Eg retter to tome hender

Publisert av

Eg retter to tome hender.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1971. Melodien er ved Sigurd Lunde fra 1972. Vi finner sangen i Rop det ut som nummer 77 med fire strofer. Sangen er sitert etter boken «Det er makt i de foldede hender.» (DeM).

Vi siterer strofe en (DeM):

Eg retter to tome hender;
eg står som ein tiggar for Gud.
No er det bare Jesus,
hans rikdom og rettferds-skrud.

Bakgrunnen for sangen er et lite formiddagsstreff for personalet ved Misjonssambandets hovedkontor i Oslo 24. mars 1971. Tore Tungland holdt en andakt og sa blant annet følgende: «Me retter to tome hender mot Gud.»

Vi siterer strofe to (DeM):

Eg retter to tome hender;
nei, ingenting i dei eg har.
No er det bare Jesus.
For hans skuld er Gud min Far.

Trygve Bjerkrheim ble ikke ferdig med setningen og det ble til en sang: «Eg retter to tome hender / nei, ingenting i dei eg har / No er det bare Jesus / For hans skuld er Gud min Far». Sigurd Lunde siterte selv fra sangen da han ble ordinert som Stavanger-biskop i Oslo Domkirke i 1977.

Vi siterer strofe tre (DeM):

Eg kjem med to tome hender.
Men du har eit rikdoms vell.
No er det bare Jesus.
Den fjellgrunnen evig held.

Sangen gjorde inntrykk på meg. Både form og innhold er vakkert bundet sammen. Trygve Bjerkrheim ble vel kanskje ikke helt annerkjent som stueren blant kritikerne i sin samtid. Og det kan vel være at ikke alt var like bra. Men dette er noe av det beste. Spesielt er de to siste strofene rike på bilder som løfter diktet og lar lovsangstonen lyde fullt ut. Uttrykket «ævelivs-våren» minner oss om det fullendte Guds rike hjemme i himmelen hos Gud.

Vi siterer strofe fire (DeM):

Kor rik eg er no i Jesus!
For alt det han vann, det er mitt.
Ævelivs-våren strøymer.
Og no kan eg anda fritt.

Kilder:

Trygve Bjerkrheim (1979), s. 152-153
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 23

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Solen på himmelen

Publisert av
Svar

Solen på himmelen lukket sitt øye.

Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. Påskedag” og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 174 under ”Påsketiden”. Salmen står her sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Solen på himmelen lukket sitt øye
den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelt døds møye,
dobbelt formørkelse var der da skjedd.
Men på vår påskedag så man opprunnet
begge de soler som syntes forsvunnnet.
Halleluja, halleluja!

En katolsk side (katolsk.no) siterer salmen med åtte strofer. Her er tittelen på salmen Hør alle himler og vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486. Norsk Salmebok (NoS) har en sterkt redusert utgave av salmen. Originalen er på 23 strofer og salmen i NoS er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23. Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke.

Vi siterer strofe to (NoS):

Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg, Kristus, tilføyes,
for ved oppstandelsen ble det fullt kjent
at du Den Høyestes sønn monne være,
som over døden vant seier med ære.
Halleluja, halleluja!

Ved første øyekast kan det synes som om dette er en vanlig kveldssalme. Det blir mørkt over jorden når solen går ned: «Solen på himmelen lukket sitt øye.» Men kveldssalmen ville nok ha uttrykt dette i nåtid: «Solen på himmelen lukker sitt øye.» I tillegg ser vi, at når vi leser videre, så er dette noe som allerede er skjedd: «Solen på himmelen lukket sitt øye / den dag da solen på korset gikk ned.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tiden vil Herren ei lenge forhale,
tredje dag alt du av graven oppstår.
Hva er om tre dagers gravtid å tale,
hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
at vi med Herren og evig kan hedres.
Halleluja, halleluja!

Petter Dass benytter solen som et bilde på Jesus. Også mange andre salmediktere gjør det samme. Men det er nytt at solmotivet knyttes sammen med selve korsfestelsen. Det kan være at vi kanskje finner noe tilsvarende hos Kingo, men selve billedbruken gjør i alle fall salmen til Dass både frisk og original. Salmen er med andre ord en påskesalme. Men det var ikke bare solen som gikk med over Golgata i Jerusalem på langfredagen for over 2.000 år siden. Også solen, Jesus, døde den kvelden. Men på samme måten som solen varsler en ny dag hver morgen, stod Jesus opp igjen fra de døde påskedags morgen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Aldri er kornet i jorden så lenge
at vi ei spirende oppvekst får se.
Blomster ved sommer skal lokkes av enge,
de som lå dekket av vinter og sne.
Så skal òg blomstre de visnede lemmer,
som vi i støvet med tårer vi gjemmer.
Halleluja, halleluja!

Jesus har overvunnet døden. Petter Dass bruker mange bilder fra naturen for å illustrere dette: «Men på vår påskedag så man opprunnet / begge de soler som syntes forsvunnet.» Og i strofe to skriver han også om fornedrelsen og om regnet: «Efter fornedrelse skal vi opphøyes / solen skal skinne når regnet er endt.» Bildene og motsetningene er med på å understreke og utdype budskapet i salmen. De to siste strofene i salmen henter også kjente bilder om oppstandelsen og livet etter døden fra Bibelen selv: Hvetekornet og Jonas i fiskens buk. Salmen avluttes med de troendes oppstandelse: Likesom Jesus stod opp fra graven skal vi også en dag oppreises med ham. Det blir en underlig dag.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
så skal òg jorden de døde te frem.
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
skal jeg oppreises og følge deg hjem!
Hvor der er rot, skal der òg vokse grener,
frukter og salighet du oss forlener!
Halleluja, halleluja!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 143-145, 166
P. E. Rynning (1967), s. 340
Tobias Salmelid (1997), s. 62-63
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 48-49

Den frie norske salmesiden

Om din synd er som skarlagen

Publisert av

Om din synd er som skarlagen.

Dette er en sang skrevet av Fanny Crosby i 1887. Melodien ble komponert av W. Howard Doane. Den engelske tittelen er Though your Sins Be as Scarlet. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FaS) som nummer 110 med fire strofer. Her er tittelen Om din synd er som skarlagen. Den norske versjonen er en fri gjendiktning av den engelske originalen som har ti verslinjer i hver strofe i stedet for bare fire som på norsk.

Vi siterer strofe en (FaS):

Om din synd er som skarlagen,
Skal den bli hvit som sne;
Om den er rød som purpur,
Skal den bli som ull.

Gud vil at alle fortapte syndere skal få motta frelsen i Jesus. Slik leser vi også i Bibelen: ”Kom, sier han, og la oss gå i rette med hverandre. Om dine synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.” (Jes 1, 18).

Vi siterer strofe to (FaS):

Hør den røst som nå deg kaller:
O, vend om, vend om til Gud!
For han er full av nåde
Og barmhjertighet.

Det er ikke så ofte vi finner en sang som er full av teologi og kristen lære. Men dette er unntaket. Her følger Fanny Crosby tradisjonen fra Moody. Men som så ofte før, så er bibelordet fra Jes 1, 18 knyttet sammen med oppfordringen til å vende om til Gud. Omvendelsen og etterfølgelsen er for øvrig et hovedtema i diktningen till Fanny Crosby.

Vi siterer strofe tre (FaS):

Han forlater din misgjerning,
Kommer den ei mer i hug.
Se hen til meg, all jorden!
Lyder Herrens kall.

Det er også en annen sang på norsk som er bygd over samme tema. Vi finner den i Metodistenes sangbok som nummer 165. Her er tittelen Gud jeg ber ei om rikdom. Den er skrevet av Mary A. Kidder i 1870. Strofe tre lyder slik: ”Også meg gjelder løftet / Nå jeg klart det kan se / Er din synd som skarlagen / Den skal bli hvit som sne.”

Vi siterer strofe fire (FaS):

Han som oss så høyt har elsket
At vår synd han tok på seg,
Ham være lov og ære
I all evighet!

Kilder:

Bibelen (2005)
Frelsesarmeens sangbok (1948)

Though your Sins Be as Scarlet på Wikipedia
Though your Sins Be as Scarlet på CyberHymnal
Thursday Hymn Reflection: “Though Your Sins be as Scarlet”

Det aldri var noen som Jesus

Publisert av

Det aldri var noen som Jesus på jord.

Sangen er trolig skrevet av Fanny Crosby og oversatt til norsk av ukjent forfatter. Vi finner den i Sangboken fra 1962 og 1968 som nummer 240 med tre strofer og refreng. Sangen står oppført under temaet “Tro og tillit”. I Sangboken (SaB) fra 1983 finner vi sangen som nummer 241. Her er den plassert under overskriften “Forsoning og rettferdiggjørelse”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det aldri var noen som Jesus på jord,
Så medynksfull, kjærlig og mild!
Det finnes ei noen som Jesus så stor,
Især for de får som fór vill.

De eldste sangbøkene oppgir at sangen ble oversatt til norsk i 1908, mens den siste norske sangboken mener det er i 1907. Det samme skriver Salmelid i en kommentar til sangen. Han skriver at forfatteren er ukjent, med at tonen er ved William James Kirkpatrick. Sangen er ikke kommentert hos Aanestad, men han oppgir Fanny Crosby som forfatter av originalteksten. Det er ikke kjent hva sangen heter på engelsk.

Vi siterer koret (SaB):

Han ofret sitt liv og betalte med blod
Det skyldbrev som tynget meg ned,
Mot djevelen kjempet og seirende stod.
For meg skapte Frelseren fred –
Da korsdøden villig han led.

Sangen står sitert i en rekke nyere og eldre norske og danske sangbøker. I Misjonsforbundets sangbok fra 1984 finner vi sangen som nummer 104 med tre strofer under temaet ”Jesu liv og gjerning.” Frelsesarmeens sangbok fra 1948 har den som nummer 304 under overskriften ”Vitnesbyrd og lovprisning, mens den i Frelsesarmeens sangbok fra 1977 står som nummer 387 under temaet ”Lovprisning”.

Vi siterer strofe to (SaB):

En underfull Frelser er Jesus for meg,
Han kjente den nød jeg var i.
Min straff og min pine tok Jesus på seg,
Og jeg som var skyldig, gikk fri.

På dansk heter sangen Der aldrig var nogen som Jesus på jord. Vi finner den i Indre Missions Sangbok fra 1918 som nummer 104 og i Hjemlandstoner fra 1989 som nummer 133 med fire strofer. I den siste sangboken står det oppført ukjent norsk oversetter av strofe 1-2 og A. T. Nyborg som oversetter av strofe 3-4. Den siste sangboken har plassert sangen under overskriften “Jesus Kristus” og angir Fanny Crosby som forfatter av originalteksten.

Vi siterer strofe tre (SaB):

En evighetsklippe jeg hviler nå på,
Et verk som han selv har fullbrakt.
Ved troen på Jesus jeg salig kan gå,
Han verner meg selv ved sin makt.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Hjemlandstoner (1989)
Indre Missions Sangbok (1918)
Frelsearmeens sangbok (1948)
Felsearmeens sangbok (1977)

Tobias Salmelid (1997), s. 70
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 540-541

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på CyberHymnal

Salige visshet

Publisert av
2

Salige visshet, Jesus er min.

Dette er en kjent salme skrevet av Fanny Crosby i 1873. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 492 med tre strofer. Salmen står plassert under temaet ”Trygghet og glede”. Den ble oversatt til norsk i 1909 av ukjent forfatter. Den engelske tittelen er Blessed assurance, Jesus is mine.

Vi siterer strofe en (NoS):

Salige visshet: Jesus er min!
Han er min hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet! Allting er vel!
Jesus har kjøpt meg, legem og sjel!

Denne salmen er kanskje den mest berømte av Fanny Crosbys sanger. Hun var blind, men hun hadde sett Herren, ikke fysisk, men for det indre øyet. Vi vet ikke så mye om salmens opprinnelse. Men hun fikk en dag besøk av Mrs. Joseph Fairchild Knapp. Hun hadde laget en melodi som hun introduserte for Fanny Crosby. Og så spør hun henne: Hva sier dette deg? Eller for å sitere ordrett: «What does it say to you, Fanny?» Fanny svarer henne: «Blessed assurance, Jesus is mine.» Og etter noen få minutter kommer Fanny Crosby tilbake til Mrs. Knapp med en helt nyskrevet sang. Både melodi og tekst brukes fremdeles i dag i store deler av verden. Salmen er oversatt til en rekke språk inklusiv tysk, fransk, spansk, portugisisk, kinesisk, koreansk og japansk. På svensk heter salmen Sälla forvissning, Jesu är min.

Vi siterer strofe to (NoS):

Allting jeg gav ham, allting jeg vant,
evighetsdagen herlig opprant,
himlen er åpen, engler fra Gud
bringer til jorden kjærlighets bud.

Vi har gjerne har hørt folk si: Hvordan kan du da være så sikker på at du er kristen da? Er ikke det litt hovmodig å gå rundt å kalle seg kristen? Er du så mye bedre enn oss andre du da? Spørsmålene henger litt i luften. Er det ikke egentlig litt rett? Det er mange ikke-kristne som lever et veldig fint moralsk liv. Og så går vi der og kjenner på synden og alt som liksom ikke vil slippe taket. Men Fanny Crosby hadde funnet frelsesvissheten. Hun hadde selv blitt omvendt under vekkelsesbølgen som gikk over det amerikanske kontinentet på 1800-tallet. Fanny hadde fått fred med Gud og hun hadde funnet hvilen i visshet om at Herren regnet henne som sitt barn.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
veien er banet inn til Guds stad,
hjertet er renset, skylden betalt,
selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Hvordan går det da egentlig til. Nikodemus kom også til Jesus og spurte om dette. Han var en av fariseerne og Israels lærde, men han kom til kort i dette spørsmålet. Jesus sier til ham, du må fødes på ny. Men Nikodemus sier hvordan kan jeg på ny komme inn i min mors liv. Da sier Jesus til ham: For mennesker er det umulig. Men ikke for Gud.

Vi siterer fra Joh 3, 4-5:

”Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.”

Nikodemus fikk hjelp av Herren til å se evangeliet. Han kom inn i flokken av frelste syndere. Mange har senere også funnet trøst og hvile i de samme ordene. Vi siterer fra den lille Bibel i Joh 3, 16:

”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Frelsesvissheten ligger ikke i mitt eget hjerte. Den får jeg når jeg tror jeg er frelst for Jesu skyld. Det fortelles om en mann som en dag fikk besøk. Vedkommende spurte ham om hvordan han hadde det i dag. Et øyeblikk, svarte han. Etter å ha slått opp i sin Bibel kom han tilbake til mannen og svarte: Jo takk, bare bra. Det er frelsesvisshet. Den er bygger ikke på følelsene våre, men på Skriften.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Blessed assurance, Jesus is mine!
O what a foretaste of glory divine!
Heir of salvation, purchase of God,
Born of His Spirit, washed in His blood.

Men hvorfor kunne ikke Herren gi Fanny Crosby synet tilbake på samme måten som Bartimeus fikk det for over 2000 år siden? Er ikke Jesus den samme i dag? Og kunne ikke Fanny Crosby vært til enda mer velsignelse hvis hun kunne se? Det er nok lettere å stille spørsmålene enn å gi svarene. Men Fanny har selv sagt det på sin måte:

Vi siterer refrenget på engelsk:

This is my story, this is my song,
Praising my Savior, all the day long;
This is my story, this is my song,
Praising my Savior, all the day long.

”Det første ansikt som vil møte meg i himmelen er Han som døde for meg. Jeg tror at Gud ville at jeg skulle leve livet mitt i fysisk mørke så jeg kunne være bedre i stand til å synge Hans pris og lede andre fra åndelig mørke til evig lys. Hadde jeg vært seende, ville jeg ha blitt for mye distrahert til å kunne skrive tusenvis av hymner.”

Vi siterer strofe tre på norsk etter en eldre oversettelse:

Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
Sjelen kan nyte himmelens mat,
Hjertet er renset, skylden betalt,
Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Fanny Crosby ble 95 år gammel. Hun døde i Bridge­port i Con­nec­ti­cut 12. februar 1915. På gravstøtten hennes står disse ordene “Aunt Fanny» and “Blessed assurance, Jesus is mine. Oh, what a foretaste of glory divine.”

Vi siterer koret (NoS):

Han er min glede,
han er min sang,
ham vil jeg prise
livsdagen lang.
Ham skal jeg evig
love hos Gud,
han er min brudgom,
jeg er hans brud.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.389-394

Frances (Fanny) Jane Crosby på CyberHymnal

Sjå dagen sprett

Publisert av

Sjå, dagen sprett i auster-ætt.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1883. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 814 og i Nynorsk Salmebok som nummer 648. Her er salmen sitert med alle fem strofene. Norsk Salmebok (NoS) har salmen som nummer 779 med fire strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindemann. Denne salmen ble ofte brukt som morgensang i skolen før i tiden. Norsk Salmebok har for øvrig hele 51 originale og 20 oversatte salmer av Elias Blix.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, dagen sprett
i auster-ætt!
Han livet opp vil yngja.
Sjå, skuggar fly,
og solglytt ny
no gyller sky,
og tusen munnar syngja!

Morgenen kommer med nytt liv. Mørkeret må vike for lyset. Det fyller Elias Blix med glede og sang. Og nettopp her i morgen- og kveldssalmene sine er han på sitt aller beste. De mest kjente av disse er Syng i stille morgonstunder, Sjå dagen sprett i auster-ætt, Dagsens auga sloknar ut og No soli bakom blåe fjell. Alle disse fire salmene finner vi i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du sannings sol
som rann i jol,
ver du mi morgonstjerne!
Lys opp min gang
som vidsynt vang
all dagen lang,
mot mørkers vald meg verne!

Bildet med solen føres over til det åndelige livet. «Du sannings sol» peker på Jesus. Han sier selv i Johannesevangeliet: «Jeg er veien, sannheten og livet.» (Joh 14, 6). Og et annet sted sier Jesus: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8, 12). Det var en stjerne som blinket julenatt. Den viste vei til stedet hvor Jesus ble født. Bibelen benytter også morgenstjernen som et bilde på Jesus. Men samtidig ser vi i strofe tre at Blix bruker lyset som synonym for Guds Ord. Her er det igjen stoff fra Johannes evangelium som toner med i salmen: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” (Joh 1, 1).

Vi siterer strofe tre (NoS):

I all mi gjerd
på livsens ferd
ditt ord mitt ljos må vera!
Gud, styr min stamn
til himmelhamn
i Jesu namn!
Så skal nok båten bera.

Blix flytter seg videre til havet. Menneskelivet sammenlignes med en livsseilas. Da er Ordet nærmest et fyrlys som viser den rette leia. Målet for reisen er himmelhavn. Med Jesus som los og lys skal Blix nå trygt i havn. Her er det enda et bilde fra Bibelen. Jesus kom om bord i båten på Genesaretsjøen da disiplene holdt på å drukne i de store bølgene. Da la stormen seg og sjøen ble stille. Disiplene kom seg i land med Jesus om bord. Da blir det for den troende en evig sang “til morgon blid / med song i himmelsalar.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så lid og renn
ein dag om senn
med sol i skuggedalar.
Snart natti lid,
og fram det skrid
til morgon blid
med song i himmelsalar.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

R. E. Rynning (1967), s. 265
Tobias Salmelid (1997), s. 358
John Stene (1933), s. 171-172

Elias Blix på Wikipedia

Kirken er til moder kåret

Publisert av

Kirken er til moder kåret.

Salmen er opprinnelig skrevet av Petter Dass, men gjendiktet på norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 276 med seks strofer. Salmen er svakt fornorsket og modernisert. I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 293 med seks strofer. Den står her plassert under «Marias Bebudelses Dag». Vi finner ikke salmen i Norsk Salmebok (NoS).

Vi siterer strofe en (LR):

Kirken er til moder kåret,
har sin Gud og Herre båret
mange sønner, døtre små,
som Guds øye hviler på.

Salmen Kirken er til moder kåret er inspirert av Dass-samlen Gud, jeg tror og det bekjenner. (Rynning). Den bygger delvis på strofe 20-23 av denne salmen, men det er bare begynnerstrofen som gjenfinnes direkte som tema i originalsalmen til Petter Dass.

Vi siterer strofe to (LR):

Hun er den til frihet føder,
lovens trellesinn hun døder,
sanker flokken i sitt fang,
drager mildt og uten tvang.

Petter Dass tilhører barokken og ortodoksien. Diktningen skulle være nyttig. Forfatteren så på seg selv som en lærer. Han måtte ha et budskap å komme med. Som dikterprest forener Petter Dass ortodoksiens krav til den rette læren med barokkens poetiske virkemidler. Det gjør han på en slik måte at budskapet ikke blir overskygget av diktingens krav stil og språk. Petter Dass makter å balansere dette slik at hans dikt virker enklere og mer folkelige enn mange andre i samtiden. På den måten er han fremdeles lesbar i dag.

Vi siterer strofe tre (LR):

For den sannhet som hun lærer,
nåden hvorom bud hun bærer,
Herren som vi podes i,
gjør oss rett i ånden fri.

Petter Dass skrev dikt og sanger for alle anledninger. Både leilighetsdikt og topografiske beskrivelser er typisk for barokken. Men Petter Dass skrev også for å veilede og belære unge og gamle i trospørsmål. Den norske barokkdiktningen var i all hovedsak religiøse dikt. En stor del av denne litteraturen var salmer. Petter Dass sine salmer fikk ganske stor utbredelse gjennom avskrifter og muntlig tradisjon. Han er kjent både i Norge, Danmark og på Færøyene og langs den sørvestlige kysten av Sverige. Og fra 1869 ble Petter Dass også for første gang representert i en norsk salmebok gjennom Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Mens av kjærligheten bundet,
vi i lydighet blir funnet
mot vår Gud og Herre god,
full av tro og trøstig mod.

Petter Dass er ganske stabil i den norske salmeheimen. Han er representert med syv salmer i LK, syv salmer i LR og syv salmer i NoS. To salmer er nye i NoS i forhold til LR og to salmer fra LK kom ikke med i LR. Men hele fem salmer er felles for LR og LK og NoS har fem salmer som også var med i LR.

Vi siterer strofe fem (LR):

Ville Gud mangfoldiggjøre
folket innen kirkens døre,
hellige dem med sitt ord,
gjøre modergleden stor!

En stamme på tre salmer er felles for de tre norske salmebøkene utenom Norsk Salmebok (2013). Det er for det første påskesalmene Velsignet vær, o Jesus Krist og Solen på himmelen lukket sitt øye. Og så har vi ikke minst den flotte og inderlige nattverdssalmen O Jesus, for din alterfot. I Norsk Salmebok finner vi også de to salmene Hør nå godt nytt som på jorderik hendte og Kristus kom med vann og blod som ikke har vært publisert i salmebøkene for den norske kirke tidligere.

Vi siterer strofe seks (LR):

Gjøre barneflokken fager,
så i fred den fremad drager
syngende til paradis
Herrens navn lov, takk og pris!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1869)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P.E. Rynning (1967)

Hele salmen i originalutgaven

I all sin glans nu stråler solen

Publisert av
Svar

I all sin glans nu stråler solen.

Dette er en pinsesalme skrevet av den danske presten og salmedikteren Nikolaj Frederik Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 222 med seks strofer, men ikke i Landstads reviderte salmebok og heller ikke i Landstads Kirkesalmebog. Derimot er den med i Norsk Salmebok (2013) i en ny oversettelse fra 1979. Vi finner salmen som nummer 232 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I all sin glans nu stråler solen,
livslyst over nådestolen,
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!

Det ble Grundtvig som igjen skulle fornye og understreke pinsens betydning for den kristne menighet her hos oss. Han er mer enn noen pinsens salmedikter. I vår nyeste salmebok finner vi under pinsen ikke mindre enn seks salmer etter Grundtvig og det er flere enn noen annen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den korte natt som jorden svaler,
er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt,
kan slumre søtt og våkne blidt,
kan drømme skjønt om paradis
og våkne til vår Herres pris.

Salmen er full av natursymboler. Isolert sett handler de tre første strofene av salmen om det som skjer i naturen om våren. Strofene kan tolkes som en skildring av den danske våren. Bjørnson oppfattet salmen slik. For ham var sangen en yndig naturskildring. Han kalte den for ”det skjønneste danske dikt”, skriver Elseth. Det er vel kanskje noe av bakgrunnen for at Landstad ikke tok salmen med i sin salmebok. Men i dag ser vi at natursymbolene i denne salmen peker utover seg selv. De er billedlige uttrykk for Åndens gjerning.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.

På samme måte som Gud fornyer naturen om våren, gir han også liv til den kristne menighet ved den Hellige Ånd. Skildringen av en vårbekk med rislende vann blir for Grundtvig et bilde på selve livet. Det minner om livets vann i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.”. (Åp 22, 1-5). Åndens komme åpnet paradis på ny.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.

”Ingen Grundtvig-salme er mer fylt av pinsejubel enn I all sin glans nu stråler solen”, skriver Elseth. Vi legger til at mens de tre første strofene tar utgangspunkt i naturen, skildrer strofe fire Åndens gjerning for oss. Den knytter også de tre første strofene i salmen til pinseunderet i den kristne kirke: ”Alt skapes av den Ånd som daler / alt virkes av den Ånd som taler». Men Grundtvig går videre enn det. Det er den samme ”ånd som skjenker lys og trøst / av kjærlighet med sannhets røst”. Da kan vi få slippe lovsangen løs.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Våkn opp, all jordens dype toner,
til pris for menneskets forsoner!
Kom sammen, alle tungemål,
i takkesangens offerskål!
Og juble her ved Herrens bord
nu, menighetens glade kor!

”Verken i livet eller i diktningen har naturen noen egenverdi for Grundtvig. Den er en ramme og avspeiler en åndelig verden. Grundtvig låner bilder fra naturen for å lovprise Gud for hans store gjerninger. Slik ble han den som mer enn noen annen i den dansk-norske salmetradisjon løfter oss inn i den hymniske bevegelse og levendegjør selve pinseunderet”, skriver biskop Finn Waagle i en pinsepreken.

Vi siterer strofe seks (NoS):

I Jesu navn da tungen gløder
hos hedninger så vel som jøder;
i Jesu-navnets offerskål
forenes alle tungemål.
I Jesu navn skal tone da
det evige Halleluja!

Den danske salmeboken har enda en strofe. Det er synd vi ikke har den med i vår norske salmebok. Her knytter Grundtvig pinsen sammen igjen med enda et natursymbol. Det er litt overraskende for her benytter han rosen. I strofe en finner vi pinseliljen som er et vanlig tegn på den årstiden vi er inne i ved pinsetider. I siste strofen bruker Grundtvig rosen som et symbol på det fullkomne i Guds evige rike.

Vi siterer strofe syv (DaS):

Vor Gud og Fader uden lige!
Da blomstrer rosen i dit rige,
som sole vi går op og ned
i din Enbårnes herlighed;
thi du for hjertet, vi gav dig,
gav os med ham dit Himmerig.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Egil Elseth (1986), s. 133-140
Golf (2001), s. 110-123

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Pinsegudstjeneste i Maridalsruinene 01.06.09 ved Finn Wagle

Opp alle folk på denne jord

Publisert av

Opp alle folk på denne jord.

Salmen er skrevet av den danske presten, salmedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson i 1739. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 506 med fire strofer. Salmen er plassert under temaet ”Misjon”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp alle folk på denne jord,
Guds kjærlighet å kjenne,
som ropes ut ved livets ord
til hele verdens ende:
Hver fattig synder komme må
til Jesus Krist og nåde få,
ja, evig liv og glede!

I Landstads Kirkesalmebog heter salmen Op alle Folk paa denne Jord. Her står den som nummer 440 og vi finner salmen sitert med seks strofer. Både Landstads Kirkesalmebog og Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under ”2. pinsedag”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det ord at Gud er mild og god
og lot seg fullt forsone,
det ord om Jesu død og blod,
det har så sterk en tone
at det kan vekke opp igjen
dem som i synden døde hen,
når de det rett vil høre.

Dansk salmebog har salmen som nummer 385 med fire strofer som på norsk. Tittelen på den danske utgaven er Op, alle folk på denne jord. Originalen står sitert i Arkiv for dansk litteratur med tittelen Op alle folk paa denne jord. Her finner vi salmen som nummer 132 og den er gjengitt med ni strofer. Salmen er delvis noe omskrevet i forhold til den danske originalen, og da kanskje spesielt i siste strofen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det skinner inn i hjertets natt,
så det i sjelen dages,
og Jesus blir din sol og skatt,
og tvilens skygger jages;
da blir vår vandring også ny,
da vil og kan vi synden fly
og følge Jesus etter.

Salmen er ”eiendommelig med sin forening av strenhet og mildhet”, skriver Arkiv for dansk litteratur. Etter at Brorson i strofe en har forkynt Guds store og uforskyldte nåde til alle syndere, advarer han i de påfølgende strofene mot at dette ikke må bli en sovepute til et liv i synd. Dette kommer imidlertid ikke frem i den norske utgaven av salmen som kun siterer den første og de tre siste strofene. Salmen blir derfor en salme om Guds nåde som i siste strofe munner ut i en bønn om at budskapet må nå ut til verdens ender. Det forklarer vel også hvorfor Norsk Salmebok har plassert salmen under ”Misjon”. I den danske salmeboken står salmen imidlertid oppført under ”De helliges samfund – Ordet”.

Vi sierer strofe fire (NoS):

Så la, o kjærlighetens Gud,
ditt ord med kraft utsendes,
og dette milde himmelbud
i hele verden kjennes,
så folk må se hvor du er god,
og finne liv og overflod
i Jesu rike nåde!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Brorson på Wikipedia
Brorson på Store norske leksikon
Den Danske Salmebog Online

Stå fast min sjel

Publisert av


Stå fast, min sjel, stå fast.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 74 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 267, mens  vi i Dansk Salmebog finner den som nummer 632 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på tretten strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Stå fast, min sjel, stå fast
i Herrens kriger!
Tenk hvilken skam og last,
om Gud du sviker!
Tenk hvilken skjendig ting,
først Gud å kjenne,
/: og siden seg omkring :/
til verden vende!

Brorson-salmen Stå fast, min sjel, stå fast har ganske sikkert betydd mye for mange opp gjennom skiftende tider og spesielt er vel kanskje strofe en, to og seks ofte sitert i kristne taler og samlinger. Salmen er en sentral Brorson-salme som Dansk Salmebog Online har plassert under «Kristenlivet – Forsagelse og kamp». På norsk synges nest siste verselinje to ganger.

Vi siterer strofe to (NoS):

Begynt er ikke endt,
det må du vite!
Du som har Jesus kjent,
bli ved å stride!
Alt hva ditt hjerte vil
fra himlen vende,
/: skal overvinnes til :/
din siste ende.

Salmen ble første gang publisert i Troens Rare Klenodie og vi finner den i original på Arkiv for dansk litteratur som nummer 220 med tretten strofer. Det er en salme om kamp og utholdenhet. Temaet er blant annet understreket med kampmotivet i strofe en med «Stå fast, min sjel, stå fast / i Herrens kriger» og med «Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» i strofe to.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å stå imot med makt
til alle sider,
i faren stå på vakt
må den som strider.
Men det skal mere til
sin krans å finne:
/: Utholdenheten vil :/
alene vinne.

Den danske originaltittelen i Tønder-heftet, Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejer, fra 1735 var Staae fast, min Siæl! staae fast. Fra Troens Rare Klenodie vandret så salmen videre til Lammers, Jensens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Med unntak av Gulberg, Pontoppidan og evangelisk-kristelig Psalmebog, har salmen således vært trykket opp i de fleste norsk-danske salmebøker gjennom 250 år.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Se opp og tenk engang
på livets krone,
på din bestemte rang
for Lammets trone!
I sannhet, hva du her
skal måtte tåle,
/: av kronen ei er verd :/
den minste stråle.

Vi finner igjen sentrale motiver hos Brorson gjennom hele salmen. Vi har allerede nevn kampmotivet. Den troende når ikke frem til Guds evige himmel uten å bekjempe synden og alle fristelser som fører ham på ville veier. Forsakelsene blir små når han tenker på livets krone som her står som et billede på seiersprisen hjemme hos Gud, evig liv: «I sannhet, hva du her / skal måtte tåle / av kronen ei er verd / den minste stråle».

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja tenk på ham, o sjel,
du troskap lovet,
tenk hva Immanuel
for oss har vovet!
For oss den Herre god
/: sitt blod, sitt dyre blod, :/
og oss forløste.

Et annet sentralt motiv hos Brorson er pilegrimsmotivet. Det fokuserer ikke så mye på selve kampen underveis som på selve målet for vandringen. Den troende er på vandring i denne verden. Målet er på den andre siden av død og grav. Å gi akt på dette gir styrke under livsreisen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når Jesu kjærlighet
vi rett betrakter,
og verdens herlighet
for intet akter,
når himlen er oss kjær
og lys og yndig,
/: først da blir Herrens hær :/
i striden myndig.

«Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» Mens Norsk Salmebok har plassert salmen under fanen «Stefanusdagen (2. juledag), finner vi den i Landstads reviderte salmebok under 3. søndag etter faste. En av de gamke episteltekstene for denne siste søndagen er hentet fra Efeserbrevet: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud … En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!» (Ef 5, 1-2, 8-11).

Vi siterer strofe syv (NoS):

Gud være lov og pris,
ja ham alene,
som lot oss paradis
så dyrt fortjene!
Vår Jesu kamp og strid
til æreminne
/: vi vil vår korte tid :/
stå fast og vinne.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Dansk Salmebog Online