Daglige arkiver: oktober 28, 2013

Midt i livet finnes vi

Publisert av

Midt i livet finnes vi.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524. Strofe en bygger på en latinsk sekvens oversatt til tysk, mens strofe to til tre helt og holdent er hans egne. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 824 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 204 med tre strofer. I Landstads Kirkesalmebog står salmen som nummer 223 med tittelen Midt i Livet ere vi. Vi finner ellers salmen i den danske salmeboken som nummer 495 med tittelen Midt i livet er vi stedt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Midt i livet finnes vi
stedt i dødens våde,
hvem er den som kan oss fri,
hvem kan gi oss nåde?
Du , Herre Krist, alene!
Med anger vi bekjenne må
all den synd vi bærer på.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei gå under
i den hårde dødens nød,
Gud, miskunne deg!

Kirkesangen i middelalderen besto gjerne av en antifon eller vekselsang mellom to kor. Slike vekselsanger ble ofte sunget om døden. Også i livets vanskeligste situasjoner eller under krig ble antifonen benyttet. En skulle helst innhente biskopens tillatelse for å synge den. Noen ganger ble den nok også tillagt magisk kraft slik at en trodde selve sangen kunne utfri en fra overhengende fare. Det er knyttet en rekke legender til antifonen. Luther løftet på en måte vekselsangen opp fra overtroen og gjorde den legitim innefor den kristne kirken. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Melodien er ved Johann Walter fra 1524.

Vi siterer strofe to (NoS):

Midt i denne hårde død
helveds avgrunn truer.
Hvem kan da i slik en nød
dempe angstens luer?
Du, Herre Krist, alene!
Så full av medynk ned du kom
til vår synd og usseldom.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei fortvile
for den dype helveds ild!
Gud, miskunne deg!

Nelle kaller denne salmen ved siden av litaniet for en av de ”mest gripende bots- og dødssalmer som kristenheten kjenner til.” Og Aanestad skriver at dens oppbygning følger et klart mønster. Mens vi i strofe en finner middelalderens syndserkjennelse, er strofe to og tre en understreking av reformasjonenes syndbekjennelse og dens syndstilgivelse. Hos Luther handler tilgivelse av synden også om utfrielse fra døden. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under kapitteloverskriften ”Livets forgjengelighet”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Midt i denne redsels-port
syndene oss jager,
hvem er den som kan ta bort
angstens bitre plager?
Du, Herre Krist, alene!
Ditt dyre blod det gir oss bud:
All vår synd er glemt av Gud!
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss aldri falle
fra den rette troens trøst!
Gud, miskunne deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 274
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 292-293

Salmen i den katolske salmeboken Lov Herren
Salmen på Den Danske Salmebog Online
Notker Balbubus på Wikipedia

Men her må gullet stå sin prøve

Publisert av

Men her må gullet stå sin prøve.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen og vi finner den gjengitt i Paul Nedergaards bok fra 1925 med tre strofer. Det er en salme som handler om helliggjørelsen og den troendes vandring med Herren.

Vi siterer strofe en:

Men her må gullet stå sin prøve,
det renses langsomt, ei i spring,
og daglig må du selv deg øve,
i det å være ingen ting.

Johannes Levinsen har trolig aldri i sitt liv vandret borte fra Herren. Men etter at Levinsen kom som prest til København i 1880, merket han likevel at det var noe som manglet i livet hans. Det var en troende tjenestepike som fikk føre ham til et mer bevisst liv i Gud. Hun lånte ham Scrivers Sjæleskat og her fikk han lys og kraft over livet sitt. Det utløste et voldsomt engasjement på mange områder.

Vi siterer strofe to:

Så skal din vekst i Herren fremmes,
en skjønt du kun er høy og strå,
et kår hvori Guds nåde gjemmes,
et blad hans finger skriver på.

I tillegg til gudstjenestene i kirken ble Johannes Levinsen med i søndagsskolearbeidet i det lille sognet han ledet. Han skulle etter hvert også bli en sentral skikkelse i indremisjonsbevegelsen og holdt flere møteserier rundt om i landet når han hadde tid til det. Johannes Levinsen var også engasjert i bibellesinger, gatemøter og arbeidet for de prostituerte gjennom Magdalenastiftelsen i København. Bak alt dette var det et hjerte som banket for Jesus og sjelenes frelse. De som kjente ham, forteller at han forkynte mer med sitt liv enn med sine ord. Han delte gjerne av det han hadde med de fattige. Gullet bestod sin prøve. Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Vi siterer strofe tre:

Derfor kun frisk, derfor kun modig,
og bliver Satan glupsk og vred,
Ifør deg, Jesus blå og blodig,
så du har seir i evighed.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244

Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Store profet med den himmelske lære

Publisert av

Store profet med den himmelske lære.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 327 med fire strofer. Melodien er ved Johan Michael Müller fra 1918. I Metodistene Salmebok står salmen som nummer 68 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Store profet med den himmelske lære,
du som er kommet fra Faderens favn,
bare i deg la meg leve og være,
lær meg å elske og ære ditt navn!
Si til mitt hjerte når vannene bruser:
Jeg er den Herre som djevelen knuser!

Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson på grunnlag av den tyske originalen med tittelen er Grosser Prophete, mein Herze begehret. I Borsons oversettelse fikk salmen overskriften ”Om Jesu navn, embeter og stender”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Prest i all evighet, se hvor jeg stunder,
fylt av den brennende lengsel, til deg,
når jeg ser inn i din kjærlighets under:
Du ville være et offer for meg.
Du er min talsmannn hos Faderen hjemme,
aldri du kan meg, din eiendom, glemme.

Brorsons oversettelse ble trykt i Nogle Psalmer om Troens Grund som kom ut i 1734. Den ble videre overført til norsk av Landstad og han gjorde en del forandringer i teksten i forhold til den danske teksten. Salmen ble for øvrig også oversatt til nynorsk av Støylen og publisert i hans Aandelege Songar i 1920.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mektigste konge, deg evig skje ære,
Kjærlighets strenger, stem frydefullt i!
La oss til ham vår takksigelse bære,
han som fra trelldommen gjorde oss fri.
Herlige konge, som redningen eier,
verg oss for pine og gi oss din seier.

Vi har ikke gjort noen undersøkelser på det, men det er kanskje ikke så vanlig å benytte tittelen profet som benevnelse på Jesus i salmene. Det nærmeste vi kommer, er trolig vår egen Petter Dass som med barokkens blomstrende språk benytter mange navn og beskrivelser av Jesus i salmene sine. Men Jesus som profet står nevnt mange steder i Skriften. Han var den som skulle komme i GT og han er den som Johannes peker på i NT. Samtidig er han «prest i all evighet» og den «mektigste konge».

VI siterer strofe en på tysk:

Großer Prophete, mein Herze begehret
Von dir inwendig gelehret zu sein.
Du, aus des Vaters Schoß zu uns gekehret,
Hast offenbaret, wie du und ich ein;
Du hast als Mittler den Teufel bezwungen,
Dir ist das Schlangenkopftreten gelungen.

Profettittelen understreker dessuten læreaspektet i salmen: «Store profet med den himmelske lære / du som er kommet fra Faderens favn / bare i deg la meg leve og være / lær meg å elske og ære ditt navn!». At det er Jesus som benevnes som profet, prest, talsmann og konge, ser vi av siste strofen. Joachim Neander ville at hverdagen også skulle fylles med takk og lovsang. Han ønsket å slå et slag for hverdagskristendommen, og ikke bare søndags formiddagskristendommen. Salmene hans var egentlig ikke tenkt som kirkesalmer, men som hjelp i den personlige andakt og i det daglige kristenliv.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, i deg skal mitt hjerte seg fryde.
Jeg som en kristen vil møte med sang.
Takken skal stige og lovsangen lyde,
stemmes og styrkes til gledelig klang.
Jublende priser deg hjerte og tunge,
alt det som ånde har, med meg skal sjunge.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 376
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 980

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Hvor underlig er du i alt hva du gjør

Publisert av
Svar

Hvor underlig er du i alt hva du gjør.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson i 1886. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 331 med seks strofer. Sangen står plassert under rubrikken Kors og trengsel. På svensk heter sangen Hur underlig är du i allt vad du gör og vi finner den i 1986 års psalmbok som nummer 268 og i Lova Herren fra 1988 som nummer 504. Sangen ble oversatt til norsk av ukjent forfatter i 1910.

Vi siterer stofe en (SaB):

Hvor underlig er du i alt hva du gjør!
Hvem kan dine veier forstå?
Men ett er dog sikkert: Den vei du meg før`,
For meg er den beste å gå.

Emil Gustafson fikk ikke den utdannelse han hadde ønsket seg på grunn av sykdom. I stedet innviet Emil Gustafsson sitt korte liv i evangeliets tjeneste og han fikk være mange til velsignelse med sine sanger. Selv om han ikke alltid forstår Gud handlemåte, er han likevel trygg og glad. Emil Gustafsson vet at den veien Gud fører ham på, er den beste for ham.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du vet ei, mitt barn, hva jeg gjør her på jord,
Men du skal få se det engang.
Urolige hjerte, hva sørger du for?
Ei prøvelsens tid er så lang.

Sangen Hvor underlig er du i alt hva du gjør er en av Gustafsons tidligste sanger og regnes som en av de mest personlige han har skrevet. Den viser oss også hvordan “hans egen erfaring og brytning med livsproblemene kommer til syne”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe tre (SaB):

O Herre, du veier i tusentall har,
Og hvilken du velger for meg,
Får være det samme Når blott du meg tar
Til himmelen sammen med deg.

Sangen ble trykket samme året som Emil Gustafsson publiserte avisen Betlehemsstjernen. Forfatteren var da 24 år gammel og allerede merket av sykdom. Sannsynligvis er dette noe av bakgrunnen for hans undrende, men trossterke sang. Sangteksten ble publisert sammen med et bibelsitat fra Salme 68, 18: ”Guds vogner er ti tusen ganger tusen; i hellighet kom Herren fra Sinai.”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg som en Elias med ilende fart
Forlater den ødslige strand.
All smerte forsvinner, og all ting blir klart
Hos Jesus i gledenes land.

Flere av Emil Gustafssons prekener finnes utgitt i bokform. Han publiserte også i 1895 en egen salmebok som ble kalt for Hjärtesånger. Her finner vi ikke mindre enn 260 salmesanger og en unummerert tekst under rubrikken Evangelisten. I sin egen salmebok tok han alltid utgangspunkt i et bibelsitat. Emil Gustafsson er ellers representert både i Herde-Rösten fra 1892 og i flere nyere svenske frikirkelige salmebøker som Psalmer och Sånger fra 1987 og Frälsningsarméns sångbok fra 1990.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Vi bøyer oss ned i tilbedelse der
Og synger med engler i kor:
O Herre, rettferdig og nådig du er,
I alt hva du gjør, er du stor.

Emil Gustafsson var en mann godt kjent med smerter. Han led gjennom hele livet av en alvorlig magesykdom som langsomt brøt ned kroppen hans og til slutt også førte til hans tidlige død. Gustavson hadde ingen svar på sin lidelse, men han hadde opplevd at bak lidelsens mørke skyer, kunne en skimte Guds gudommelige lys og hans faderlige omsorg. Gang på gang hadde han bedt til Gud om å bli helbredet fra sykdommen. Emil Gustafson hadde også prøvd all verdens legebehandling og mirakelkurer av forskjellig slag. Men han måtte slå seg til ro med Paulus ord i 2 Kor 12, 9: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Emil Gustafson var en stor Guds mann som viste hvordan veien til hellighet i troens liv også kunne innebære lidelse. Men han lider ikke i ensomhet. Det er en vandring i Jesu nærhet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Jeg venter tålmodig, tilfreds med min lodd
Til engang hvert hvorfor får svar.
En arv uten like hos Gud jeg har fått,
Det herlige håpet jeg har.

Kilder:

Sangboken (1948)
Sangboken (1962)
Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 142 og s. 183
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 815-817 og sp. 97

Emil Gustafsson på Wikipedia
Om sangen Hur underlig är du i allt vad du gör
I den store pottemakerens hender – om Emil Gustavstafsons liv
Hvor underlig er du i alt hva du gjør på svensk
Om salmeboken Hjätesånger fra 1895

Stunder så kjære

Publisert av

Stunder så kjære.

Sangen Stunder så kjære er skrevet av den svenske predikanten og sangforfatteren Emil Gustafson. Originaltittelen er Stunder, så kära og vi finner sangen publisert med tre strofer og et refreng. Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Stunder så kjære
når jeg får lære
hvordan min Jesus så helt elsket meg,
hvordan hans hjerte
brast for min smerte,
da han på korset helt ofret seg.

Stunder så kära er opprinnelig en barnesalme og har derfor et litt enklere språk enn det vi ofte finner hos Emil Gustafson. Det er likevel ikke så lett å få dette frem på norsk. Vi finner for øvrig sangen i Hjärtesånger fra 1895 som nummer 258 under overskriften Barnsånger. Her er tittelen på sangen Barnens högtidsstunder.

Vi siterer koret (LeH):

Jesus han kaller fåret med navn
og tar alle lam kjært i sin favn.
Når ulven kommer,
tårene flommer,
ved din barm, fins ei savn.

Emil Gustafsons barndomshjem ”var preget av en dyp og alvorlig gudsfrykt”, skriver Aanestad. Dette satte tidlig sitt preg på ham slik at Emil allerede ”som barn var klar over at han ville høre Gud til”, forteller Aanestad videre. Og allerede som 16-åring begynte han å vitne om Gud og deltok aktivt i søndagsskolearbeidet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ingen jeg kjenner
blant alle venner,
er ei så øm og så kjærlig som han.
Synden og makten,
verden og prakten,
gir ei en times glede som han.

Senere gikk Emil Gustafson på landbruksskole for å bli gårdbruker slik som faren. Men en plagsom mage- og tarmkatarr satte en stopper for dette og han måtte avbryte studiene. Sykdommen fulgte ham resten av livet og ga ham trolig store smerter. Men i 1884 var Gustafson såpass frisk at han kunne begynne å reise som forkynner. I 1893 ble Emil Gustafson tilsatt som pastor og bibelskolelærer i Göstabo i Näske. Emil Gustafson har gitt ut sangsamlingene Betlehemstjärnan og Hjärtesånger. Han døde 5. mai, år 1900, 37 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Lærdommen kjære,
ømt jeg vil bære,
slik som Maria i hjertet sitt hus!
Hjelp meg å lytte,
larmen å bytte,
snobbete stemmer, stormenes brus!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 142
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 815-817

Sangen på Wikisource
Om sangen på Wikipedia

Vel brister sølvsnoren en gang

Publisert av

Vel brister sølvsnoren en gang.

Sangen er skrevet av den amerikanske salmedikteren Fanny Crosby i 1891. Den ble oversatt til dansk av presten Olfert Herman Ricard, som levde fra 1872-1929, men det er ikke oppgitt noe årstall. Vi finner ellers sangen i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 600 med fire strofer og refreng. Sangen er delvis oversatt og fritt gjendiktet til norsk av Salembloggeren (LeH) i 2013. Den danske versjonen heter «Sølvsnoren brister dog engang». Originaltittelen er ellers «Some day the silver cord will break». På engelsk kalles også salmen for «Saved by grace» etter koret.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vel brister sølvsnoren en gang,
det stille blir i denne dal.
En morgen ny blir full av sang,
jeg våkner opp i himlens sal.

Denne sangen var egentlig ikke skrevet med tanke på publikasjon. Fanny Crosby kalte den for My Soul’s Poem. Sangen ble offentliggjort ved et lite uhell. Evangelisten Dwight Moody ba henne under et møte om hun kunne komme med et personlig vitnesbyrd til forsamlingen. Litt motvillig reiste hun seg til slutt opp. Hun ønsket ikke noen oppmerksomhet rundt hennes person, og det var på nære nippet til at hun trakk seg. Men til slutt kom hun frem med sitt ærend. Hun hadde en sang som hun brukte å repeterer for seg selv når hun hadde det vanskelig. Den ga trøst til hennes hjerte.

Vi siterer koret (LeH):

Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.
Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.

«Some day the silver cord will break» er en av de aller første sangene jeg skrev om på bloggen min. Den ble lagt ut i januar 2007. Lite visste jeg da om jeg jeg kom til å arbeide med dette hver dag i over 10 år. Vi tar med litt av kommentaren til strofe en: ”Mange av oss sliter nok med livets siste fiende. Det er kanskje ikke døden som skremmer mest, men smerten. Likevel gir Bibelen oss rett i at døden er en fiende. Men Jesus har også overvunnet døden. Det kan gi oss trøst når livets siste time kommer. Når sølvsnoren brister, opphører vår jordiske sang. Men hvilken glede når jeg våkner opp i den himmeske Konges palass. Da skal jeg se ham ansikt til ansikt og si til ham – frelst av nåde.”

Vi siterer strofe to (LeH):

En gang forsvinner dette telt,
om snart det skjer, det vet jeg ei.
Men sikkert er: Mitt hjertes helt,
i himlen har en plass til meg.

Fanny Crosby har egentlig hentet uttrykket The Silver Cord fra Bibelen. Vi siterer fra Pred 12, 6 – 7: ”Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud, som gav den.” Og i 1930 utgaven av Bibelen finner vi også sølvsnoren og gullskålen: ”…før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen, og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.” (Pred 12, 6-7).

Vi siterer strofe tre (LeH):

En gang når dagen går mot hell,
og solen rød den går til ro.
Min kjære Herre sier: Vel,
gå inn og hvil, du var meg tro!

Det kommer altså en dag da mennesket vender tilbake til jorden. Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Men den som har funnet fred med Gud før dette jordelivet tar slutt, har ikke noe å frykte. Hvilken dag det skal bli når vi endelig når den himmelske strand. Da går vi inn til den evige hvile hos Gud. Eller som det heter i sangkoret: ”Da skal jeg frelst fra synd og ve / ansigt til ansigt Jesus se.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

En gang – og ei jeg hviler før,
men våker tro ved lampens skinn.
Vil selv han åpne lysets dør,
da skal jeg løpe til ham inn.

Kilder:

Bibelen (flere utgaver)
Hjemlandstoner (1989)

Salmen på CyberHymnal

O Gud, forstanden fatter ei

Publisert av

O Gud, forstanden fatter ei.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Johann Hermann Schrader i 1731. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 305 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 256 med syv strofer. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, forstanden fatter ei
ditt forsyns skjulte nåde,
din ubegripelige vei
og underlige måte
å føre dine venner på,
dem alle dager lede,
gi dem glede
og trofast med dem gå,
når de er dypest nede.

Salmen er noe språklig modernisert i Norsk Salmebok i forhold til utgaven i Landstads reviderte salmebok. Eldre utgaver var stort sett fornorskninger av den danske salmen til Brorson. Jeg vet ikke om det er en fordel, men nyere versjoner er muligens lettere å forstå for dagens mennesker. I tillegg er salmen kraftig forkortet i forhold til den tyske originalen, og Brorsons oversettelse, på tjue strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Når du oss vil opphøye, må
vi først til jorden bøyes.
Når vi skal nådens solskinn få,
med regn vi første må nøyes.
Du tar ifra oss det vi har,
når vi oss rik vil gjøre,
for å føre
vår sjel til deg, vår Far,
så Ordet vi kan høre.

På tysk heter salmen Wie unerforschlich sind o Gott! wie wundervoll die wege. Salmen er noe ujevn i sin oppbyggelse og har trolig tjent på å bli forkortet da originalen inneholder en del gjentagelser. Men den hører likevel med til de store salmer, skriver Arkiv for dansk litteratur. Salmens dype tanker og dens mektige alvor er også dens storhet, leser vi videre.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når sjelen sitter kold og svak,
anfektet og i mørke,
da just på denne prøvens dag
du selv er all vår styrke.
Vi tenker ofte i vår ve
at du deg fra oss vender,
straff oss sender,
til sist vi dog skal se:
Ditt hjerte mot oss brenner.

Vi finner salmen i de aller fleste eldre danske og norske salmebøker. Den har stått både i Pontoppidans (1740), Guldbergs (1778), Lammers (1834), Wexels (1840), Johnsens (1846), Hauges (1852), Evangelisk-kristelig, tillegg (1853) og Landstads salmebøker (1861, 1870 og 1926). Regner vi også med Norsk Salmebok (1985), er det således en rundt 280 år gammel historisk rekke av utgivelser som blir brutt, siden første utgivelse i Nogle Psalmer om Troens Grund (1734), når salmen nå forsvinner fra de norske salmebøkene i 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det ville gå oss alt for galt
om selv vi skulle råde!
Så bruk din fader-rett i alt,
din vise tuktemåte!
Da lærer vi hvor lite vi
formår mot Satans pile.
Vi må ile
til deg som kraft kan gi,
og skjenke hvile.

Det er ikke lite av kristen erfaring og kunnskap om Guds nådige omsorg og forsyn som er nedfelt i denne salmen. Ikke minst strofe en understreker nettopp dette med salmens hovedtema om at Gud har omsorg for oss selv om vi til tider kan føle oss forlatt: ”O Gud, forstanden fatter ei / ditt forsyns skjulte nåde / din ubegripelige vei / og underlige måte / å føre dine venner på / dem alle dager lede / gi dem glede / og trofast med dem gå / når de er dypest nede.” Salmen munner i siste strofe ut i en bønn om den hellige Ånds hjelp og bistand i vandringen på jorden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, før oss ved din egen hånd
som du det best kan finne,
og la din gode Hellig Ånd
om det oss alltid minne:
at hvordan du oss føre vil,
du vil på beste måte
for oss råde.
Hvor hardt det enn går til,
er alt du sender, nåde.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 47
P. E. Rynning (1967), s. 220
Tobias Salmelid (1997), s. 348
Lars Aanestad (1965), bd, 2, sp. 864-865
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 62

Johann Hermann Schrader på Wikipedia

Den sælaste von i verda

Publisert av

Den sælaste von i verda.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1981. Melodien er ved Gabriel Linsén og vi finner sangen under “Det kristne håp” i Sangboken. Her står den som nummer 856 med tre strofer. En gang i 1981 hadde Trygve Bjerkrheim bedt sangeren Ola Valland synge en sang som ble skrevet 30 år tidligere etter en reise til Finland. Men Valland ville heller synge en ny sang ut fra nøkkelordene ”lys”, ”von” og ”glede”. Og en kveld Bjerkrheim kom over disse stikkordene, ble den nye sangen Den sælaste von i verda skrevet. Den ble urfremført i festsalen på Fjellhaug Skoler like før jul. Og forsamlingen likte sangen svært godt. Den ble tatt inn i den reviderte utgaven av Sangboken (SaB) som en av de aller siste før boken var ferdig.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den sælaste von i verda
er den som vår Gud oss byd.
Ho fyller vår sjel til botnen
med frimod og fred og fryd.
I trua på Jesus Kristus
oss ventar ein evig vår.
Og er stundom smal vår livsveg,
til sist me vår himmelheim når.

Trygve Bjerkrheim har mange likhetspunkter med Lina Sandell. Hos begge står vekkelsen sentralt. Og begge er barn av rosenianismen. Det er nok det som Jesus gjorde heter det i en sang hos Trygve Bjerkrheim. I tillegg finner vi sterke drag og særmerke fra naturen hos ham. Trygve Bjerkrheim blir regnet for vårens dikter. Våren står for håpet og minner om himmelen. Så sterkt stod dette hos Trygve Bjerkrheim, at han de siste årene av sitt liv alltid skrev ned diktene sine med grønn penn. Men Bjerkrheim er også påvirket av pietismen. Her finner vi paralleller med Brorson.

Vi siterer strofe to (SaB):

Den rikaste skatt i verda,
det er vera rik i Gud,
få stå i dei kvite klede,
det skinande rettferdskrud.
Den arven skal aldri øydast.
Dei perlene alltid skin.
Og blomen som aldri bleiknar,
i æva er frodig og fin.

Hos Trygve Bjerkrheim kan vi også spore røtter tilbake til vår egen Elias Blix. Han er en av de største fornyere av nynorsk språk på kristen grunn i vår samtitid. Mens Elias Blix for alvor førte nynorsken inn i kirken, gjorde Trygve Bjerkrheim den stueren på bedehuset. Men Bjerkrheims diktning har også klare kjennetegn. Vi kan nevne musikaliteten i språket hans. Ingen nynorskdikter i vårt land har fått satt melodi til så mange av sine dikt som nettopp Trygve Bjerkrheim. Og lyrikken hos Bjerkrheim er folkelig, samtidig med at den er poetisk, billedrik, velklingende og mangfoldig. Morgonlandet er en parallell til livshagen hos Elias Blix.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Så lovar me Gud, vår skapar,
vår Frelsar og ven og bror,
for vona som aldri visnar,
for livslukka rik og stor.
Så går me mot morgonlandet,
der dagen ei går på hell,
der evig me skal få ausa
med gleda av levande vell.

Kilder:

Sangboken (1983)

I Guds kjærlighet (1989), s. 78
Dagen og kallet (2002), s. 195

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Hva kan veie opp den glede

Publisert av
Svar

Hva kan veie opp den glede.

Denne kjente bønnesalmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1890. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 382 med to strofer. Her står salmen plassert under «Bønn og forbønn». I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 398 med fire strofer og i denne salmeboken er salmen plassert under «5. søndag etter påske». Melodien er en gammel tone etter Louis Bourgeois fra 1551.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hva kan veie opp den glede
som jeg i mitt hjerte får
når jeg frem for Gud kan trede
og jeg for hans åsyn står,
når jeg åpner sinn og sjel,
taler om mitt ve og vel,
klager for ham tvil og trengsel,
legger frem for ham min lengsel!

En av de gamle evangelitekstene for 5. søndag etter påske er hentet fra Johannesevangeliet og den taler nettopp om bønn: «På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen. Det jeg nå har sagt til dere, er gåtefull tale. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale til dere i gåter, men åpent forkynne dere om Faderen. Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen.» (Joh 16, 23-28).

Vi siterer strofe to (LR):

Å, når hjertet rett kan bede
Til sin Gud av dypest grunn,
Det er visselig her nede
Livets aller beste stund;
Intet ligne kan den trøst
Som nedlegges i mitt bryst
Når min ånd i bønn kan stige
Opp til Gud i himmerike.

Også evangelieteksten for 5. søndag etter påske etter tredje tekstrekke har bønn som tema. Vi trenger ikke bruke mange ord når vi ber og vi skal heller ikke be for at andre skal se det. Og så får vi et eksempel på en rett bønn direkte fra Jesus selv, Fader Vår eller også Herrens Bønn, som den kalles: «Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.» (Joh 6, 5-13).

Vi siterer strofe tre (NoS str 2):

Da kan jeg i takk fornemme:
Herren er meg ganske nær,
hører faderlig min stemme
og i nåde til meg ser;
tar så kjærlig mot min bønn,
fatter godt mitt sukk i lønn,
legger til min svake stammen
for min Frelsers skyld sitt amen.

Wexels har ikke skrevet så veldig mange salmer. Han regnes heller ikke med blant våre aller største salmediktere. Men han har skrevet noen ganske få som uten tvil er juveler i vår salmeskatt. Det er særlig hans misjonssalmer som har gjort hans navn kjent som salmeforfatter. Men det finnes noen unntak. Han skriver også vakkert om bønnen, skiftemålet og om den evige salighet. Og Adland uttrykker det slik: «Det mest levedyktige i hans diktning er preget av inderlighet og ydmyk fromhet. Det forteller om fortrolig omgang med Gud i bønnen og om gleden ved å eie Guds ord til trøst og lys på livsveien.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Hvorfor er du, o mitt hjerte,
Titt så lunken da til bønn,
Roper, tross din nød og smerte,
Sjelden rett til Gud i lønn?
Hellig Ånd, o Herre søt!
Varm meg med din nådes glød,
Så min bønn kan daglig stige
Opp til Gud i himmerike.

Kilder:

Bibelen (1978)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 180
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1132-1136

W. A. Wexels på Wikpedia

Velsignet være Herrens navn

Publisert av
Svar

Velsignet være Herrens navn.

Dette er en morgensalme skrevet av Dorothe Engelbretsdatter i 1685. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 815 med fem strofer. Salmen står plassert under ”Morgen”.

Vi siterer strofe en (LR):

Velsignet være Herrens navn,
Som meg i natt bevarte!
En dag ennu min sjel til gavn
Du nådig for meg sparte.

Salmen Velsignet være Herrens navn er ny i Landstads reviderte salmebok og Stene skriver at dette kanskje er den beste av Dorothe Engelbretsdatter salmer. Den er ”et barnlig og enkelt uttrykk for en from kristensjels bønn til Gud ved dagens begynnelse”, skriver han videre.

Vi siterer strofe to (LR):

La bønn og arbeid lykkes vel
I dag, o fader milde!
Gi meg å sørge for min sjel
Og ei din nåde spille!

Både Petter Dass, Ludvig Holberg og Thomas Kingo var meget begeistret for Dorothe Engelbretsdatters diktning. Ludvig Holberg kalte henne «den største Poetinde, som de Nordiske Riger have haft». Men det tok likevel lang tid før hun kom med i våre salmebøker. Det var først med Landstad at hun fikk naturlige plass og han tok med fire av hennes salmer i den første norske salmeboken på nasjonal grunn.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gi meg en tro og flittig hånd,
Et godt og vennlig øye,
Et kjærlig hjerte og en ånd
Som lengter mot det høye!

Vi siterer hva Landstad skriver om Dorothe Engelsbretsdatter: ”Hun har ikke før fått lov å være med i våre kirkesalmebøker, men har allikevel funnet en inngang i hus og hjerter blant vårt folk, som er merkelig, og som gir henne rett til å synge med også i kirken. Hun vil ikke skjemme ut sangen og ikke være kirkefolket uvelkommen.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Gi jeg i fred og kjærlighet
Må med min neste vandre,
Gå i mitt kall med ærlighet
Og ei misunne andre!

Salmen er opprinnelig på 6 strofer og ble første gang publisert i «Siælens Sangoffer». Landstad tok den med første gang i sitt Hjertesuk i 1841, men den ble ikke videreført i Landstads Kirkesalmebog av ukjent grunn. Landstads reviderte salmebok tok den imidlertid inn og siterte strofe 1 og strofe 3 til 6 av salmen. Ser vi på originalen, vil vi legge merke til at teksten er noe forandret. Det er trolig Landstad som har revidert salmen. Morgen- og kveldssalmene er ellers en tradisjon vi har blant annet fra pietismen og det personlige andaktslivet. Salmen er en takk til Gud og en bønn om å bli spart fra sykdom og annen nød.

Vi siterer strofe fem (LR):

La hastig helsesott, synd og nød
Fra meg og mine vike!
Gi oss i verden oppholdsbrød
Og siden himmerike!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

John Stene (1933), s. 44-45
Tobias Salmelid (1997), s. 79

Den frie norske salmesiden