,
auf dich will ich mich legen;
du bist der Arzt, der Krante pflegt:
erquicke mich mit Segen!
ich bin in Wahrheit schwach und stech:
ach komm, verbind und heile mich
und pflege den Elenden !

Kilder:

Gesangbuch der Evangelischen Brüdergemeinen

En nådedag går atter ned

Publisert av

En nådedag går atter ned.

Salmen er skrevet av Christoph Friedrich Neander og oversatt til svensk som Så går en dag än från vår tid. På norsk finner vi den i to versjoner på nynorsk. Det er Ein nådedag går atter ned og Så går ein dag enn frå vår tid i en oversettelse av Trygve Bjerkrheim fra 1952. Denne siste utgaven står i Sangboken som nummer 803 med fire strofer. Sangboken fra 1933 har sangen som nummer 672 med tittelen Ein nådedag går atter ned. Vi finner ellers salmen i en rekke svenske salmebøker, blant annet i 1819 års psalmbok og i 1937 års psalmbok. Salmen er oversatt til bokmål fra svensk av Salmebloggeren (LeH) i 2013. Strofe en er ellers fritt gjendiktet til norsk i 2017, men vi har beholdt den første verselinjen fra den siste nynorskversjonen. Norsk Salmebok har for øvrig salmen på svensk og lulesamisk som nummer 811 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

En nådedag går atter ned,
og lyset svinner bort,
og enn en natt med Herrens fred
av Gud det alt er gjort.

Så går en dag än från vår tid er en aftensalme av Christoph Friedrich Neander, trolig fra 1766. Salmen ble oversatt til svensk av Johan Olof Wallin i 1814. Melodien er ved Adam Krieger fra 1667. Salmen kan også synges til en tone av Johann Størl fra 1710. Vi finner ellers salmen både i 1819 års psalmbok og i 1937 års psalmbok som nummer 434. Salmen er trolig delvis en bearbeidelse og delvis en oversettelse av en salme av den tyske advokaten og salmedikteren Johann Friedrich Herzog fra 1680. 1986 års salmebok har salmen som nummer 188.

Vi siterer strofe to (LeH):

Men du forbliver den du var,
o Herre, nådefull,
men natt og dag som her jeg har,
er skjult i jordens muld.

Forfatteren Astrid Lindgren forteller at hennes foreldre i Småland sang salmen ved kveldsleiet hver eneste dag. Og den svenske forfatteren Lars Jonas Holger Gardell benyttet salmeteksten i tittelen på romanen Så går en dag ifrån vårt liv och kommer aldrig åter fra 1998.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg trygt hos deg får gjemme meg,
når solen fra oss flyr,
med glede vil jeg prise deg
når dagen atter gryr.

Christoph Friedrich Neander ble født i Eckau sør for Riga i Latvia 28. desember 1723. Etter å ha studert teologi i Halle, ble Neander huslærer i Latvia. Han ble ordinert til prest i Kabillen i 1751 og har fra 1756 jobbet som pastor i Grenzhof og i Kuckern. Fra 1775 var han prost i bispedømmet Doblenschen, men han oppnådde aldri å bli biskop. I tillegg til sin prestegjerning i Kurland, oversatte og diktet Neander salmer på latvisk. Christoph Friedrich Neander døde i Grenzhof nær Heidelberg, 9. juli 1802.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Men om det stille dødens bud
i denne natt meg når,
det er min trøst å kjære Gud,
jeg dør, men til deg går.

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 474, 1023

Salmeteksten på svenske Wikisource
Christoph Friedrich Neander på Wikipedia

O kjærlighet som slipper ei

Publisert av
Svar

O kjærlighet som slipper ei.
.
Salmen er skrevet av den skotske presten og salmedikteren George Matheson i1 1882. Vi finner den på engelsk publisert på nettstedet CyberHymnal som O love that will not let me og med fire strofer. Salmen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

O kjærlighet som slipper ei
i deg min trette sjel får fred,
mitt liv, mitt alt jeg gir til deg,
i nådens hav det senker seg,
til himlen meg bered.

Matheson forteller selv hvordan salmen ble til: ”Min hymne ble komponert i prestegården i Argyllshire i Skottland om kvelden den 6. juni 1882, da jeg var 40 år gammel. Jeg var alene i prestegården på den tiden. Det var på kvelden for min søsters bryllup og resten av familien overnattet i Glasgow. Noe skjedde med meg, som bare er kjent av meg selv, og som forårsaket alvorlige mentale plager. Salmen er en frukt av disse lidelser. Det er det raskeste arbeid jeg noen gang har utført i mitt liv. Jeg har inntrykk av at den nesten ble diktert meg av en stemme i stedet for at jeg utarbeidet salmen selv. Jeg er helt sikker på at hele arbeidet var ferdig på fem minutter. Og jeg er like sikker på at den aldri fra min hånd har blitt retusjert eller rettet på.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Ditt lys på veien meg tilbys,
min egen fakkel slukner snart,
men strålen ifra himmellys,
som solskinn er i jordens gys,
den tenner håpet klart.

George Matheson ble født i Glasgow i Skottland 27. mars 1842. Han hadde dårlig syn fra fødselen av og det ble gradvis forverret til han var nesten helt blind. Men Matheson hadde gode evner og hans søstre lærte ham både latin, gresk og hebraisk slik at han kunne studere. George Matheson ble uteksaminert ved University of Edinburgh i 1862 og ble deretter prest i Church of Scotland. Han var pastor i Argyllshire i 18 år og fra 1886 var Matheson pastor i St. Bernard-kirken i Edinburgh hvor han gjorde tjeneste i 13 år. Han benyttet de resterende årene av livet sitt på litterær innsats. George Matheson døde i Edinburgh i Skottland 28. august 1906 og ligger begravet i Glasgow.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg glede i min smerte ser,
ei hjertet lukkes for deg kan,
igjennom tåreflod jeg ber
at løftets bue slik beter
jeg skuer Kanans land.

Dette er en salme om vårt kristne håp. George Matheson skriver om Guds kjærlighets lys som skinner som solen i jordens mørke. Den løfter salmisten opp og gir ham håp på tross av tårer, smerter og trengsler. På den andre siden av død og grav skuer han Kanans land og Guds evige, nye morgen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Du løfter hodet som falt ned,
jeg aldri bort fra deg kan fly,
all jordens glans i støvets sted,
jeg legger ned ved korsets tre,
din evig morgen ny.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 270
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 349-350
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 572-573

George Matheson på Wikipedia
George Matheson på CyberHymnal

Som krystall klar

Publisert av
Svar

Som krystall klar er livsens strøm.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren John Mason og publisert i samlingen Songs of Praise i 1683. Den ble senere noe bearbeidet og tilpasset av John Keble. Vi finner salmen på engelsk som A living stream, as crystal clear med syv vers. Strofe 1, 2, 4 og syv ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Som krystall klar er livsens strøm,
fra tronen Jesus Krist.
Fra Gud og Lammet veller ut,
som Herren har oss vist.

John Mason ble født i Irchester i Northamptonshire i 1645. Han var sønn av en dissenterprest og bestefar til den berømte presten og salmedikteren John Mason Neale som også ble kalt opp etter ham. Mason fikk sin utdannelse ved Strixton School i Northants og ved Clare Hall i Cambridge. Etter at han tok en M.A. grad, ble Mason hjelpeprest til sognepresten i Isham og i 1668 sogneprest i Stantonbury i Bucks. Vel fem år senere ble han utnevnt til sogneprest i Water-Stratford. John Mason døde i Water Stratford i Buckinghamshire i 1694, 49 år gammel.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den strøm er vann fra Paradis,
og fulgt av englesang.
En dråpe dyr i hjertet inn,
som vårens kildevang.

Under tiden i Buckinghamshire fullførte han verket Spiritual Songs, or The Songs of Praise to Almighty God upon Several Occasions som inneholder hans parafraser over Salomos høysang og diktsyklusen Dives and Lazarus. Dette verket kom i hele 20 utgaver. Utgivelsen inneholder seks Penitential Cries av Mason. Hans salmer ble trolig brukt i offentlige gudstjenester og er i så fall blant de tidligste hymner som har vært i bruk i The Church of England.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Hva intet øye her har sett,
og intet øre hørt.
Vi venter på hva er beredt,
for snart vi hjem er ført.

HymnTime skriver at utgangen av livet til John Mason var ganske oppsiktsvekkende. En kveld, omtrent en måned før Mason døde, hadde han et syn hvor han så Jesus iført en strålende krone og med et uendelig majestetisk blikk i sitt ansikt. Ut fra denne visjonen holdt Mason en preken som ble kalt The Midnight Cry. Her proklamerte han Jesu Kristi snarlige gjenkomst. Det ble satt ut rykter om at dette ville skje på selveste Water Stratford. Store folkemengder samlet seg der også fra omkringliggende landsbyer. Møbler og stoler ble satt ut og det var fullt av folk på hvert eneste hjørne i landsbyen. Det utspant seg voldsomme scener. Mason vitnet om at han hadde sett Herren og at det var tid for nasjonen å møte ham. De kristne burde sørge for å holde sine lamper tent. Men spenningen hadde knapt nok stilnet før John Mason plutselig falt om og døde. Aanestad hevder imidlertid at prekenen ble holdt i 1690 og ikke i 1694. John Masons siste ord var: ”I am full of loving kindness of the Lord.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

All pris til Faderen vi gir,
Guds Lam for synd ble sendt,
Ved Ånden våre hjerter blir,
mot himlen salig vendt.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 344-345

John Mason på HymnTime
Salmen hans på HymnTime

Melodien til salmen

Mi sjelesol min Frelsar kjær

Publisert av
Svar

Mi sjelesol, min Frelsar kjær.

Sangen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren John Keble i 1820. Den engelske originaltittelen er Sun of my soul, thou Savior dear. Sangen ble oversatt til norsk av biskop Karl Martinussen og vi finner den i sangboken Syng for Herren som nummer 859 med seks strofer i en eldre utgave fra 1939. Strofe en, fem og seks er fritt oversatt og delvis gjendiktet fra engelsk og bokmål til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Mi sjelesol, min Frelsar kjær,
det er ei natt, når du er nær.
Og må ei sky deg løyne få,
så her din tenar ei kan sjå.

Bokmålstittelen er Min sjelesol, min Frelser kjær. Men salmen er også kjent som Du er min sol min Frelser kjær. Den regnes som en av de vakreste kveldssalmene som noen gang er skrevet i den engelskspråklige verden.

Vi siterer strofe en (engelsk):

Sun of my soul, Thou Savior dear,
It is not night if Thou be near;
Oh, may no earthborn cloud arise
To hide Thee from Thy servant’s eyes.

John Keble ble født i Fairford i Gloucester 25. april 1792. Han studerte ved Universitetet i Oxford og ble ordinert til prest i den anglikanske kirken i 1816. Fra 1831 til 1841 var John Keble professor i poesi ved Oxford universitet. På samme tid ble han i 1833 utnevnt til kapellan i Hursley i Hampshire og fra 1836 som sogneprest samme sted. Denne stillingen hadde John Keble livet ut. Under et opphold i Cornwall ble Keble rammet av en lammelse og han døde under et rekonvalesensopphold i Bournemouth 29. mars 1866.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kvar sjuk og fattig du sjå til,
og signa alle som du vil.
Ver med den syrjande i kveld,
som spedbornet det slumrar lell.

John Keble blir regnet som en av Oxfordbevegelsens ledende og mest innflytelsesrike menn (Aanestad). Gjennom sin dype fromhet og edle karakter, ble Keble den første lederen for denne bevegelsen. Sammen med kollegene John Henry Newman og Edward Pusey ble han et ledende lys i Oxfordbevegelsen. Men John Keble var trofast mot den anglikanske kirken og fulgte ikke Newman inn i den romersk-katolske kirken. Keble har blant annet utgitt verkene The Christian Year, Lyra Innocentium og Life of Wilson, Bishop of Sodor and Man. Etter hans død kom også utgivelsene Letters of Spiritual Counsel og 12 volumes of Parish Sermons.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ditt andlets ljos oss leia skal,
ved dag og natt mot himmelhall.
Ditt djupe hav av kjærleik stor,
er ævleg sæle her på jord.

Kilder:

Sangboken (1939)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 14-15

John Keble på Runeberg
John Keble på Wikipedia

Du kongers konge og min Gud

Publisert av
Svar

Du kongers konge og min Gud.

Salmen er skrevet av den finske dikteren, professoren og salmeforfatteren Julius Leopold Fredrik Krohn i 1869. Vi finner salmen i den finske salmeboken som nummer 580 og i den svenskfinske salmeboken som nummer 548 med syv strofer. Den svenske tittelen er O konungarnas konung Gud, mens salmen på finsk heter Oi kuningasten kuningas. De fire første og de to siste strofene ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Du kongers konge og min Gud,
som styrer verden med ditt bud,
i nåde vend til dette land
ditt faders blikk, din allmakt hand.

Julius Leopold Fredrik Krohn ble født i Viborg 19. februar 1835. Han er ellers kjent både som litteraturviter, folklorist, oversetter, komponist og professor i finsk språk og litteratur ved Helsingfors Universitet fra 1885-1888. Krohn var en av pionerforskerne i finsk litteratur og folkediktning. Han har også oversatt en rekke litterære verker til finsk. Julius Leopold Fredrik Krohn døde i forholdsvis ung alder i en tragisk drukningsulykke i Viborgbukten 28. august 1888.

Vi siterer strofe to (LeH):

Vi er et lite folk på jord
og styrken den er ikke stor.
Hva har den største utført her,
om du hans styrke ikke er.

Julius Krohns foreldre var velstående tyskere som hadde bosatt seg i Finland, skriver Aanestad. Hans morsmål var derfor opprinnelig tysk. Krohn fikk sin første utdannelse ved Viborgs gymnas og språket var her, som i alle andre gymnas på den tiden, svensk. Her ble han grepet av den finske nasjonalismen. Julius Leopold Fredrik Krohn lærte seg finsk og ble både som student og senere som universitetslærer en foregangsmann for den finske bevegelsen, skriver Aanestad videre.

Vi siterer strofe tre (LeH):

All jordens storhet, styrke, makt
er kun som støv deg underlagt,
Det som er høyt seg bøye må,
det svakeste sin ære få.

Krohn vakte stor beundring med sin diktning. Hans forbilder var Runeberg, Topelius, H.C. Andersen og de tyske romantikerne. Krohn har således oversatt mange av Johan Ludvig Runberges arbeider til finsk. Men ofte skrev han under pseudonym. Både oversettelsen av Sir Walter Scott’s noveller fra engelsk til finsk og verket Mansikoita ja mustikoita ble publisert under forfatternavnet Suonio. Flere forskere er også av den mening at det egentlig er Julius Leopold Fredrik Krohn som har skrevet teksten til den finske nasjonalsangen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Ja, ofte velger du jo så
til dine redskap kun de små,
og la det vises hva du har
så all din makt blir åpenbar.

Nest etter Elias Lønnrot regnes Julius Leopold Fredrik Krohn som den fremste finsktalende salmebokbearbeider og salmedikter i det 19. århundret. Og Krohn kom også, etter det første finske kirkemøtet i 1876, til å få en sentral rolle i revisjonen av den gamle finske salmeboken. Resultatet av arbeidet ble en ny salmebok som var i bruk i Finland helt frem til 1938.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Å Herre, hør oss når vi ber
at du i nåde til oss ser.
Ei storhet søker vi og prakt
og heller ikke rikdom, makt.

I likhet med Lønnrot har Krohn skrevet flere gode salmer. Men det er Oi kuningasten kuningas som regnes som hans beste. Denne vakre salmen med den ydmyke forbønnen for land og folk ble snart kjent og kjær og sunget viden omkring i landet. Vi har ellers 8 originale salmer, 48 oversettelser og 100 bearbeidelser av salmer etter Julius Leopold Fredrik Krohn. En eldre norsk oversettelse av salmen vår er O Kongers Konge, store Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Men la vårt folk få tjene deg,
på dine verk bestrebe seg,
og hjelp oss, Herre, så vi får
av deg bli ledet hvor vi går.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 166-167

Svensk-finsk salmebok
Julius Leopold Fredrik Krohn på Wikipedia

Lys her inn milde skinn

Publisert av
Svar

Lys her inn, milde skinn.

Salmen er skrevet av den tyske prestekonen og salmedikteren Marie Schmalenbach Holtrup. Originaltittelen er Brich herein, süsser Schein og salmen er oversatt til engelsk som Rend Our Night Holy Light. Den norske utgaven er ved Anders Hovden fra 1940. Vi finner blant annet salmen i Sangboken fra 1962 som nummer 39 med fire strofer. Tittelen på nynorsk er Lys herinn milde skinn. En eldre utgave gjengir salmen som Lys her inn ljuve skin. Salmen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2013 og bygger delvis på originalen og den gamle norske versjonen av salmen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Lys her inn
milde skinn
salig evighet!
Å gi oss lys i våre liv
og våre ben du kraften giv
sjelens salighet!

Marie Holtrup ble født i Vlotho 23. juni 1835. Faren hennes var prest og Marie ble i 1858 selv gift med presten Theodor Schmalenbach. Han var en av Tysklands største vekkelsespredikanter og virket i en årrekke som prest i Minden før han ble kalt til superintendent i Mennighüffen.

Vi siterer strofe to (LeH):

Daglig strid
all vår tid
helt til kvelden er.
Angsten ser vi klart i øye
knuste hjerter kan ei føye
kald er vinden her.

Marie Schmalenbach Holtrup snakket meget bra engelsk og hadde god kjennskap både til fransk og latin. Etter at hun ble ferdig med sine studier, bodde hun våren 1853 noen måneder i Hamburg hos sin tante og onkel på morssiden. Familien var ganske velstående og leide en engelsklærer til niesen hennes og Marie Holtrup fikk også på denne tiden en innføring i det kulturelle livet i byen. I 1854 ble Marie sendt til Lübbecke for å lære ledelse av en borgerlig husholdning. Hun ble gift med Theodor Schmalenbach i 1857. De kom til å bo i Minden fra 1863 og i Mennighüffen frem til Theodors død i 1901. Marie Schmalenbach Holtrup var enke i 23 år og døde 10. mars 1924, nær 89 år gammel.

Vi siterer strrofe tre (LeH):

Jesus Krist
det er visst
du er liv og lys.
Å løft vårt blikk så vi kan be
og dine grønne enger se
i nåde tilbys.

Marie var syk og svakelig i mange år. I hele 25 år led hun av en nervesykdom som i perioder gjorde livet hennes svært vanskelig. Enda vanskeligere ble det for henne da hennes mann fikk en uhelbredelig hjernesykdom. Han døde av denne etter store lidelser. Sammen hadde de fem barn. Evighetssalmen Lys her inn milde skinn ble trykt opp i Tropfen aus dem Wüsstenquell og bærer tydelige preg av de tunge opplevelsene etter mannens død. Maries gravstein bærer inskripsjonen fra tredje strofen av salmen hennes: ”Jesus Christ / du nur bist / unsrer Hoffnung Licht / Stell uns vor und laß uns schauen / jene immer grünen Auen / die dein Wort verspricht.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

Evighet
lys av lys
du er kjærlighet!
La det lille tykkes mindre
og de store større tindre
salig evighet!

Kilder:

Sangboken (1962)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 311 og sp. 859-860

Marie Schmalenbach på Wikipeida
Marie Schmalenbach i Westfälisches Lexikon