Månedlige arkiver: november 2016

Har sorg og frykt mitt lys utslukt

Publisert av
Svar

Har sorg og frykt mitt lys utslukt.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1825 og vi finner den i Høimesse-Psalmer som ble utgitt samme år. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 362 og den står gjengitt med fem strofer. Hos Landstad finner vi salmen oppført under 1. søndag etter påske.

Vi siterer strofe en (LR):

Har sorg og frykt mitt lys utslukt
Og er for gleden døren lukt
I mørke hjertekammer,
O Frelser, til bekymret sinn,
Du går ad lukte dører inn
Du ender brått min jammer.

Vi finner også salmen gjengitt hos Grundtvig, men da med fire av de originale fem strofene. Salmen står så godt som uforandret både hos Grundtvig og Landstad, men på norsk er den justert for gjeldende rettskrivning. Salmen bygger på beretningen om disiplene som satt sorgtunge bak lukkede dører: ”Har Sorg og Frygt mit Lys utslukt / Og er for Glæde Døren lukt / I mørke Hjerte-Kammer / O Frelser, til bekymret Sind / Du gaaer ad lukte Dørre ind / Du ender al min Jammer.” Vi har gjengitt salmen etter Landstad med forsiktig justering for nyere rettskriving.

Vi siterer strofe to (LR):

Du bringer lys, du bringer fred,
Du bringer håp og kjærlighet,
Du bringer trøst i nøden;
Korsnaglet hånd utrekker du,
Jeg tror og kommer deg ihu
I livet og i døden.

En av bibeltekstene for 1. søndag etter påske finner vi i Joh 20, 19-31. Vi siterer første delen fra vers 19-23: ”Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»” Jesus åpenbarer seg for redde disipler som av frykt for jødene hadde lukket seg inne bak stengte dører. Alle med unntak av Tomas var der.

Vi siterer strofe tre (LR):

Oppstandne, når jeg deg kun ser,
Ei sørger jeg og frykter mer,
Hva enn jeg her skal lide;
De største sorger blev meg små,
Når dine naglegap jeg så,
Og såret i din side.

Tomas kunne ikke forstå at Jesus var stått opp fra de døde. Han kunne ikke tro uten at han fikk se såret i Jesu side og hans naglemerkede hender. Åtte dager senere fikk han en spesiell hilsen av Mesteren selv. Tomas fikk kjenne og se både Jesu side og Jesu hender. Vi siterer fra Joh 20, 24-29: ”Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Men akk, er lyset lenge slukt,
Og er fra deg jeg utelukt
Og skuer ei ditt komme,
O lær meg tro hva ei jeg så,
Og trygg ditt ord å lite på
Til savnets tid er omme.

Bernhard Severin Ingemann regnes som en av de fire store innen dansk salmediktning. Det kan derfor være interessant å se hvordan dette er nedfelt i de norske salmebøkene. Teller vi opp, ser vi at Landstad opprinnelig bare tok med salmene Lover Herren, han er nær og En Gud og alles Fader. Men med Landstads reviderte salmebok fikk Ingemann egentlig en renessanse. Her ble det tatt med ikke mindre enn 8 salmer av Ingemann. John Stene lot seg begeistre: «Og det er gledelig at Ingemanns lyse barnligfromme salmetone får klinge med. Om den ikke er så sterk, så har den så ren en klang.» Men hvordan gikk de så videre med Ingemann. Ikke så værst, egentlig. De to nyeste salmebøkene våre har begge 7 salmer av ham. Flere er også oversatt til nynorsk og til samisk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Engang du og hos meg vil stå,
Du også meg vil tenke på,
Jeg skal din Ånd mottage
Og i ditt rike, i din fred
Jeg skue skal din herlighet,
Deg prise alle dage.

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

John Stene (1933), s. 88-89
Tobias Salmelid (1997), s. 192-193
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1040-1044

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal

Alt lov og pris og ære bør

Publisert av
Svar

Alt lov og pris og ære bør.

Salmen Alt lov og pris og ære bør er skrevet av den tyske juristen og salmedikteren Johann Jakob Schütz i 1675. Vi finner den på nynorsk som nummer 266 i Norsk Salmebok (NoS) med seks strofer og som nummer 598 på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. NoS har salmen plassert under ”Guds storhet og herlighet” mens LR har salmen under ”20. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Alt lov, all pris og ære ver
vår store Gud og Fader,
den Gud som alle under gjer
og hjelper alle stader,
den Gud som styrkjer oss i strid
og trøystar oss i trengselstid.
Gjev Herren lov og ære!

På tysk heter salmen Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson og publisert i Troens rare Klenodie i 1742. På engelsk finner vi den blant annet i en oversettelse utført av Frances E. Cox i 1864. Den engelske tittelen på salmen er Sing praise to God who reigns above. På norsk ble den oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad og tatt med både i hans utkast og i hans salmebok fra 1869. Landstad oversatte åtte strofer av salmen, mens vi på nynorsk finner den med fem strofer ved Bernt Støylen fra 1918.

Vi siterer strofe en på bokmål (LR):

All lov og pris og ære bør
All godhets Gud og Fader,
Den Gud som alle undre gjør
Og leger alle skader.
I største nød han sender trøst
Og hjelp i all vår ve og brøst
Gi Herren lov og ære!

Johann Jakob Schütz ble født i Frankfurt am Main 7. september 1640. Han vokste opp som sønn av en advokat og etter å ha avlagt studenteksamen ved Frankfurt Gymnasium, studerte han jus i Tübingen fra 1659. Schütz gjorde ferdig studiene i 1665 med doktorgrad. Han avla eksamen både i sivilrett og kirkerett. Etter å ha avsluttet sine studier, arbeidet Johann Jakob Schütz som advokat i Frankfurt. Her jobbet han også som vitenskapelig forfatter og oversetter. I de senere årene fikk han tittel som riksråd. Schütz synes å ha vært en mann med betydelig juridisk kunnskap og kristelig fromhet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Deg prisar alle englekor,
du som i himlen tronar,
deg lovar all den vide jord
med alle millionar.
For du har allting, smått og stort,
så kjærleg tenkt, så herleg gjort.
Gjev Herren lov og ære!

Møtet med Philipp Jacob Spener, som i 1666 kom som prest til byen Frankfurt, skulle få en avgjørende betydning i livet til Schütz. Dette førte til at Schütz etter kort tid begynte på et omfattende program for kirkereformer. Han holdt pietistiske husmøter i sitt eget hjem. Til å begynne med var det bare menn med her. Senere fikk også kvinnene sin plass på husmøtene. Også Spener gikk ivrig på disse samlingene. Aanestad skriver at Spener hevder han har lært mer kristendom av Schütz enn av noen annen.

Vi siterer strofe tre (LR):

I nøden ropte jeg til Gud:
Akk Herre, hør min klage!
Da drog du meg av nøden ut
Og endte all min plage;
Og derfor deg jeg takke vil!
Men hjelp meg alle, hjelp dog til
Å give Herren ære!

Samarbeidet mellom Schütz og Spener gikk fint de første årene. Men de kom gradvis til å utvikle seg i hver sin retning. For Spener hadde kontakten med kirken alltid vært av største betydning både av religiøse og teologiske grunner. Situasjonen til Schütz var en litt annen. Han ble selv snart en sentral person og leder for pietistiske grupper. Og fra midten av syttitallet søkte hans krets også etter en gradvis atskillelse fra den protestantiske og lutherske kirke. Til slutt førte hans synspunkter ham selv i isolasjon. Til tross for forsøk på mekling fra Spener, valgte Schïtz å bryte ut i 1683. Og etter at Spener reiste til Dresden i 1686, brøt Schültz til slutt helt med kirken.

Vi siterer strofe fire (LR):

Han aldri har sitt folk forlatt
I noen nød og fare,
Han våker trolig dag og natt
Sin arme hjord å vare.
Han har dem som ved moders hånd
I kjærlighetens ledebånd
Gi Herren lov og ære!

Schütz døde uten at han fikk den siste nattverden, og han fikk heller ikke noen kirkelig begravelse. I sin religiøse tro var Schütz helt fylt med millenariske ideer. Han delte den eskatologiske forventningen av tusenårsriket sammen med andre samtidige inkludert Johann Wilhelm Petersen og Johann Jacob Zimmermann. Og da amerikaneren William Penn i 1677 oppholdt seg i Frankfurt for å vinne støtte for en kristen ideell tilstand, vurderte en sirkel rundt Schütz alvorlig en mulig utvandring til Amerika. Det ble også samlet inn penger, men midlene ble i stedet brukt til migrering av kvekere fra Krefeld.

Vi siterer strofe fem (LR):

Når der i verdens største høst
Er ei et strå å vinne
Av noen redning eller trøst,
Da lader han seg finne;
Da er det just hans rette tid,
Da kommer han så mild og blid
Gi Herren lov og ære!

Johann Jacob Schütz var også sosialt engasjert. Han grunnla i 1679 waisenhus og arbeidshus for fattige foreldreløse barn. Cyberhymnal oppgir ellers fem salmer av ham: Die Wollust dieser Welt, Scheuet ihr ihr matten Glieder, Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut, So komm geliebte Todes-Stand og Was mich auf dieser Welt betrübt. Men vi har bare bare en salme etter Schütz på norsk. Salmen Alt lov og pris og ære bør bygger blant annet på Moses lovsang i 5. Mos 32, 3: ”Herrens navn vil jeg forkynne, og dere skal gi vår Gud ære.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Jeg til hver stund på livets gang
Din miskunnhet kunngjøre,
Så man din lov med frydesang
Skal alle vegne høre.
Min sjel og ånd, oppmuntre deg,
Og alle krefter samle seg
Og give Herren ære!

Schütz dannet i 1676 separatistiske sirkler fordi han mente Speners reformer ikke gikk langt nok. Og hans juridiske arbeid kom etter dette mer og mer i bakgrunnen. Schütz hadde kommet frem til at det var vanskelig for en jurist å holde seg borte fra synd. Aanestad skriver at Schütz trakk seg tilbake fra sitt yrke som advokat på grunnn av store fristelser. Han mente at arbeidet som advokat kunne føre til skade for hans sjel. Men Schütz arvet en del penger og det tillot ham å gi avkall på faglige aktiviteter. Men selv om han etter hvert ble isolert, fant Jakob Schütz imidlertid støtte for sitt syn hos sin kone og sin yngste av i alt fem døtre. Han døde i Frankfurt am Main, 21. mai 1690.

Vi siterer strofe syv (NoS str 6):

Ja, de som kjenner Kristi namn,
gjev Herren lov og ære!
Og de som kviler i Guds famn,
gjev Herren lov og ære!
Gjer kvar ein svikar-gud til spott!
Gud Herren eine er vår drott.
Gjev Herren lov og ære!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 350
Lars Aanestad (1965), db 2, sp. 877-878
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 44

Johann Jakob Schütz på CyberHymnal
Johann Jakob Schütz på tyske Wikipedia

Akk nu er mitt arme hjerte

Publisert av
Svar

Akk nu er mitt arme hjerte.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og vi finner den i Storm og Stille fra 1880 med fem strofer. Tittelen på sangen er “Hvilen i Gud” og sangen står oppført under temaet “Kamp og seier”. Melodien som er oppgitt er Jeg behøver dig, o Jesu.

Vi siterer strofe en (SoS):

Akk, nu er mitt arme hjerte
trett av verden sorg og lyst!
Stille, – stille, – la meg hvile
ved min Faders varme bryst.
Kun hos ham mitt hjerte finner
Trøst og fred for alle savn.
Stille, – stille, – la meg hvile
i vår Herres Jesu navn!

Sangen handler om å finne fred med Gud. I første omgang kan det se ut som en sang om tvil og anfektelse. Men temaet er oppgitt allerede i tittelen: Fred med Gud. Våre tanker kan gjøre oss trette og sorgfulle. Men de kan ikke frelse. Det er bare hos Jesus at hjertet finner fred og hvile.

Vi siterer strofe to (SoS):

Akk, jeg grundet sterkt og lenge,
hvor jeg kunne hvile så.
At den fantes kun hos Jesus
kunne hjertet ei forstå.
Alltid søkte jeg min hvile
i min egen kamp og strid,
men forgjeves var min søken,
skjønt jeg brukte all min flid.

Dikteren skriver at han søkte fred i seg selv. Men hans egen kamp, strid og møye var ikke til noen hjelp. Vår søken etter en frelsesgrunn i vårt eget hjerte, fører ikke frem selv om vi bruker all vår kraft og flid på å finne freden.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Kun i Jesu bitre smerte,
kun i Jesu marterdød
var det salig ro å finne
og en evig hvile sød.
O, når syn jeg fikk på dette:
at for meg han led og stred –
o, da fikk mitt arme hjerte
salig hvile, stille fred!

Etter mye kamp og strid skjønner dikteren at grunnlaget for frelsen allerede er lagt i Jesu soning og død. Da fikk han også fred i hjertet: “O når syn jeg fikk på dette / at for meg han led og stred / o da fikk mitt arme hjerte / salig hvile stille fred!”

Vi siterer strofe fire (SoS):

Stille, – stille, – la meg hvile
hos min Jesus nu i fred!
Intet da skal hjertet engste:
Han er min rettferdighed!
Alle lovens krav forstummer:
Han har nu fullkommet alt!
Stille, – stille, – la meg hvile:
Han har all min synd betalt!

Hans Utbø ble født i Seljord i Telemark 14. oktober 1849. Faren var lærer i hjembygden og det viste seg snart også at sønnen var en oppvakt gutt. Han kom inn på lærerseminaret i Holt og avsluttet sin utdannelse her i 1869. To år senere overtok han jobben etter faren i Seljord og virket her frem til sin død i 1875. Han var også kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til 1875. Hans Utbø døde av blodstyrtning i Seljord i Telemark 19. oktober 1875, 26 år gammel. Han er for ettertiden husket for diktsamlingen Storm og Stille som kon ut etter hans død, men Hans Utbø har også forfattet flere vakre og velskrevne kristelige fortellinger.

Vi siterer strofe fem (SoS):

O min Jesus, la meg hvile
som Johannes ved ditt bryst!
Kjære, la mitt trette hjerte
finne der sin beste trøst!
La så synd og Satan true, –
Intet meg forstyrre kan:
for jeg har til alle tider
like trofast frelsermann!

Kilder:

Storm og Stille (1880)
Tobias Salmelid (1997), s. 410
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Å hvor er så god en hyrde

Publisert av
Svar

Å hvor er så god en hyrde.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Evangelie-Sange under ”2den søndag efter Paaske” med fire strofer. Salmen er skrevet til søndagens evangelium som er tatt fra Joh 10. Petter Dass har satt som overskrift ”Dend goede hyrde.” Melodien som er oppgitt er Werde munter, mein Gemüthe & c. Originaltittelen er Ah! hvor er saa god en hyrde.

Vi siterer strofe en (ES):

Å hvor er så god en hyrde
Som Guds Sønn vår frelsermann
Der godvillig lar seg myrde
Så hans får befries kan.
Men en leiesvenn er så
Snart han hører ulven grå
Tar han flukt og tøver ikke
Setter sine får i stikke.

En av prekentekstene for denne søndagen er hentet fra Johannesevangeliet: ”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.” (Joh 10, 11-16).

Vi siterer strofe to (ES):

For når ulven da begynner
Gjør han en forvirret splid
Noen får han river sønder
Andre spredes hit og dit
Men o kjære, Jesus Krist
Du vår beste hyrde visst
Dine får du kjenner alle
Og lar deg dem vel befale.

Salmen står også i Petter Dass – Samlede verker III fra 1692. Disse ble ikke utgitt i Petter Dass sin levetid. Han opplevde bare å få publisert et dikt før sin død. Det var Dølevisen. Til overskrift på salmen, som vi har kalt Å hvor er så god en hyrde, var 2den Søndag efter Paaske Evangelium Joh. 10 . C. V. 11 Dend goede Hyrde.

Vi siterer strofe tre (ES):

Likesom den himmelfader
Deg erkjenner for en sønn
Du deg og dertil forlader
At han er din fader skjønn
Likeså det også går
Med ditt hjertenskjære får
Du best kjenner alle dine
For du for dem lot deg pine.

Petter Dass benytter hyrdemotivet flere steder i sine salmer. I tillegg til salmen Å hvor er så god en hyrde finner vi også en strofe i den vakre salmen O Herre! La ditt rike hvor to verselinjer går slik: ”La all din hjord seg glede / Dens hyrder du beklede.» (Sitert etter Lov Herren). Her er hyrdemotivet brukt om de helliges samfunn. Hjorden er menigheten og hyrdene er dens ledere eller prester. I salmen Å hvor er så god en hyrde er derimot hyrden Jesus selv og sauen eller fåret er den enkelte troende. Hyrden kjenner alle fårene sine og de følger etter ham. Jesus er den gode hyrde gir sitt liv for sin hjord. (strofe en).

Vi siterer strofe fire (ES):

Dine får de vil deg følge
De bekjenner fritt ditt navn
For sin Gud de vil ei dølge
Men innflyer til din favn
Andre får du haver okk
Som er av en annen flokk
Dem du også hit vil føre
Til en hjord og hyrde gjøre.

Kilder:

Bibelen (1978)

Salmen i original
Petter Dass samlede verker III

Jesus alene mitt hjerte skal eie

Publisert av
Svar

Jesus alene mitt hjerte skal eie.

Dette er en kjent sang skrevet av den svenske metodistpastoren Gustaf Blom i 1884. Melodien er ved Carl M. Bellman fra 1792. Sangen har fire strofer og et refreng. Den har opprinnelig to kor. Vi finner ellers sangen i en eldre utgave av Frelsesarmeens sangbok (FaS) som nummer 389. Sangen står her plassert under temaet ”Vitnesbyrd og lovprisning”. Originalen har for øvrig fem strofer.

Vi siterer strofe en (FaS):

Jesus alene mitt hjerte skal eie,
Jesus alene der inne skal bo,
Ingen ting her kan hans godhet oppveie,
Kun hos min Jesus min sjel finner ro.

På svensk heter sangen Jesus allena mitt hjärta skall äga. Men det er til dels stor variasjon i de forskjellige norske utgavene av sangen. Vi har derfor valgt å sitere den etter frelsesarmeens sangbok da forfatteren også var offiser i Stockholms Corps av Frelsesarmeen da sangen ble skrevet. Den ble første gang publisert i Stridsropet i begynnelsen av mai 1884. Strofe 1, 2 og 4, samt refrenget er så å si identiske med den svenske teksten.

Vi siterer refrenget (FaS):

Ei bør jeg sørge, ei bør jeg klage,
Jesus, min broder, er alltid meg nær,
Og han har lovt han vil hånd om meg tage,
Tross all stormer mot hjemmet det bær.

Gustaf Blom ble født rundt 1860 er kjent både som frelsesarmeoffiser og pastor i Svenska Missionsförbundet. Det er ikke så lett å eksakt lese ut opplysningene om ham da de ofte er blitt sammenblandet med informasjon om Fredrik Arvid Blo(o)m som også arbeidet i Frelsesarmeen i Sverige på samme tid. Men G. Blom ble trolig etter en tid med i misjonsforbundet i Stockholm før han flyttet til USA og virket der. Han reiste så tilbake til Sverige og arbeidet en stund for fredssaken før han så igjen gikk inn i Svenska Missionsförbundets tjeneste. Senere ble han baptist og døde på et i sykehus i Uddevalla i 1928.

Vi siterer strofe to (FaS):

Jesus alene mitt liv skal tilhøre,
Han er min brudgom, og jeg er hans brud.
Jeg vil blott stadig hans vilje utføre,
Får jeg i himlen det snehvite skrud.

Aadland skriver at Gustaf Blom ble med i Frelsesarmeens arbeid i Stockholm på 1880-tallet. Han var trolig da i 20 årene og født muligens på 60-tallet, men alt dette er usikre opplysninger. Det eneste vi vet med sikkerhet er at Blom var aktiv i Frelsesarmeen da han skrev sangen sin i 1884. Men vi må gå til den svenske originalutgaven for å se om organisasjonen muligens også har satt sine spor i sangteksten. Og det første vi legger merke til er nettopp overgivelsen. Botsbenken og innvielse til tjeneste for Herren er sentralt hos Frelsesarmeen. Men frelse og deretter aktiv etterfølgelse og tjeneste i Guds rike er jo for så vidt også sentralt i alle andre kristne kirkesamfunn.

Vi siterer strofe tre (FaS):

Jesus alene er nok for mitt hjerte,
Når under striden jeg føler meg svak.
Livsflodens vanne kan mildne hver smerte,
Nåden er ny for hver eneste dag.

Brudemystikken er kanskje ikke så mye tema hos alle kirkesamfunn. Men hos Frelsesarmeen er den det. Jesus er brudgommen og den troende hans brud. Det står det også mye om i Bibelen. Vi finner både uttrykk som ”Lammets bryllup” og lignelsen om ”Brudgommen og de ti brudepikene”. Det er både alvor og fest over disse begivenhetene.

Vi siterer strofe fire (FaS):

Jesus alene skal sist etter striden
Føre meg inn i den himmelske havn,
Glemt er all trengsel og møye i tiden,
Salig jeg hviler i Frelserens favn.

Men kanskje det sterke uttrykk for budskapet i sangen finner vi på en side hos Wikipedia. De skriver at en gruppe frelsessoldater en søndag i mai 1884 hadde tatt båten fra Stockholm til Uppsala hvor de hadde hatt møter. Sent på natten reiser de tilbake til Stockholm. Men en kvinnelig kadett, med navnet Hilda, har på seg en genser med innskriften Jesus allena brodert på. Det ble bakgrunnen for sangen Jesus allena mitt hjärta skall äga. Og det er det som kristendom egentlig også handler om, Jesus og ham alene.

Vi siterer refrenget (FaS):

Ei bør jeg sørge, ei bør jeg klage,
Jesus, min venn, er jo alltid meg nær,
Aldri vil han meg i trengsel forsage,
Trofast i livet og døden han er.

Kilder:

Frelsesarmeens Sangbok (1948)

Tobias Salmelid (1997), s. 38
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.253 og sp.1087

Sangen i original på Wikisource med fem strofer
Om bakgrunnen for sangen på svenske Wikipedia

Jeg har et hjemland

Publisert av
Svar

Jeg har et hjemland.

Denne enkle sangen ble funnet i et liten ringperm med sanger. Det er ikke oppgitt noen forfatter til sangen. Jeg har heller ingen opplysninger om melodi. Søk på tittel og tekst gir ellers ikke noe resultat. Sangen står ikke i sangbøkene. Men jeg har gjort noen små forandringer i teksten. Salmebloggeren (LeH) står derfor oppført som kilde for sangteksten.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg har et hjemland, langt i det fjerne,
jeg er på vandring til hjemmet der.
Fra storm og motgang, jeg synger gjerne,
den kjære sangen som styrker meg her.

Dette er en enkel sang over pilegrimsmotivet. Vårt jordiske liv sammenlignes med en reise. Vi er på vandring til et annet land. Målet for reisen er ikke et sted på jorden. Det er langt i det fjerne og mellom linjene leser vi at det er på den andre siden og hinsides dette livet her. Reisen ender i himmelen. Siste etappe foregår til sjøs.

Vi siterer koret (LeH):

Den skjønne tonen, gir fred i hjerte,
og stiller uro og fyller savn.
Snart er jeg fremme, glemt all min smerte,
jeg ankrer trygt i den himmelske havn.

Vandreren møter som Kristen i John Bunyans bok en rekke hindringer og vansker underveis. Det beskrives som storm og motgang, uro og angst, savn og smerte med mer. Men snart er reisen over. Da skal det ikke lenger felles noen tårer. Den gjenløste vandrer får drikke av livets vann og møte den frelste skare som priser Jesus med sin himmelske sang.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der fins ei tårer, all angst må fare,
for Jesus gir meg av livets vann.
Og jeg skal skue, den frelste skare,
som priser Jesus i himmelens land.

Kilder:

Sangperm med gamle sanger
Johan Bunyan: The Pilgrim’s Progress

Å var eg på Jesus ei levande grein

Publisert av
Svar

Å var eg på Jesus ei levande grein.

Sangen er skrevet av den norske læreren, klokkeren og sangforfatteren Jakob Bjørlykke i 1905. Vi finner den i Sangboken som nummer 481 med 5 strofer. Melodien er Lykksalig, lykksalig eller også egen tone ved den danske komponisten Andreas Peter Berggreen fra 1841.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å var eg på Jesus
ei levande grein,
Å var eg som snøen
så kvit og så rein!

Jakob Bjørlykke ble født på Sunnmøre i 1854. Han tok eksamen ved lærerskolen i Volda i 1872 og var først lærer i Syvde til 1875. Fra 1876 til 1922 var Bjørlykke lærer i Gursken. I tillegg var han også klokker i Gursken fra 1919 til 1930 og bankkasserer i Sande og Rovde sparebank fra 1898 til 1918 så han var en foretaksom mann.

Vi siterer strofe to (SaB):

Å var eg så kjærleg
i liv og i ord
Som Frelsaren sjølv
då han ferdast på jord!

Sangen ”Å var eg på Jesus ei levande grein” bygger på lignelsen om vintreet og grenene i Johannesevangeliet i Bibelen: ”Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.” (Joh 15, 1-5).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å var eg så glad
i din vilje, min Far,
Som Frelsaren sjølv
då han synda mi bar!

Vi finner flere sanger etter Jakob Bjørlykke, men bare denne ene i sangbøkene våre. Dette er en sang om å leve i et levende livssamfunn med Frelseren, Jesus Kristus selv. Da blir det mer om å gjøre å leve etter Guds vilje med livet mitt enn noe annet. Derfor ber også Bjørlykke i sin sang at han må få se på sine medmennesker med Jesu øyne. Gud vil at alle skal komme inn i de helliges søskenflokk. Det gjelder både i livet og i døden for Jesus sonet selv våre synder med sitt eget liv.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å såg eg så visst
kor eg ferdast og fór,
I kvar som eg møtte
ein dyrebar bror!

Jakob Bjørlykke var lærer og klokker i Gurskvågen på Sande til han gikk av for aldersgrensen i 1922. I tillegg til at han var aktiv både i kirkelig og kulturelt arbeid i bygda, har Bjørlykke også i 1935 gitt ut en bygdebok for Sande og Rovde sammen med Olav Liset. Han fikk kongens fortjenestemedalje i gull i 1937. Jakob Bjørlykke var glad i sang og musikk og han er også kjent for ettertiden som sangforfatter. Men størst arbeid la han nok ned i skolen. Sangboken oppgir bare at han var en «norsk lærer» i opplysningene om ham. Jakob Bjørlykke døde i 1942, 88 år gammel.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Å var eg då, Jesus
så trufast mot deg
Alt like til døden
som du var mot meg.

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 33-34 og s. 449
Lars Aanestad (1962), bd 1 , sp 234

Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal 1997
Tidsskrift for Sunnmøre Historielag

Barn Jesus i en krybbe lå

Publisert av
Svar

Barn Jesus i en krybbe lå.

Salmen er skrevet av den danske dikteren og eventyrfortelleren H.C. Andersen i 1832. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 45 med to strofer. Barn Jesus i en krybbe lå er opprinnelig en dansk julesalme. Melodien er ved Niels W. Gade fra 1859.

Vi siterer strofe en (NoS):

Barn Jesus i en krybbe lå,
skjønt himlen var hans eie.
Hans pute her ble høy og strå,
mørkt var det om hans leie.
Men stjernen over huset stod,
og oksen kysset barnets fot.
Halleluja, halleluja, barn Jesus!

Salmen Barn Jesus i en krybbe lå er H. C. Andersens eneste kjente bidrag til religiøs salmediktning i vår kirke. Han skrev for øvrig svært få religiøse dikt og var heller ikke representert i den danske salmeboken før siste utgave fra 2003. I Norge finner vi ham imidlertid også med samme tekst og strofer i vår gamle salmebok fra 1985. Sangen var opprinnelig en del av utgivelsen Aarets tolv Maaneder, Tegnede med Blæk og Pen. Her fant vi den under desember måned. Det er en julesalme som forteller oss at Gud selv steg ned i våre kår ”til trøst for hvert et hjerte”. Som barnet selv vil vi med åpent sinn ta imot ham og prise og hylle ham med vårt halleluja.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hver sorgfull sjel, bli frisk og glad,
kast av din tunge smerte.
Et barn er født i Davids stad
til trøst for hvert et hjerte.
Til barnet vil vi stige inn,
og selv bli barn i sjel og sinn.
Halleluja, halleluja, barn Jesus!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 23

Salmen på Danske Salmebog Online

Se hist nu kommer den deilige morgen

Publisert av
Svar

Se hist! nu kommer den deilige morgen

Salmen er skrevet av den norske læreren, forfatteren og salmedikteren Thomas Falster. Han levde fra fra 1720 til 1773, men finnes ikke lengre representert i noen nyere salmebøker. Falster var likevel en meget elsket og kjær dikter i sin samtid. Hans samling av andakter og sanger for morgen- og kveldssamlinger er trolig mest kjent for ettertiden. Salmen er ellers lett bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2008.

Vi siterer strofe en (LeH):

Se hist! nu kommer den deilige morgen,
Jeg er oppvåknet, utruffet av sorgen:
Jeg kan med glede oppstå av mitt leie,
Og meg mot jorden for skaperen neie.

Thomas Falster var lærer ved friskolen til Vor Frue kirke i Trondheim. Han skulle bli en av de mest populære norske dikterne fra den pietistiske perioden. Rynning skriver at Falster var den mest evnerike og mest produktive forfatteren. Han har blant annet utgitt Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt i Sukke og Sange paa hver Dag i Ugen etc (1747) og Siungende Andagter over Søn- og Fest-Dagenes Evangelier (1750). Den første av disse bøkene kom i ikke mindre enn ni kjente opplag, skriver Rynning.

Vi siterer strofe to (LeH):

Se! så glad skal jeg av graven fremtrede,
Og inngå til de rettferdiges glede,
Inn i den himmelske konges pauluner,
Når jeg skal vekkes av englebasuner.

Vi finner ikke noen salme av Thomas Falster i våre nyere salmebøker. Men Magnus Brostrup Landstad tok bl. a. inn salmen Våkn min sjel av søvnen opp (Vaagn min Sjæl, af Søvnen op) i sin Hjertesuk etc fra 1846. Salmen ble noe bearbeidet av Landstad, men den ble ellers publisert i 1859-utgaven av Wexels Christelige Psalmer, samt i Hauges utkast fra 1863 og i hans Psalmebog for Kirke og Hus fra 1874. Her stod salmen med seks av i alt syv strofer. Rynning skriver ellers at Falster er eneste nordmann fra pietismen som har tekster til folkemelodier.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Natten tar avskjed og dagen opprinner,
Og meg om evighets dager påminner,
Som ei omveksles til netter hin sorte,
Hvor der ei lukkes til dør eller porte.

Vi har flere samlinger med salmer og andaktsbøker etter Thomas Falster. Av de som er kjent, kan vi nevne Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt etc (1747), Siungende Andagter etc (1750), Siælens hvile i Gud etc (1758) og De Troendes salige Tilstand etc (utgivelsesår ukjent).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Jeg med så frydefult øye kan skue
Solen som stråler på himmelens bue:
Se! så skal alle rettferdige skinne,
Når de i Faderens rike skal trinne.

Mange av salmene etter Thomas Falster bærer preg av å være morgen- og kveldssalmer. Solen varsler en ny dag og er samtidig et bilde på lyset i Guds evige himmel. På samme måte varsler solnedgangen at kvelden kommer. Den står også som et bilde på døden og livsavslutningen. Dag og natt står som kontraster i salmen. Men det er solen og dagens krefter som seirer.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Jeg hører fuglenes liflige tunger.
O! hvilken glede, hvor englene siunger!
Akk! kan dog hine sin tunge så røre,
Hvor mon da disse sin stemme skal føre?

Det er kanskje ikke så underlig at dikteren gleder seg over solen og den nye morgen. Han føler seg uthvilt og rede til å ta fatt på dagens oppgaver. Men for ham er morgenen også noe mer enn bare en ny dag. Det minner ham om Guds evige morgen. Når han hører fuglene kvitrer, synger også englene med i det himmelske kor. Dette fyller ham med overjordisk lykke og forventning. Tenk hvilken glede og herlighet den troende har i vente.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Jeg ser til linjer, som marken bekleder,
Overgår Salomo uti sin heder:
Eia! hvor hjertelig må jeg da gledes,
Som med Guds herlighet skal overkledes.

Kilder:

Hans Blom Svendsen (1935), s. 237-238
Willy Dahl (1974), s. 93

P. E. Rynning (1954), s. 146-147
P. E. Rynning (1967), s. 287-288 og s. 341

O du kjære Golgata

Publisert av
Svar

Å, du kjære Golgata hvor jeg min hvile fant.

Dette er en kjent sang forfattet av Aage Samuelsen. Den er av nyere dato og er ikke frigitt for sitat før i 2057. Vi har derfor sitert den på nynorsk. Sangen er oversatt og til dels fritt bearbeidet på nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å du kjære Golgata kor eg mi kvila fann!
Du som blei den offerstad kor blodet for meg rann.
Du er blitt for syndarar ein trygg og sikker stad,
Der mi sjel kan jubla fri og glad.

Både sangene og forkynnelsen til Aage Samuelsen var meget folkelig. Sangene var enkle og forståelige. Han synger ofte om frelsen og forsoningen, om blodet og Golgata. Men Aage Samuelsen fikk ikke noen enkel start på livet sitt. Han ble født med spanskesyken og kunne ikke gå før han nesten var oppe i skolealder. På grunn av en talefeil, kunne Aage heller ikke uttale navnet sitt riktig før han var i konfirmasjonsalderen. Aage Samuelsen fullførte aldri folkeskolen. Likevel ble han utnevnt til æresdoktor ved et universitet i USA.

Vi siterer refrenget (LeH):

Kom til Golgata du trøytte sjel
Der har Jesus alle ting gjort vel.
For det var til Golgata han dine synder bar
Ved hans blod du heil forløysing har.

Men Aage Samuelsen var ikke bare taler og forkynner. Han var en tusenkunstner som skrev lyrikk og sanger og han malte og komponerte selv melodier. Den mest kjente av sangene hans i dag er nok O Jesus, du som fyller alt i alle. Han har skrevet både tekst og melodi til denne sangen. Aages mor skal ha vært svært musikalsk, og når hun «tok sin harpeleik eller gamle gitar og sang for oss barna, da satt jeg henført og drømte om å bli like god som henne», har broder Aage sagt et sted.

Vi siterer strofe to (LeH):

Du som inga kvila har og trøytt av børa er
Gå til Golgata og sjå kva Jesus gjorde der.
For ved foten av hans kross mi skuld er heilt betalt
Å mitt hjarta sei til Jesus alt.

Aage Samuelsen var en av de største personlighetene i Norge i sin tid. Han var nok omstridt, hatet og elsket for sin kompromissløse måte å formidle det han mente var rett. Men som musiker og komponist er han anerkjent av alle. Og musikkøret hadde han vel fra sin mor. Hun sang åndelige viser, hun gikk litt på møter og hun leste litt fra Guds Ord. Men bønnen, den lærte han hjemme. Moren bad til Gud med barna hver eneste kveld. Det er nok også bakgrunnen for at broder Aage en dag kom seg ut av rusmisbruket som ung. Aage Samuelsen ble en glødende forkynner og han var en sann menneskevenn. Han ledet mange til Jesus Kristus. Mange rusmisbrukere kan takke broder Aage for at han ga dem en hjelpende hånd og fikk dem ut av rushelvetet. Aage var på en måte arkitekten bak evangeliesentrene. Flere av dem som han ledet på veien, ble ledere for kristne menigheter rundt om i Norge.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du som tvilar i di sjel at Gud på Golgata
At din Frelsar der han dine synder ville ta.
Pris han for den siger han på krossen for deg vann
For den stad der soningsblodet rann.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 341

Aage Samuelsen på Wikipedia
Sangen på YouTube