Kategoriarkiv: Salmebloggeren

Den som beder han får står det skrevet

Publisert av
Svar

Den som beder han får står det skrevet.

Sangen er skrevet av den svenske evangelisten og sangforfatteren Rut Maria Johansson. Vi finner den i sangboken Trons Segrar fra 1922 under signaturen Rutan. Sangen ble blant annet også tatt inn i Andliga Sånger fra 1936 som nummer 248 og i Förbundstoner fra 1957 som nummer 422. Strofe en, to, tre og seks ble oversatt til norsk i av Salmebloggeren (LeH) 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Den som beder han får, står det skrevet.
Tenk hvilket salig og trøstefullt ord!
Likt en kilde i ørknen er blevet
For Guds tørstende hjord.

Rut Maria Johansson ble født Åseda i Kronobergs län 8. desember 1893. Hun fikk en kristen oppdragelse og kom tidlig frem et bevisst liv med Gud. Allerede som 14 åring begynte Johansson å arbeide i søndagsskolen og da hun var 17 gjennomgikk hun et bibelkurs på Ørebro. I 1914 tok Rut Johansson et evangelistkurs ved Helgelseförbundet og virket så i en god del år som evangelist i Åseda. Rut Maria Johansson døde 5. november 1929, nær 36 år gammel.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den som beder han får, står det skrevet.
Tenk hvilket salig og trøstefullt ord!
Likt en kilde i ørknen er blevet
For Guds tørstende hjord.

Store deler av sitt liv slet Rut Maria Johansson med en dårlig helse. Vinteren 1918-1919 ble hun angrepet av spanskesyken som herjet over store deler av Europa og krevde mange menneskeliv. Hennes liv var i ytterste fare, men levende tro og et sterkt ønske om å bli helbredet etter bibelordet i Jakob 5, 14, førte til at hun fikk enda 11 år lagt til sitt unge liv. På mange måter minner Johanssons liv om Emil Gustafson som også var hennes lærer: ”Begge hadde å kjempe med et skrøpelig legeme og en skral helse”, skriver Oscar Lövgren.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Den som beder han får, tenk så enkelt!
La oss ta det kun slik som det står.
Kom du skeptiske, tvilende hjerte!
Du får hjelp når til Jesus du går.

Rut Maria Johanssons arbeidsdag var kort, men rikt velsignet, skriver Aanestad. Hun var levende opptatt av at også andre mennesker måtte få møte Herren. Og vi har en rekke sanger fra hennes hånd. Kjent er både Vad är att tro, Jag vet på vem jag tror og Den som beder han får står det skrivet. De fleste sangene hennes ble tatt med i samlingen Snödroppar som kom ut i hennes dødsår i 1929. Rut Maria Johanssons siste ord på denne jorden var: ”Han lever, han lever. Amen, amen!” Salig er den som får dø i troen på sin frelser.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Den som beder han får, å min Jesus,
kun det ene av deg jeg begjær,
å få eie en plass ved ditt hjerte
og for evig å være deg nær.

Kilder:

Snödroppar (1929), s. 22
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1110

Om sangen på nettsiden runeberg.org
Om Den som beder han får står det skrivet

Hvem kan tørke sorgens tårer

Publisert av
Svar

Hvem kan tørke sorgens tårer.

Sangen er skrevet av den svenske sangforfatteren og frelsesoffiseren John Appelberg i 1893. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 59 med fire strofer og et refreng. Originalen på svensk er Vem kan läka hjärtesåren. Det er flere norske oversettelser av sangen, men den beste er trolig utført av Bernhard Fjærestrand. Men da teksten fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, har Salmebloggeren (LeH) oversatt den til norsk fra svensk i 2017. Den er bare ment som en illustrasjon. Metodistenes Salmebok har sangen som nummer 281 med tittelen Hvem kan lindre alle smerter i en noe bearbeidet form. Sangen finnes ellers på norsk som og Hvem kan tørre alle tårer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hvem kan såret hjerte lege,
løse syndens hårde bånd,
meg i sorgen vederkvege
tørke tårer med sin hånd?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

Haakon Dahlstrøm forteller at sangen ble skrevet like etter at John Appelberg ble ansatt ved Frelsesarmeens hovedkontor i Stockholm i 1892. Han skulle bli en av de fremste poetene som Frelsesarmeen i Sverige har fostret og Appelberg er således kjent i Sverige for å ha skrevet en rekke sanger. Hvem kan tørke sorgens tårer er den som er mest kjent i Norge. Den er noe modernisert i nyere utgaver av Frelsesarmeens sangbok.

Vi siterer strofe to (LeH):

Hvem kan meg fra fall bevare
under hverdagslivets strid?
Hvem kan selv min bønn besvare
og gi hjelp i rette tid?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

John Appelberg, eller Johan Ludvig Appelberg som han egentlig het, ble født 7. juni 1872. Han ble omvendt til Gud som 15 åring og kom til Frelsesarmeens krigsskole fra Stockholms II korps der han hadde vært frelsessoldat. Han var også korleder og ledet en rekke kor både i Sverige og Finland. John Appelberg var ellers redaktør for Frelsesarméens barnemagasin Den unge soldaten fra 1920-1937. Han har også skrevet en rekke melodier. John Appelberg døde 14. juli 1937, 65 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Hvem kan i all nød meg hjelpe,
hvem er alltid mitt forsvar
når meg fienden vil velte
og til dom meg ofte drar?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

Johan Ludvig Appelberg er ellers kjent som sangforfatter og oversetter av en rekke engelske sanger. Han skrev gjerne under signaturene «Ludvig», «J. A-g», «J-penna» og «Farbror John». John Appelberg er representert med sanger i flere svenske salmebøker og i 1986 års psalmbok finner vi ham også med et oversatt verk. Han er ellers flittig sitert med sanger i den svenske Frälsningsarméns sångbok fra 1990.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hvem kan meg i døden følge,
når jeg bud om oppbrudd får,
og når flodens kalde bølge
mørk den truer og meg slår?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

Kilder:

Frelsesarmeen sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), s. 34-26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 117 og 968

John Appelberg på Wikipedia

Teksten på svensk

Pris Herren høyt med salmer

Publisert av
Svar

Pris Herren høyt med salmer.

Salmen er skrevet av den finske læreren og salmedikteren Aukusti Waldemar Koskimies i 1897. Vi finner den i den finsk-svenske salmeboken som nummer 451 med tre strofer. Salmen ble oversatt til svensk av G. A. Alfons Takolander i 1927. Den svenske utgaven heter Ljud högt du psalm att lova. En norsk versjon er gjendiktet fra svensk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Pris Herren høyt med salmer
vår skaper og vår Gud.
Se alt det er hans gaver,
og styres med hans bud.
Til dypet når hans øye,
uendelig det går,
og fra sin himmel høye
til jordens ender blikket når.

Aukusti Waldemar Koskimies ble født i Pihlajavesi 7. januar 1865 i , var en finsk skolemann, språkviter og dikter. AV Koskimies tok examen artium i Vaasa Lyceum i 1874 og fikk en grad i Master of Arts i 1882, samt lisensiatgraden i 1891. Aukusti Waldemar Koskimies ble professor i litteratur i 1926. Som lærer utviklet Koskimies nye undervisningsmetoder både innen litteraturen og i det finske språket. Han skrev også flere dikt som ble tonesatt av Jean Sibelius. Aukusti Waldemar Koskimies døde i Helsingfors 5. juni 1929.

Vi siterer strofe to (LeH):

Han havets bølger kuer
og leder vindens gang.
Han tenner lysets luer
i vinternatten lang.
Han verner markens grøde
for frostens farlighet.
Han signer rikt vår møde,
med omsorg og med kjærlighet.

Koskimies publiserte flere viktige verk om finsk og samisk språk. I Norge er han ellers representert med salmen i salmeboken Salmer 1997. Her har han selv skrevet strofe en og to, mens hustruen, Ilta Koskimies, har forfattet strofe tre i 1923.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Deg være pris og ære
for alt som stadig du
har villet oss forære
og skjenke oss ennu!
Med hjerte som med tunge
vår pris til deg vi gi,
din godhet høyt lovsjunge,
o Herre Gud, til evig tid!

Kilder:

Salmen på svensk

Aukusti Waldemar Koskimies på Wikipedia

Det er alt langt på natten

Publisert av
Svar

Det er alt langt på natten.

Salmen er skrevet av den tyske forfatteren og salmedikteren Jochen Klepper i 1938. Den er oversatt til nynorsk av Bjarne Norheim i 1963 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 22 med fem strofer. Teksten ble revidert i 1983 i forbindelse med utgivelsen av ny norsk salmebok i 1985. Tittelen på nynorsksalmen eri Det langt på natt mun vera, men den tysk originalsalmen heter Die Nacht ist vorgedrungen. Salmen ble oversatt til bokmål av Eiving Skeie i 2005 og fikk tittelen Det er alt langt på natten. Da da de norske utgavene av salmen fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, har Salmebloggeren (LeH) gjendiktet strofe en til norsk i 2016. Teksten er bare ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det langt på natt må være
kom morgen med ditt svar.
Vår pris vi frem vil bære
til morgenstjernen klar.
Den som ved natt må gråte
vil trøstig synge med.
Til dypet i vårt hjerte
den stjernen skinner ned.

Jochen Klepper ble født i Beuthen ved Oder 22. mars 1903. Han var sønn av en luthersk prest i Schlesien. Jochen Klepper begynte å studere teologi, men gikk over til journalistikk. Etter endt studium, ble han medarbeider i den religiøse avdelingen i kringkastingen i Breslau. Han skrev også historiske romaner og hans diktning er gjennomsyret av hans dype protestantiske tro. I 1931 giftet han seg med en jødisk kvinne og ble i 1933 sparket fra sitt arbeid i Berliner Funk på grunn av dette.

Vi siterer strofe en på engelsk:

The night will soon be ending;
The dawn cannot be far.
Let songs of praise ascending
Now greet the Morning Star!
All you whom darkness frightens
With guilt or grief or pain,
God?s radiant Star now brightens
And bids you sing again.

Jochen Klepper var både journalist og historiker. Men det var den kristelige diktingen han benyttet mesteparten av tiden på, skriver Aanestad. Jochen Klepper slo igjennom som forfatter allerede i 1930 med Der Kahn der fröhlichten Leute og i 1937 kom Der Fater som var en historisk roman i to bind om Wilhelm I av Preussen. Han begynte på en tredje roman med emne fra reformasjonstiden, men fikk den aldri ferdig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Die Nacht ist vorgedrungen,
der Tag ist nicht mehr fern.
So sei nun Lob gesungen
dem hellen Morgenstern.
Auch wer zur Nacht geweinet,
der stimme froh mit ein.
Der Morgenstern bescheinet
auch deine Angst und Pein.

Salmen Die Nacht ist vorgedrungen er skrevet i Berlin etter Krystallnatten i 1938. Det går mørke skyer over Tyskland. Etter at Jochen Klepper ble oppsagt i tysk radio i 1933, fikk han seg en free-lance stilling som journalist. Det gikk heller ikke lenge før han mistet denne jobben. I september 1935 ble han sparket fra sin stilling i Ullstein Publishing House fordi han var gift med en jødisk kvinne. I salmen Die Nacht ist vorgedrungen, som ble skrevet tre år senere, skriver Jochen Klepper om den mørke natten, men han øyner fremdeles håp. Han løfter blikket mot morgenstjernen. Natten er snart over. Dagens lys er nær. Dypest sett peker han på Jesus selv. I Bibelens siste kapittel leser vi: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling.» (Joh Åp 22, 16-17). Jesus kom med lys og varme til en mørk og kald verden.

Vi siterer strofe to på engelsk:

The One whom angels tended
Comes near, a child, to serve;
Thus God, the judge offended,
Bears all our sins deserve.
The guilty need not cower
For God has reconciled
Through His redemptive power
All those who trust this child.

Jochen Kleppers mørke livsskjebne kaster lys over salmen Det langt på natt mun vera for oss. I 1929 møtte han Johanna Stein. Hun var enke og arving til et motehus i Nuremberg. Johanna hadde leiet ut et rom til Klepper i hennes romslige villa. Det var slik de ble kjent. Paret hadde felles interesser både i moter og i radioarbeid. Johanna var en assimilert jøde og det var vanlig på denne tiden. De giftet seg i en sivil seremoni i 1931 og flyttet til Berlin. Johanna Stein hadde to døtre, Brigitte og Renate, fra tidligere ekteskap. I 1932 begynte Klepper å skrive i dagboken og det er denne som gir oss innblikk i slutten av hans liv. Jochen Klepper døde i Berlin 11. desember 1942.

Vi siterer strofe to på tysk:

Dem alle Engel dienen,
wird nun ein Kind und Knecht.
Gott selber ist erschienen
zur Sühne für sein Recht.
Wer schuldig ist auf Erden,
verhüll nicht mehr sein Haupt.
Er soll errettet werden,
wenn er dem Kinde glaubt.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, ble Kleppers sosiale og private liv forandret for alltid. Men det faktum at han hadde vært medlem av det sosialdemokratiske partiet og samtidig var gift med en jøde, førte til at kan ikke kunne gjøre noen karriere i det statlige medier. Selv de privateide forlag følte seg tvunget til å la Klepper gå etter en tid. Han ble nektet å publisere noe fordi han levde i et blandet ekteskap med en jødisk kvinne.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

The earth in sure rotation
Will soon bring morning bright,
So run where God?s salvation
Glows in a stable?s light.
As old as sin?s perversion
Is mercy’s vast design:
God brings a new creation-
This child its seal and sign.

Men hovedsakelig på grunn av hans verk om Friedrich Wilhelm I av Preussen, fikk Klepper innvilget et unntak som tillot ham å jobbe som free-lance skribent og dikter. Denne romanserien var meget populær blant høytstående offiserer. Også en samling av åndelige dikt, Kyrie, traff et bredt publikum hjemme. Her finner vi blant annet adventsalmen Det langt på natt mun vera. Til mange av diktene ble det satt musikk av unge komponister i årene etter. De brukes i tyske protestantiske kirker til denne dag. Johanna bad om å bli døpt i 1938 og Renate fulgte henne i 1940. Birgitte tok en annen vei. Hun emigrerte til England via Sverige mens det fremdeles var en mulighet.

Vi siterer strofe fire på engelsk:

Yet nights will bring their sadness
And rob our hearts of peace,
And sin in all its madness
Around us may increase.
But now one Star is beaming
Whose rays have pierced the night:
God comes for our redeeming
From sin’s oppressive might.

Det blir ofte glemt at motstanden mot Hitler blant kristne i Tyskland, protestantiske og katolske, tok mange former. Klepper tilhørte den nasjonale konservative lutherske leiren, men han hadde ingen sympati med den nazistøttede tyske kirken. Men det var mulig en blanding av patriotisme og et forsøk på å forbedre situasjonen for kona og datteren Renate som førte til at Klepper lot seg verve i hæren i 1940. Han deltok blant annet i kampanjen på Balkan og i begynnelsen av felttoget mot Sovjetunionen. Men høsten 1941 ble han utskrevet og funnet uskikket fordi han knyttet til en jøde.

Vi siterer strofe fem på engelsk:

God dwells with us in darkness
And makes the night as day;
Yet we resist the brightness
And turn from God away.
But grace does not forsake us,
However far we run.
God claims us still as children
Through Mary’s infant son.

Klepper og hans familie skjønte nok for sent at dørene var lukket rundt dem for godt. Han hadde håpet på at Renata og Johanna skulle få forlate Tyskland etter at Sverige overraskende hadde åpnet sine grenser til emigranter. Klepper bestemte seg for at hvis bare hans kone og datter var trygge, for eksempel i Sverige, kunne han utholde alt som Gud måtte sende. Men etter et møte med SS general Adolf Eichmann 9. desember 1942, synes alt håp å være ute. De tenker svært reelt på muligheten for deportasjon til en tysk konsentrasjonsleir. Men han kan ikke utholde tanken på at konen og datteren skulle gasses i hjel i leirene. Klepper betror seg til sin dagbok og forhandler med Gud. Men han ble også styrket av Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg. Likevel så vet Gud at jeg ikke tåler å la Johanna og barnet gå inn i den grusomste og mest brutale av alle deportasjoner, skriver han. Gud vet at jeg ikke kan love ham dette slik som Luther: «Og om vårt liv de tar / og røver alt vi har / la fare hen, la gå / Mer kan de ikke få / Guds rike vi beholder.» Møtet med Eichmann gikk ikke som Klepper hadde håpet. Det siste ordet i dagboken er fra 10. desember 1942 er: «Nå dør vi ? akk, også dette er i Guds hender. I kveld går vi sammen inn i døden. Over oss står i de siste timene bildet av den velsignede Kristus som kjemper for oss. I hans øyne, ender våre liv». De tre ble funnet omkommet på kjøkkengulvet dagen etter.

Vi siterer siste strofen på tysk:

Gott will im Dunkel wohnen
und hat es doch erhellt.
Als wollte er belohnen,
so richtet er die Welt.
Der sich den Erdkreis baute,
der läßt den Sünder nicht.
Wer hier dem Sohn vertraute,
kommt dort aus dem Gericht.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 60-61
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 160

Jochen Klepper på Wikipedia

Alltid salig om ei alltid glad

Publisert av
Svar

Alltid salig, om ei alltid glad.

Sangen er skrevet av den svenske predikanten og sangforfatteren Svenning Johansson i 1855. Den ble tidlig oversatt til bokmål og vi finner en utgave av teksten i Sions Harpe (SiH) fra 1911. Her står sangen som nummer 165 med fem strofer. Mest kjent er vel likevel Ludvig Hopes oversettelse til nynorsk for Sangboken i 1927. Her står sangen med seks vers. Men siden Ludvig Hopes versjon fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, siterer vi sangen på bokmål etter SiH med unntak av strofe to som er oversatt av Salmebloggeren (LeH) i 2016. Vi siterer derfor sangen med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SiH):

Alltid salig, om ei alltid glad,
Vandrer jeg til Sions nye stad,
Om min Jesus syngende mitt kvad;
Han har gjort med salig!

Svenning Johansson ble omvendt til Gud allerede i 20 års alderen etter å ha studert det kjente tidsskriftet Pietisten. Dette var et talerør for de store vekkelsene som gikk over Sverige på 1800-tallet. Pietisten var faktisk Sveriges mest leste magasin gjennom tidene. C.O. Rosenius skrev blant annet i bladet Pietisten. Men det er kanskje mest som frikirkelig forkynner at Johansson ble kjent.

Vi siterer strofe to (LeH):

Alltid salig, på min Jesu ord,
Alltid får jeg spise ved hans bord.
Og det er en lykke på vår jord
Å få være salig!

Sangen ble skrevet i en periode av Svenning Johanssons liv hvor han reiste rundt som kolportør eller bokselger. Det var ikke noe særlig populær aktivitet blant folk og det fortelles at en gang Johansson hadde virket i et bystrøk var det ingen som ville ta imot ham. Så ille var det at han måtte dra ut av byen og ut på landet. Her fant han en låve hvor han kunne overnatte. Det skal visstnok være i denne situasjonen at sangen ble til. Sangen er derfor også delvis selvbiografisk.

Vi siterer strofe tre (SiH str 2):

Alltid salig, om enn sorg og strid
Nedslår motet under prøvens tid;
Dog til Jesus setter jeg min lit,
Han har gjort meg salig!

Etter at Svenning Johansson avsluttet sin omreisende virksomhet, ble han kalt til forkynner i nærheten av Fallköping og senere i Jönköping. Han fortsatte imidlertid også arbeidet som kolportør. Johansson var i tjenesten gjennom 30 år og var også i en periode med i styret for Missionsföbrbundet i Sverige.

Vi siterer strofe fire (SiH str 3):

Alltid salig, om ei fienden
Derpå vredes, Gud er dog min venn.
Blott jeg kjenner denne venn igjen,
Er jeg enda salig!

Svenning Johansson samlet etter hvert rundt seg en stadig voksende tilhørerskare. Hans autoritet i åndelige saker var betydelig i alle leirer. Og ofte åpnet også prestene kirkene for ham og la til rette for hans virksomhet. Johansson skrev i tillegg sanger. Hans åndelige sanger var ofte skrevet til kjente melodier. Svenning Johansson ga ut heftet Andliga Sånger i 1855.

Vi siterer strofe fem (SiH str 4):

Alltid salig! Vil jeg ikke mer
Synde bort den tid, meg gives her
Gode Gud, når blott din vilje skjer,
Er jeg alltid salig!

Alltid salig, om ei alltid glad er en sang som forteller oss at å være salig er noe mer enn en følelse. Det er en tilstand ovenfor Gud. Sangen forteller både om håp og tro, skriver Salmelid. Vi er på vandring mot vårt himmelske hjem.

Vi siterer strofe seks (SiH str 5):

Alltid salig! Jeg av Ordet vet,
At min Frelser har beredt meg sted,
Hvor jeg arve skal Guds herlighet,
Derfor er jeg salig!

Kilder:

Sions Harpe (1911)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 63 og sp. 1111
Tobias Salmelid (1997), s. 14 og s. 215

Sangen på svensk
Om Svenning Johansson på riksarkivet

Gi oss nå ei nådestund

Publisert av
Svar

Gi oss nå ei nådestund, o Jesus.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1877. På svensk heter den Ge oss än en stund av nåd. Den opprinnelige tittelen var egentlig Giv oss än en nådestund. Dette er en bønnesalme som ofte brukes som åpningssang eller straks før predikenen i kristne møter og gudstjenester. Vi finner den på norsk i Sangboken (SaB) som nummer 9 med tre strofer. Sangen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927 og er ikke frigitt for sitat. Salmebloggeren (LeH) har derfor laget sin egen versjon av sangen ut den fra svenske utgaven i 2011. Den er kun ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Gi oss nå ei nådestund, o Jesus,
Når vi samlast i ditt dyre namn!
Gjer oss stille, stille for din Ande,
Drag oss alle til din opne famn!
Duk for oss som før ein gong i ørknen
For ditt Israel, ditt rike bord!
Gi til kvar og ein, kva han her trenger
Av det dyre kjære livets ord!

Svenske Wikipedia opplyser at melodien er den samme som til sangen Var jag går i skogar, berg ok daler. Siden skriver videre at sangen ble tatt med i Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 som nummer 101 under rubrikken ”Samlingssånger” og videre i Verbums psalmbokstillegg fra 2003 som nummer 722 under avsnittet ”Ordet”. Sangen ble ellers publisert i Sionstoner fra 1889 som nummer 104 med tittelen Ge oss än en stund av nåd med tre strofer.

Vi siterer strofe to (LeH):

Gi oss nå ei nådestund til saman,
Slik du gjerne gir ditt folk som bed,
Og lat dine bod og kjære løfte
Trengje djupt i våre hjarto ned!
Akk, du veit, vi kan ei noko taka,
Om det Herre, ikkje blir oss gitt;
Å så gi oss meir enn det vi ber om,
All di sæle, riket det er ditt!

Anders Hovden sin utgave av salmen er en vakker poetisk og kristelig versjon av sangen Giv oss än en nådestund, o Jesus. Tittelen på den nynorske utgaven er Gi oss nå ei nådestund, vår Jesus. Min egen tekst er stort sett en ord for ord oversettelse fra svensk til nynorsk der det lar seg gjøre ut fra rim og rytme i selv originalen. Det gjelder spesielt strofe en og tre. Anders Hovden sin versjon av strofe to går ellers slik: ”Gi oss nå ei nådestund, vår Jesus / Kjærleikspassen innved barmen din / Gi oss trøyst og tukt, lat sannings-Anden / Reinsande i hjarto koma inn / Vel du veit at vi kan inkje taka / Einast får vi det som du oss giv / Å så gi oss meir enn vi kan fata / Barnekår hos Gud og evig liv!” Jeg har ellers beholdt ni stavelser i siste verselinjen slik som Anders Hovden. Lina Sandell har her bare syv.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Gi oss nå ei nådestund, o Jesus;
Lat ditt frelesord oss alle nå!
Hjelp oss alle betre å ta vare
På dei kallingar du let oss få!
Gi oss du og serskilt denne stunda
Vis oss meir kva ordet har å si!
Sjå vi legg det alt i dine hender,
Saka, Herre, kjær den er nå di!

Kilder:

Sangboken (1968)

Om salmen på Wikipedia
Salmen i original på Wikisource

Herre ditt åsyn

Publisert av
Svar

Herre, ditt åsyn for meg du ei dølge.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1857. Originaltittelen er Herre, fordølj ej ditt ansikte för mig. Sangen er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1928 med tittelen Herre, å løyn ikkje åsynet for meg. Vi finner den i Sangboken som nummer 711 med seks strofer, men da teksten fremdeles er beskyttet for sitat så siterer vi den etter en delvis fri gjendiktning og oversettelse av Salmebloggeren (LeH) fra 2013. Sangen er ellers oversatt til bokmål som Herre ditt åsyn for meg du ei dølge, men tekst og oversetter er ukjent.

Vi siterer strofe en (LeH):

Herre, ditt åsyn, å, la meg få se deg,
trøste meg atter, velsign meg og hør meg!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Det har vært hevdet at Lina Sandell skrev sangen etter at faren druknet i Vänneren sommeren 1858. Men Aanestad anfører at sangen, sammen med flere andre, ble sendt til pastor Wadström i slutten av 1857 eller begynnelsen av 1858. Derfor er det lite trolig at sangen har noe med farens død å gjøre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Jeg er en gjest og en pilgrim i verden
skuer mot himlen, men farlig er ferden.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Derimot finner vi igjen et svært kjært og ofte benyttet motiv i Lina Sandells diktning i denne sangen. Hun vender ofte tilbake til pilegrimsmotivet i det hun skriver: ”Här i det främmande landet jag skickar / Upp til din himmel så längtande blickar”, skriver hun i en av strofene i sangen.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ventende her på de fremmede steder,
lengselsfullt blikket mot himlen jeg leder.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Vi er på vandring mot himmelen. Jorden er ikke vårt endelige mål. Vi er på gjennomreise. Vårt endelige bestemmelsessted er himmelen. Derfor er vi pilegrimer her på denne jorden. Vi er gjester og fremmede i verden. Når vi kommer hjem, er vi i himmelen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Mens du enn drøyer, pass vel på mitt hjerte,
hellige gleden, og lindre min smerte.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Lina Sandell ble inspirert til å skrive sangen gjennom en svensk folkevise. Hun låner noen av dens ord, men innholdet i sangen er ellers helt hennes eget: ”Fjärran han dröjer från grönskande dalar / borta i Konungens gyllene salar / Ack, lilla fågelen, ack lilla hjärtevän / kommer du ej snart, kommer du ej snart?”

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hold meg, og hold meg blott fast ved det ene,
så jeg må frykte deg, Herre alene!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Den elskede i folkevisen er Jesus selv. Sangen handler derfor om at Jesus også må få førsteplassen i hennes hjerte. Lina Sandell var så redd for at noe skulle komme i veien og skygge for Jesus. Hun ber derfor om at Jesus vil øke hennes tro slik at hun må frykte Herren alene og til slutt motta den himmelske seierskronen hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Øk i meg, Herre, den himmelske tonen!
Gi hva du vil, blott til sist jeg få kronen!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Kilder:

Sangboken (1933)
Missionssangbog (1907)

Oscar Lövgren (1964), sp. 599-600
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 904

Du taler om vær du taler om vind

Publisert av
2

Du taler om vær, du taler om vind.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1873. Vi finner den i Sangboken som nummer 489 med fire strofer. Den svenske originalen heter Du talar om väder, du talar om vind og sangen er opprinnelig på elleve strofer. Sangen er oversatt til nynorsk av Thorleif Homme i 1897 og til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012. Melodien som benyttes til sangen i dag er ved Øivind Tønnesen fra 1953. Teksten er en oppfordring til å la alt tomt snakk ligge og heller tale om Jesus.

Vi siterer strofe en (LeH):

Du taler om vær,
du taler om vind,
du taler om rosen
på ungdommens kinn,
men hvorfor så lite om Jesus?

Overskriften som Lina Sandell satte på sangen var ”Varför talar du inte om Jesus?” Det er et tankevekkende og betimelig spørsmål som krever et svar. Flere steder i Bibelen er det nettopp spørsmål om vår tale. Det er ikke likegyldig hva vi snakker om. Sterkest finner vi det kanskje i Luk 24, 17: ”Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Du taler om solskinn,
du taler om regn,
du taler om staten,
og alle dens tegn,
men hvorfor så lite om Jesus?

Navnet Jesus er sentralt i sangen. I 1 Sam 3, 1 står det: ”Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få”. På svensk er det kanskje enda sterkere: «Herrens ord var sällsynt på den tiden och profetsyner var inte vanliga.» I dag er navnet Jesus sjelden i en del prekener, skriver en svensk nettside. Årsaken er kanskje nettopp det som som Lina Sandell skriver i sangen sin.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du taler om konger
og fyrster og makt,
som her på vår jord
har så en herlig en prakt,
men hvorfor så lite om Jesus?

Det er satt flere melodier til dette diktet av Lina Sandell. Senere er det også på svensk lagt til ordene «Som är syndares bäste vän» etter hver strofe i sangen. På norsk har vi «kvi talar du ikke om Jesus» på nynorsk og «men hvorfor så lite om Jesus» på bokmål.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Du taler om vitenskap,
kunst og musikk,
men sjelden om han
hvor alle lykke du fikk.
Ja, hvorfor så lite om Jesus?

Sangen er oversatt til færøysk som Tú talar, tú talar um veður og vind. Vi finner den i nettsangboken sang.fo som nummer 162 med seks strofer. Sangen er oppgitt å være oversatt av V. Danielsen, men det er ikke oppgitt noe årstall. Slik finner vi strofe en: ”Tú talar, tú talar um veður og vind / men í eini verð, sum í synd gongur blind / har tørvar at tala um Jesus.”

Vi siterer strofe fem (LeH):

Du taler om kirken,
bekjennelsen enn,
om bøker og lærer,
om kvinner og menn
men hvorfor så lite om Jesus?

Vi finner sangen som salme nummer 509 i Guds lov fra 1935. Her står den plassert under rubrikken «Sånger över skilda ämnen». Vi finner den også i nettsalmeboken Sionstoner 2012 som nummer 145 med ti strofer. Også her er det henvist til Luk, 27, 17: ”Hvad är det för ett tal, som I hafven eder emellan?”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Du taler kan hende
om kristendom og,
Men livet, akk, livet
det finnes ei dog;
Dog taler du ikke om Jesus?

Hver dag sender vi ut en menge med ord til familie, venner og kollegaer. Vi møter også ukjente på vår vei og ordene kan være til trøst og oppmuntring, men også til sorg og fortvilelse. Ikke alltid vet vi hvordan andre reagerer på dem. Noen ganger ser vi at de sårer. Ja, men unnskyld, jeg mente det ikke slik, sier vi gjerne. De fleste reagerer kanskje positivt på vår forklaring. Men ikke alle. Ordene har ødelagt noe som det er vanskelig å rette opp i. De har makt og kan gjøre stor skade. De sårer en uvenn, de sårer en venn. ”Et ord er en gnist som titt tenner en brann / Der slukkes ei kan.”

Vi siterer strofe syv (LeH):

Å har du fått tunge
og talende røst,
så tal da om Israels
glede og trøst,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

Slik taler også Skriften. Jesus taler om treet og fruktene: ”Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.” (Matt 12, 33). Og lenger nede i avsnittet finner vi følgende: ”Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.” (Matt 12, 35-37). Vi skal dømmes etter våre ord. Mye av det vi sier, er bare tomt snakk. Hva hjertet er fullt av, flyter munnen over med.

Vi siterer strofe åtte (LeH):

Ja, Jesus er solen
som aldri går ned,
gir varme og lys
for hvert eneste fjed,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

“Denne songen av Lina Sandell, frå 1873, treff meg kanskje meir enn eg set pris på!”, skriver Marit Lindekleiv i et menighetsblad. Eg er eit menneske med masse ord, om mange ting. Ordflaumen aukar i takt med engasjementet! Lina Sandell går rett på sak; Kvi talar du ikke om Jesus? Eit godt spørsmål! Kanskje er det for min del eit manglande engasjement som ligg bak?”, skriver hun videre.

Vi siterer strofe ni (LeH):

Ja Jesus er kongen
som mektig i strid,
sitt fredsrike grunlagt
i sannhetens tid,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

Sangen er spilt inn på plate og vi finner den blant annet på samleabummet Blott en dag – Lina Sandells sangskatt med Hildegunn Saunes Botnen og Gunstein Draugedalen fra år 2000. Her finner vi 15 av Lina Sandells mest kjente sanger.

Vi siterer strofe ti (LeH):

Ja han er den vennen
som trofast og god
har kjøpt deg fra døden
så dyrt med sitt blod,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

Lina Sandell ”etterlot seg en sangskatt døpt i smerte, gjennomlidd og gjennomlevd, som tolker hva andre bare aner, og trøster og veileder der sorg og tårer binder”, skriver utgiverne i forordet til denne plateutgivelsen. Vi finner følgende sanger på albummet Blott en dag: Blott en dag, Er det sant at Jesus er min broder, Du talar om ver du talar om vind, Har du mot å følge Jesus, O Jesus åpne du mitt øye, Herre å løyn ikke åsynet, Herre gjør meg stille, Forsonimga er vunnen, Eg kan ikke telje dei alle, Ingen er så trygg i fare, Nærmere o Jesus Krist til deg, Gi oss nå ei nådestund, Lev for Jesus, Gjør det lille du kan og Bred dina vida vingar.

Vi siterer strofe elleve (LeH):

Han elsker deg evig,
han svikter deg ei
i livet, i døden,
i dommen, å nei
Så tal da, ja, tal da om Jesus!

Kilder:

Sangboken (1983)

Lina Sandell på Wikisource

Finnes som Jesus

Publisert av
Svar

Finnes som Jesus en venn i trengsel.

Salmen er skrevet av Johnson Oatman i 1895. Den engelske teksten er There’s not a friend like the lowly Jesus. Den er også kjent under tittelen No, Not One. Refrenget begynner med ordene «Jesus knows all about our struggles». Vi finner salmen i Hymnal for Worship and Celebration som nummer 422 med fem strofer og et refreng. Den norske tittelen er «Finnes som Jesus en venn i trengsel». Sangen er oversatt og til dels gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012. Strofe en og refrenget er revidert i 2016.

Vi siterer strofe en (LeH):

Finnes som Jesus, vår venn den kjære,
ikke en, ikke en!
Han som vår sykdom og sorg vil bære,
ikke en, ikke en!

Da salmen kom ut første gang, fikk den tidlig er stor popularitet og dukket opp i en rekke sang- og salmebøker. I løpet av et års tid var sangen utgitt i ikke mer enn 35 sangbøker, skriver Aanestad. Den ble også sunget i Norge, men jeg har ikke funnet den i noen nyere sangbøker. Jeg har derfor skrevet min egen ugave av sangen.

Vi siterer refrenget (LeH):

Jesus han kjenner til all min trengsel,
Han skal meg lede dag for dag.
Ingen som ham fyller all min lengsel,
ikke en, ikke en!

Johnson Oatman debuterte forholdsvis sent som sangforfatter. Han var 36 år gammel da han skrev sin første sang som på engelsk heter I am walking with my Saviour. Siden den gang skrev Oatman et par hundre sanger årlig slik at det alt i alt ble mer enn 5.000 sanger, forteller Aanestad videre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Finnes det noen så stor og herlig,
ikke en, ikke en!
Finnes det noen så god og kjærlig,
ikke en, ikke en!

Johnson Oatman var en amerikansk sangforfattter og metodistprest. Sangene hans ble tatt inn i en rekke frikirkelige sangbøker og etter hvert fant han også veien til lutherske sangbøker. Danske Hjemlandstoner fra 1989 har to sanger av Oatman. Det er Når dig livets bølger tumler sælsomt om og Du vandringsmand til den gylne stad .

Vi siterer strofe tre (LeH):

Finnes en stund hvor han ei er nær oss,
ikke en, ikke en!
Finnes en natt så mørk han ei ser oss,
ikke en, ikke en!

Aadland lister opp fire sanger av Johnson Oatman. Det er sangene Er du stundom prøvet på din reise, Finnes som Jesus en venn i nøden, Før som synder langt fra Jesus og Med Gud jeg går hans budords vei. Metodistenes Salmebok har flere av sangene.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Finnes den vennen som vil gå fra ham,
Ikke en, ikke en!
Finnes den synder og han går fra ham,
ikke en, ikke en!

Den amerikanske salmedikteren Johnson Oatman ble født nær Medford i New Jersey 21. april 1856. Han ble medlem av Methodist Episcopal Church da han var 19 år. Selv om han aldri var pastor i noen kirke, fikk han likevel lov til å forkynne Guds Ord og ble ordinert til prest i metodistkirken. Tidlig i livet var han involvert i familiens handelsvirksomhet, men da hans far døde, gikk Johnson Oatman inn i forsikringsbransjen. Men det var ikke før i 1892 at han begynte å skrive sanger, og fra da av og til sin død i 1922, skrev han i gjennomsnitt 4 til 5 nye tekster hver uke resten av sitt liv. Mange av sangene bærer preg av en dyp hengivenhet og en ekte kristen glede.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Finnes en Frelser som ham i vrimlen?
Ikke en, ikke en!
Vil han oss nekte et hjem i himlen?
Ikke en, ikke en!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 310
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 578

There’s not a friend like the lowly Jesus
Johnson Oatman på CyberHymnal
Higher Ground på Cyberhymnal

Gud er trofast

Publisert av
2

Gud er trofast! Slik lød sangen.

Salmen er skrevet av den svenske pinsepredikanten og salmedikteren Allan Törnberg i 1951. Tittelen på den svenske salmen er opprinnelig Gud är trofast! Så ljöd sången. Teksten er en mulig bearbeidet versjon av Peter Lundén’s salme Gud är trofast, vare det din borgen. «Gud er trofast» gjentas ni ganger som hos Lundén. Salmebloggeren (LeH) har oversatt salmen til norsk i 2011. Vi finner den i 1986 års psalmbok som nummer 30 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Gud er trofast! Slik lød sangen
blant Guds folk i fordums tid.
Samme sang fra tider gangen
toner klar om dagen lid.
Han som før sitt folk velsignet
er for oss den samme enn.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det om og om igjen!

Vi finner både likheter og ulikheter med Peter Lundén’s salme. For det første så har de det til felles at salmene består av strofer på åtte verselinjer. Men Törnberg’s salme er på tre strofer hvor Lundén’s bare har to. For det andre så gjentas «Gud er trofast» samme antall ganger i begge salmene. I salmen Gud är trofast, vare det din borgen understrekes situasjoner hvor Gud er trofast som: «Gud är trofast under glädjen, sorgen / Du får vara hans och han är din.» I Törnberg-salmen Gud är trofast! Så ljöd sången understrekes imidlertid budskapet i et refreng på slutten av hver strofe: «Gud er trofast, Gud er trofast / Syng det om og om igjen!» Det er mer gospelsangens enkle og glade gjentagelse som her står i fokus. Sist, men ikke minst, så finner vi Törberg sin sang mye enklere og mer forståelig i sitt språk og i sin oppbygning enn Lundén’s salme som heller ikke har noe refreng: «Gud är trofast, alla otrosdimmor / ska han lyfta, skingra, jaga bort / Gud är trofast, nådens ljusa strimmor / genombryter molnen inom kort / Gud är trofast, forntid, nutid, framtid / lyses upp utav hans trofasthet / Gud är trofast, säg det till din samtid / Gud är trofast, sjung i evighet!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Gud er trofast! Skriv ned orda
over hver en ny dag her,
hvordan alt seg ter på jorda,
om du svak og hjelpløs er.
Gud er trofast! Ja, det rekker
ende inn i himmelen.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det om og om igjen!

Gud er trofast under skiftende tider og omstendigheter. Han går med oss både i glede og i sorg. Gud er trofast år etter år, ja like inn i evigheten. Det taler også Bibelen klart om: «Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.» (1. Tess 5, 24). Nesten det samme skriver Paulus i brevet til Timoteus: «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.» (1 Tim 2, 13). Og et vers som synes å ha inspirert begge salmeforfatterne står i Hebr 13, 8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!«.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Som han var, forblir og er han,
like trofast år for år.
Både deg og byrden bær han,
til du evig berget står.
Da skal sangen atter tone
om hans nåde, trofasthet.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det i all evighet!

Kilder:

Bibelen (2006)

Om salmen på Wikipedia
Allan Törnberg på Wikipedia