Jeg så ham som barn med det solrike øye.

Dette er en salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Vilhelm Birkedal i 1858. Vi finner salmen som nummer 334 i Norsk Salmebok (NoS) under «Kristus, vår Frelser». Her står salmen sitert med seks strofer. Salmen har opprinnelig syv strofer og alle er tatt med i Sangboken (1962). Her finner vi salmen som nummer 717 under kategorien «Ungdomssanger». Hos Landstad er salmen nummer 872 og står oppført under «Åndelige sanger for hjemmet».

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg så ham som barn med det solrike øye
i regnbuens glans på de hjemlige høye;
han kysset mitt kinn, og vi lekte med stjerne,
mens korset stod skjult mellom løv i det fjerne.

Salmen er i seg selv en historie. Den er sterkt selvbiografisk og vi følger forfatteren fra han var barn, opp gjennom hans ungdom og manndom og frem til han står ved avslutningen av sitt liv. Den første strofen tar utgangspunkt i hjemmets trygge atmosfære. Ikke langt fra barndomshjemmet fantes det et kors plantet mellom trærne. Det danner utgangspunktet: «Jeg så ham som barn med det solrike øye … mens korset stod skjult mellom løv i det fjerne».

Men vi kan også lese det symbolsk. Som barn er ikke livet i Gud blitt bevisst slik som hos en voksen person. En kjenner kanskje ikke på syndens byrde på samme måten som senere i livet. Vel kan det være at barnet er ulydig, men korset og forsoningen står ikke sentralt i troen enda. Livet er preget av lek og barnlig tillit til Gud. Ennå står korset skjult mellom løv i det fjerne.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg så ham som ungdom i livskraftens morgen,
da ånden fløy høyt imot herlighetsborgen;
han vinket min sjel, og jeg glemte det lave,
hans ild kastet glans på forkrenkelsens grave.

Vilhelm Birkedal ble født på Ålebækgård på Møn 7. desember 1809. Faren forpaktet en gård, men døde allerede da sønnen var 10 år gammel. Vilhelm ble satt bort og bodde hos forskjellige slektninger før han endte i et legehjem på Christianhavn. Også dette kan leses personlig om hans syn på Gud: «Han vinket min sjel, og jeg glemte det lave / Hans ild kastet glans på forkrenkelsens grave.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg så ham som mann i den modnere sommer,
da synderen skalv for den hellige dommer,
da hjertet slo tungt og mitt hode var senket,
og dødstanken strengt hadde livsmotet lenket.

Året 1829 tok Vilhelm Birkedal studenteksamen og gikk i en kort stund i apotekerlære før han begynte å lese teologi. Vilhelm Birkedal ble cand. theol. i 1834 og var i noen år lærer og kateket før han ble gift og i 1840 ble sogneprest i Søndre Omme og Hoven. Denne stillingen hadde han til 1849 da han ble utnevnt til sogneprest i Ryslinge på Fyn. Vilhelm Birkedal ble avsatt som prest etter at han hadde uttalt seg kritisk til kongehuset.

Bakgrunnen var fredslutningen i Wien i 1864 der Danmark måtte avstå Syd-Jylland til Tyskland. Da han senere også uttalte seg sterk kritisk til kongen og regjeringens behandling av saken, måtte han i 1865 slutte som sogneprest i Ryslinge. Men menigheten ville ikke ta avskjed med sin prest så Vilhelm Birkedal fortsatte å forkynne Guds Ord. Fra 1864-1866 var han medlem av Rigsrådet. Vilhelm Birkedal har også utgitt to prekensamlinger og en andaktsbok som ble mye benyttet. I 1869 ble han prest for Danmarks første frimenighet. Han virket som prest i denne frimenigheten til han tok avskjed i 1885 og flyttet til Gentofte. Vilhelm Birkedal døde 26. juli 1892 på Vældegård i Gentofte og ligger begravet på Ryslinge kirkegård.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Først da fikk jeg kjenne hans salige nåde,
først da løstes korsets, forargelsens gåte,
først da lærte hjertet å favne den byrde
som han har meg rakt, den forbarmende hyrde.

Flere kilder oppgir at salmen trolig bygger på en romantisk kjærlighetsvise skrevet av dikteren og komponisten Erik Bøgh som levde fra 1822-1899. Her finner vi uttrykkene «Jeg så ham om morgenen», «jeg så ham om middagen» og «jeg så ham om aftenen». Dette skal så angivelig ha blitt til «Jeg så ham som barn», «jeg så ham som ungdom» og «jeg så ham som mann» i Vilhelm Birkedals salme. Det kan muligens ha noe for seg. Men mer interessant blir det kanskje å følge den biografiske linjen. Strofe 1 handler om barndommen hjemme på Møn, strofe 2 om da han som ung mann satt under prestene Fengers og Mynsters prekestol og strofe 3 om da han selv var prest på Vest-Jylland.

Det var mens han var prest Søndre Omme at han en søndag i 1847 plutselig ble syk mens han sto på prekestolen i Hoven annekskirke. Det var hjertet som sviktet. Han kom seg aldri over sykdommen. Den la seg som en klam hånd over livet hans. Vilhelm Birkedal hadde tre reiser til Tyskland, Sveits og Norge for å søke hjelp. Men han ble ikke befridd og løst fra sykdommens svøpe. Etter at han kom hjem fra rekreasjon i Sveits, hadde stoffet modnet i hans sinn. I tredje vers kommer dette klart frem: «Da hjertet slo tungt og mitt hode var senket». Birkedal synger om seg selv, både fra sykdomstiden, og ut fra sin åndelige utvikling. Først nå får han se hva det virkelig gjelder: «Først da fikk jeg kjenne hans salige nåde / først da løstes korsets, forargelsens gåte», synger han om i strofe fire.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Først da fikk jeg sagt ham hva før jeg ei visste,
at han er den første og han blir den siste,
først da fikk jeg sagt at med ham vil jeg følge
i liv som på dødens den rullende bølge.

Temaet fra strofe fire blir ytterligere utvidet. Han har gjort nye erfaringer på troens vei og dette kommer klart til uttrykk i salmeteksten: «Først da fikk jeg sagt ham, hva før jeg ei visste / at han er den første og han blir den siste.» Enten han lever eller dør, hører han Herren til: «Først da fikk jeg sagt at, at ham vil jeg følge / i liv som på dødens den rullende bølge.»

Vi siterer strofe seks (SaB):

Først da har jeg sagt at til ham vil jeg ile,
som gråtende barn ved hans bryst søke hvile;
hos ham vil jeg meg og min usselhet skjule,
kun da fries jeg ut av fortapelsens hule.

Det som er litt underlig i salmen, er at vi ikke med et eneste ord får høre at det er Gud dette handler om. Verken Guds navn eller Jesu navn er nevnt noe sted i salmen. I noen tilfeller har også dette ført til misforståelser. I en begravelse i Danmark ble salmen tatt til inntekt for den avdødes liv siden den skildret barndom, ungdom og manndom. Og salmebokkomiteen ville i sin innstilling ha salmen fjernet fra den nye danske salmeboken av 2002 fordi en mente den var for sentimental. Den har likevel vist seg slitesterk og er blitt stående. Vilhelm Birkedal var grundtvigianer og salmen regnes som en av grundtvigianismens kjernesalmer. Av samme grunn var også salmen tidligere ofte benyttet i folkehøgskolekretser.

Vi tar med strofe syv (NoS, str 6):

Og engang jeg ser ham når lyset nedbrenner,
da rekker jeg mot ham de segnende hender;
når hjertet står stille og øyet vil briste,
da hilser jeg ham med et smil, med det siste.

Korsets mysterium kan bare løses når jeg står dømt under Guds vrede. Her blir både synden fordømt og synderen benådet. Det fikk også dikteren og presten Vilhelm Birkedal oppleve. Denne teksten finner vi innrisset på hans gravstøtte på Ryslinge kirkegård på Fyn:

Da synderen skjalv for den hellige Gud
Da løstes korsets, forargelsens gaade
Og roser der sprang fra korset ud
Med vitnesbyrdet om synd og naade.

Kilder:

Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

P. A. Rynning (1967), s. 151, 336
Tobias Salmelid (1997), s. 29, 201
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 229-230, 1070-1072

Vilhelm Birkedal på Wikipedia
Salmen på Den Danske Salmebog Online