Månedlige arkiver: november 2016

Min sjel min sjel lov Herren

Publisert av
Svar

Min sjel, min sjel, lov Herren.

Salmen er skrevet av Johann Gramann en gang før år 1530 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 297 med fire strofer. Salmen er plassert under fanen ”Guds omsorg”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min sjel, min sjel, lov Herren,
og alt hva i meg er, hans navn!
Min sjel, min sjel, lov Herren,
glem ingenting av alt hans gavn!
Han som din synd utsletter
og leger dine sår,
han som ditt liv oppretter
når du til døden går,
han som ny kraft deg sender,
gjør alderdommen ung,
han som deg bær på hender
når tiden faller tung!

Johann Gramann ble født i Neustadt i Tyskland 5. juli 1487. Han studerte i Leipzig og ble i 1520 utnevnt til rektor ved Thomasskolen i Leipzig og fungerte som Ecks sekretær under den berømte disputasen mellom Eck og Luther i 1519. Senere gikk han over til protestantismen og ble evangelisk prest. Johann Gramann forlot Leipzig i 1522 og har fått tilnavnet Øst-Preussens reformator.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sitt ord han lot oss kjenne,
og hans velgjerninger vi vet;
barmhjertig uten ende
og rik på evig miskunnhet,
han lar sin vrede fare
for alle som gjør bot,
vil ingen salve spare
for sorg og såret mot.
Med nåden sin og trøsten
han all vår angst har stilt,
som vesten er fra østen
langt synden fra oss skilt.

I 1523 ble Johann Gramann predikant i Würzburg, men under utbruddet av det tyske bondeopprøret reiste han i 1525 til Nürnberg hvor han ble predikant ved kvinneklosteret St. Clara. Etter anbefaling fra Martin Luther ble Gramann høsten 1525 tilkalt av hertug Albrecht av Brandenburg for å gjennomføre reformasjonen i Preussen. Han tok til med sitt arbeid som pastor i Altstadtkirken i Königsberg i oktober 1525.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Som mor og far seg kjærlig
forbarmer over sine små,
så lar vår Gud oss herlig
sin nåde ny hver morgen få.
Han vet at vi er svake,
lik gress som visner hen,
slett intet blir tilbake
som reiser seg igjen.
Når høstens stormer jager,
da faller blomsten av.
Slik ender våre dager,
så nær er vi vår grav.

Gramann arbeidet med stor iver og suksess for å utbre evangeliet og han interesserte seg spesielt i å organisere de evangeliske skolene i provinsen. Johann Gramann døde av slag i Königsberg, 29. april 1541, 54 år gammel. Han var svært syk det siste året han levde, skriver Aanestad. Den eneste salmen av betydning etter ham er Min sjel, min sjel, lov Herren. På tysk heter salmen Nun lob, mein Seel, den Herren. Den er oversatt til en rekke språk og blant annet til svensk som Min själ skall lova Herren og engelsk som My soul, now praise thy Maker. Salmen ble sunget ved fredsslutningen for avslutningen av 30-årskrigen og under dødsleiet til den kjente norske Eidsvollmannen Jon Sørbrøden i 1857. Salmen bygger på Salme 103 i Bibelen, men hymnologen Nelle skriver at salmen mer er en nyskapning enn en etterligning av bibelteksten. Skaar kaller Landstads oversettelse av den tyske teksten for mesterlig.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Guds miskunnhet alene
står fast i tid og evighet
for dem som vil ham tjene,
hans kjære barn og menighet.
Fra himlens høye sete
han holder hellig vakt.
Guds engler, som med glede
er vitner til hans makt,
du himmelhær som farer
til jord på Herrens bud,
og alle jorden skarer:
Stå opp og lov vår Gud!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997). s. 129 og s. 276
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 773-774
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 399-401

Johann Gramann på Wikipedia
Johann Gramann på CyberHymnal
Om salmen Min själ skall lova Herren på Wikipedia

Store store Gud

Publisert av
Svar

Store store Gud! Kven kan deg forstå.

Sangen er skrevet av forkynneren og gårdbrukeren Tor Ullsvik i 1930. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 401 med fem strofer. Sangen står plassert under ”Kamp og seier”. Det er også forfatteren som har satt melodi til sangen.

Vi siterer strofe en (SaB):

Store, store Gud!
Kven kan deg forstå?
Underleg er vegen som du fører dine på.
Men om vegen titt vert trong,
Eg fram til målet ser,
Den fagre, fagre himmelheim,
Tenk snart så er eg der!

Det er ikke alltid så lett å forstå Gud. Noen ganger er veien som han fører sine på underlige for vår tanke. Det fikk også Tor Ullsvik oppleve. Han ble tidlig en kristen og begynte å reise med Gus Ord. I tillegg hadde han gård og livnærte seg både som bokbinder og håndverker. Et rikt liv lå foran ham. Men Gud ville det annerledes. Han ble alvorlig syk i ung alder.

Vi siterer strofe to (SaB):

Store, store Gud
Som oss livet gav,
Sjå det liknar vesle blom som snart lyt falla av.
Så det visna må og døy, –
Det livets lagnad er.
Men bakom dødens skuggeland
Eg himmelheimen ser.

Tor Ullsvik ble født i Vinje i Telemark i 1903. Han ble med i vekkelsen under Hans Dolven høsten 1919. Etter det gikk han på Fjellhaug Bibelskole og begynte å reise som emmisær. Men ikke så lenge etter fikk Ullsvik tuberkulose. Han måtte slutte som forkynner. Det var sommeren 1930. Alt brast for ham og han skjønte ingen ting av det som skjedde, skriver Salmelid om ham. Tor Ullsvik drar til fjells og det er her oppe på Flotebustølen at sangen ble til 14. september 1930.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Store, store Gud,
Takk for denne von,
Takk for all din kjærleik og for frelsa ved din Son!
Du meg fann i ungdoms år,
Du kalla meg ved namn,
Du vil og sikkert føra meg
Til himlens lyse hamn.

Sangen er selvbiografisk. Den forteller hvordan Tor Ullsvik hadde det i en tung og vanskelig situasjon. Sangen er et sterkt vitnesbyrd om kampen mot sykdom og nederlag. Alt det andre visner og bleikner og Ullsvik føler seg ensom og forlatt. Men Gud møter ham likevel med sin trøst og omsorg: ”Men bakom dødens skyggeland / eg himmelheimen ser.”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, løys meg meir
Frå kvart band som bind!
Vert min livsstrid tung, så lat meg sjå i himlen inn!
Og lat vona verta sterk
Så gjennom tåreglans
Eg skoda kan min himmelheim,
Mi krona og min krans!

Tor Ullsvik forteller selv hva som skjedde. Oppe på stølen fikk han nytt mot. Men det kostet ham kamp: ”Alt brast for meg, – nei ikkje alt. Eg fekk nåde til å leggja alt i min Frelsars hender og kvila der hos han, midt i det som var så tungt.” Ullsvik kviknet til og fikk reise noen år igjen. Men sykdommen innhentet ham. 30. mars 1941 døde han på Høgås Sanatorrium i Grunge, 38 år gammel. Tor Ullsvik var flyttet hjem.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Svikefulle verd!
Du bind mange fast,
Mang ein gjekk her vonfull, glad, men vonene dei brast.
Takk då, takk, min Frelsar kjær!
Eg nå til deg er fest
Med blodets sterke band, og då
Mi livsvon aldri brest.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 376 og 408
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 960 og 1083

Hør en lovsang høye himler

Publisert av

Hør en lovsang, høye himler.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 142 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har den som nummer 304 med to strofer. Her er tittelen Jesus, stem mitt svake hjerte. I Norsk Salmebok (2013) finner vi salmen som nummer 157.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hør en lovsang, høye himler,
lytt til sangen, englekor!
Hør en lovsang, folkevrimler,
alle som på jorden bor!
Jesus, fylt av tro og trøst,
løfter høyt i sang sin røst
før han går fra nattverdssalen
for å krysse Kedron-dalen.

Bakgrunnen for salmen er Jesu samling med apostlene i nattverdsalen kvelden før han gikk inn i Getsemanehagen. Det er med andre ord en salme som hører hjemme på ”Skjærtorsdag”. Jesus innstifter nattverden. Det er Herrens siste måltid med sine venner før han går døden i møte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus – hør vår Jesus sjunger!
Det er mer enn englesang!
Stille, alle engletunger!
Lytt til denne rene klang!
Himlens hele harmoni
settes nå i melodi
ved vår Jesu munn og hjerte
før ham døden skulle smerte.

Vi tenker vel kanskje først og fremst på bønnen, fotvaskingen, brødet og vinen når vi snakker om kvelden før det store påskedrama på Golgata. Jesus visste hva som ville komme. Han kjente til hvem som ville forråde ham. Men det ble også sunget. Jesu egen sang. Overskriften på Kingos salme var Om JEsu Lovsang. ”Tittelen refererer til at Jesus sang den store lovsangen (Hallel) sammen med disiplene ved avslutningen av påskemåltidet på skjærtorsdag”, skriver Stig Wernø Holter i en kommentar til salmen. I forbindelse med påskemåltidet ble Hallel-salmene fra Salme 113-118 i Bibelen sunget. ”Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.” (Matt 26, 30).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, du Guds apostelskare,
hvilken kjær og salig stund
da med sang du fikk besvare
sang av Jesu egen munn,
i et stort Halleluja
prise Gud for frelse fra
hint Egyptens tunge plager
og for Kanaans frydedager.

Påsken på Jesu tid ble feiret til minne om jødefolkets utgang fra Egypt. Det er ikke ofte vi finner Exodus-motivet benyttet i salmene. Flere har kalt det for det tapte motiv i kirkens salmesang. Men en bedehussang der motivet er brukt, finner vi i Da Jesus satt sjelen fri: ”Da Jesus satte sjelen fri / brøt lyset frem på livets sti / og da jeg fikk ham selv å se jeg glemte jordens sorg og ve. Halleluja min sjel er fri / Min trellestand er nå forbi / På land og hav min sak er klar / Hvor Jesus er jeg himlen har.” Her blir livet i synden sammenlignet med israelsfolkets slavekår i Egypt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvilke klare himmeltoner,
Jesus, deg på tungen lå!
Du som verdens synd forsoner,
sang da dødens ve du så!
Adam gikk av Paradis,
gråt for Herrens vredes ris,
du igjen med sang opplukker
himlens dør, og slangen sukker.

Originaltittelen er Hører til I høye Himle. Salmen ble første gang publisert i Kingos Vinterparten og kom senere med i Kingos, Pontoppidans, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen er opprinnelig på åtte strofer, men Landstads reviderte salmebok tok bare med strofe syv og åtte. Våre to nyeste salmebøker utelater strofe fire.

Vi siterer strofe fem (NoS):

At du slik med sang begynner,
full av glede, full av ro,
Herre Jesus, det forkynner
lindring for min svake tro,
at når jeg skal dødens ve
engang for mitt øye se,
jeg i deg kan trøstig blive
og i sang min død fordrive.

Til forskjell fra nyere salmebøker har også Landstads Kirkesalmebog med strofe fire. Salmeboken gjengir dermed hele salmen. Strofen går da slik i svakt normalisert form: ”Men, o søte himmelsanger / Du har vel opplatt din røst / For all verdens folk og fanger / Takket Gud for denne trøst / At de skulle frihet få / Og uti Guds rike gå / Ved ditt fengsel, død og smerte / Og ved blodet av ditt hjerte.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Jesus, stem mitt svake hjerte,
stem min tunge, sjel og ånd,
så jeg synger om din smerte,
stem meg med din egen hånd,
så din død den være må
alt hva sjelen nynner på,
og jeg dødens velde tvinger
mens jeg om din seier synger.

Salmen forteller oss noe om sangens betydning i den kristne menighet. Landstad har tatt konsekvensen av dette og plasserte salmen i et eget kapittel i salmeboken sin mellom skjærtorsdagssalmene og langfredagssalmene. Til overskrift på salmen står ”Om Jesu Lovsang”. Han oppgir melodien som Jesus, dine dype vunder. I Norsk Salmebok er tonen en melodi fra 1400-tallet gjengitt etter Louis Bourgeois fra 1551.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Syng, min sjel, og la deg høre,
om din sang har sorgens røst.
Syng, la Jesu Ånd deg røre,
om hans nådes rike trøst.
Syng så om det Jesus led,
om hans kors og kjærlighet,
syng og tro, så skal du stige
syngende til himmerike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967) s. 129
Tobias Salmelid (1997), s. 185
Vigdis Berland Øystese (2012), bd 2, s. 141-147

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

Gud er her til stede

Publisert av
Svar

Gud er her til stede.

Salmen er skrevet av den tyske salmeforfatteren Gerhard Tersteegen i 1729. Den ble oversatt til norsk av Vilhelm Sommerfelt i 1914. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 185 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 585 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud er her til stede!
La oss ham tilbede,
for hans trone ydmykt trede,
Gud er midt iblant oss!
Alt i oss skal tie,
hjertet seg til ham innvie,
sinn og sans
være hans,
senke seg hvert øye
og hvert kne seg bøye!

Vi finner også salmen i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 523 med fire strofer plassert under temaet ”Kirken og det kristne fellesskapet”. Norsk Salmebok (1985) har salmen under fanen ”Til åpning”. Salmen er en lovprisning til Gud for hans storhet og hellighet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud er her til stede!
Ham i ånd tilbede,
det er ren og salig glede.
Hellig! Hellig! Hellig!
synger englekoret,
evig toner lovsangsordet.
Gud, vår trøst,
hør vår røst!
Også vi, de ringe,
vil deg offer bringe.

Originaltittelen på tysk er Gott ist gegenwärtig. Salmen er opprinnelig på åtte strofer og regnes som Gerhard Tersteegens mest berømte salme. Johannes Kulp kaller den for ”tilbedelsens høysang”, mens Julius Smend karakteriserer salmen som ”monumental”. Salmen var ny i Landstads reviderte salmebok, mens den danske salmeboken har den som nummer 412 med syv strofer i en oversettelse av Harald Vilstrup fra 1934.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Villig vi forsaker
jordens tomme gleder,
alt som oss på avvei leder.
Vi din vei vil vandre.
Alt vårt liv skal være
deg til evig pris og ære.
Gi du meg
at jeg deg
alle mine dager
mer og mer behager.

Sangboken (1962) karakteriserer Gerhard Tersteegen som Tysklands fremste lyriker etter Luther og Gerhardt. Han inntar en betydelig plass både som forkynner, sjelesørger og salmedikter. Så mange mennesker kom til ham for å søke åndelig hjelp at det måtte bygges såkalte ”pilgrimshytter” for å ta imot alle som besøkte ham. Og som salmedikter er hans innsats betydelig. Gerhard Tersteegen har skrevet 111 salmer og hans motto for kirkesangen var at den skulle være en tilbedelse og forherligelse av Guds høye majestet, skriver Aadland.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Alt du gjennomtrenger,
la ditt lys, det rene,
med min sjel seg helt forene!
Som de minste blomster,
åpner sine skåler
for å fange solens stråler,
la meg så
stille stå
og ditt lys, det klare,
alltid det bevare!

Gerhard Tersteegen er representert med tre salmer i Norsk Salmebok (1985). I tillegg til Gott ist gegenwärtig finner vi også salmene Stem opp med glede og Kom la oss kjærlig vandre av ham. Sangboken (1962) har også Jesus som i lys regjerer av ham. Aadland nevner i tillegg to andre salmer på norsk. Det er Guds kjærlighet jeg vil tilbede og Synger for Herren og jubler. Wikipedia lister imidlertid opp ikke mindre enn 21 salmer av Gerhard Tersteegen på svensk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gi meg barnlig enfold,
samle mine tanker,
så de aldri fra deg vanker.
Gjør meg ren av hjerte,
lyset i meg skinne,
så at alt blir lyst der inne.
Søk, min sjel,
skjønnest del!
Oppad du deg heve
for i Gud å leve!

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

John Stene (1933), s. 53 og s. 146
Tobias Salmelid (1997), s. 134 og s. 394
Stig Wernø Holter (2011), bd 1, s. 428-432
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 804
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1044-1046
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 58

Gerhard Tersteegen på Wikipedia
Gerhard Tersteegen på Cyberhymnal

Salmen på Danske Salmebog Online

Nå er jeg glad og lykkelig

Publisert av
Svar

Nå er jeg glad og lykkelig.

Sangen er skrevet av den svenske læreren, predikanten og sangforfatteren Nils Frykman i 1881. Vi finner den i Sangboken fra 1968 som nummer 294 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 366 med fem strofer. Sangen står plassert under temaet “Guds omsorg, tro og tillit”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Nå er jeg glad og lykk’lig,
Min trelldom er forbi,
Nå bor jeg hos min Fader,
Min sjel ble frelst og fri
Da han meg lærte kjenne
Sin frie nådepakt,
Den grunn han har i Ordet lagt.

Sangene til Nils Frykman beskrives som enkle og folkelige. Mange av melodiene har tilknytning til kjente populærtoner. Vi finner ellers en spontan og naturlig glede i sangene som folk likte og som har beholdt popularitet helt til våre dager. De er blant annet oversatt både til dansk, norsk og engelsk. Frykman har skrevet omkring 300 åndelige sanger. Av hans mest kjente på norsk kan vi nevne Min fremtidsdag er lys og lang, Jeg skulle ei sørge jeg har jo en venn, Hvem som helst kan bli frelst, Vår store Gud gjør store under og Å glede stor som Herren gir. Ikke uten grunn har Nils Frykman fått tilnavnet ”gledens sanger”.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg ofte gikk og tenkte
På bedring, bønn og tro,
Men det ei hjertet skjenkte
Den sanne fred og ro.
Nå tenker jeg på Jesus,
Hvor ømt han elsker me,
Av kjærlighet ofret han seg.

Den svenske tittelen er Nu är jag nöjd och glader. Sangen ble publisert i Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 som nummer 264. Den er opprinnelig på syv strofer. Både tekst og melodi er ved Nils Frykman. Sangen ble oversatt til norsk i 1888. Vi finner for øvrig også sangen på engelsk som I sing with joy and gladness, my soul has found release i en oversettelse utført av E. Gustav Johnson for salmeboken The Covenant Hymnal i 1950.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om hjertet meg fordømmer
Og kjødet gjør besvær,
Den trøst jeg ikke glemmer
At Gud dog større er,
At nåden veier mer
Enn all min synd og skam, –
All pris være Jesus, Guds Lam!

Det går flere historier om denne sangen. Noen hevder at den ble skrevet av Nils Frykman etter at han ble oppsagt fra sin lærerstilling på grunn av sitt trosstandpunkt. I følge denne versjonen satt han ute i det fri og skrev den på en stol. Men det er nok ikke riktig. Nils Frykman ble aldri oppsagt. Han sa selv opp sin stilling.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Nå la kun Satan rase,
Og verden hjelpe til,
Jeg vil dem ikke frykte,
Det går som Herren vil!
Vår Frelser han har seiret,
Og seieren blir vår
Når fremad med Jesus vil går.

Nils Frykman har selv fortalt litt om bakgrunnen for sangen sin. Vi lar ham selv berette: “Den hurtiga sången «Nu är jag nöjd och glader” o.s.v. skrefts under striden med skolrådet, som hade anklagat mig, och tvo andra skollärare för villfarelse i läran och separation från kyrkan. Jag kände mig särskildt lyklig en dag under det jag satt i min gungstol ock tänkte på Guds godhet mot mig. Och då kom denne sången till, ord och melodi på samma gång.”

Vi siterer strofe fem (SaB):

Så glad jeg da vil ile
Mot Jesu åpne favn,
Og snart jeg skal få hvile
I himlens trygge havn.
Men under pilgrimsferden
Jeg her på barnevis
Vi synge til Frelserens pris.

Kilder:

Sangboken (1968)
Sangboken (1983)

Oscar Lövgren (1964), sp. 213-218
Tobias Salmelid (1997), s. 119-120
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 686-689

Nils Fykman: Mina sångers historia (1912), s. 15

Nils Frykman på Wikipedia
Nils Frykman på HymnTime

Vår store Gud gjør store under

Publisert av
Svar

Vår store Gud gjør store under.

Sangen er skrevet av Per Nordsletten i 1891. Melodien er Bedre kan jeg ikke fare eller Våkn opp å slå på dine strenger. Det er også oppgitt en norsk folketone. Sangen står plassert i Sangboken (SaB) som nummer 411 under temaet ”Kamp og seier” og er på syv strofer. Den er en fri gjendiktning som delvis bygger på verseformen og tittellinjen i Nils Frykman sin sang, Vår store Gud gör stora under.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vår store Gud gjør store under,
Det største har han gjort mot meg
Den dag han kastet mine synder
I nådehavet bakom seg,
Og meg utvalgte til sin brud,
Å du forunderlige Gud!

Per Nordsletten ble født på Lesjaskog 17. februar 1837. Faren var bonde og 17 år gammel måtte Per ta over gården. Han levde vel som ungdommer flest på den tiden. Gården var et slit og arbeidet førte bare fattigdom med seg. En kveld da Per var 21 år, ble det en forandring i Per Nordslettens liv. Han kom hjem etter et lag med kortspill og alkohol og følte at livet var tomt. Det ble til at han gikk inn i stallen og falt på kne i en tom bås. Han ba til Gud om nåde. Ikke lenge etterpå giftet Per Nordsletten seg med en troende kvinne og hjemmet deres ble et samlingssted for de andre kristne i bygden.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg fattig er og syk og såret
Fra hovedisse inntil fot,
Dog har han meg til brud utkåret
Og tvettet ren i Lammets blod.
Jeg som til helved skyldig var,
Er Jesu brud og Gud min far.

Etter seks års slit på gården, ble den solgt. Per Nordsletten ville til Amerika. Men han kom ikke lengre enn til Ålesund. Her forpaktet han en gård i tre år før han kjøpte tilbake hjemmegården og slo seg ned på Lesjaskog igjen.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Nå får jeg hvile ved hans hjerte
Og klage der all sorg og nød.
Her er så meget som gjør smerte,
Så titt i lønn min tåre fløt,
Men dette sier jeg min venn,
Og så blir all ting godt igjen.

Per Norsletten begynte å reise med Guds Ord allerede i 1860. Da var han bare 23 år gammel. Han ble tilsatt som predikant i NMS i 1868, med etter 5 år sa han opp stillingen for å reise fritt. Over alt kom det mye folk for å høre ham og Per Nordsletten kom til å stå i store vekkelser. Han ble en av de mest særpregede forkynnerne i Norge på slutten av 1800-tallet.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg ofte er i frykt og fare
Og tenker alt er selvbedrag,
Jeg synes livet ei vil svare
Som når det rett var hjertets sak.
Hvor skal jeg gå med denne nød?
Jo, ile til min Frelsers skjød.

Hjemmet til Per og Anne brant ned til grunnen i 1915. Det var ikke forsikret og de mistet alt de eide. I 1916 ble hustruen Anne syk, og Per stelte for henne til han fikk slag i 1921. Det ble noen tunge år. Men han var likevel klar til det siste når det gjaldt livet i Gud. Per Nordsletten døde 22. november 1923, 86 år gammel. En stor venneskare fulgte ham til graven. Der sang de hans egen sang: For Guds folk er hvilen tilbake.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Så lenge jeg er her på jorden,
Jeg plages daglig av min synd.
Jeg fattig var, er verre vorden,
Ser mer og mer av hjertets dynd.
Dog får jeg være Jesu brud,
Å du forunderlige Gud!

Det fortelles at Per Nordsletten en dag fikk besøk av en ung mann som ønsket å eie en sterk og sikker tro. Da sa Nordsletten: ”Si meg en ting, hvis du på dommens dag holder en sterk og sikker tro i den ene hånden og Jesus i den andre hånden, hvilken hånd tror du da ville berge deg?” Jeg ville tro at det er ikke så vanskelig å komme frem til det riktige svaret. En frelsende tro er ikke nødvendigvis en sterk tro, men det er en tro som er rettet mot Jesus. Og den som i tro vender seg til Frelseren, om troen aldri er så svak, skal bli frelst.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Min kjære Gud, du meg bevare
I ydmykhet for hver en dag!
For foten ligger mang en snare,
Og fienden slår slag på slag,
Å gjem meg, bær meg i ditt skjød,
Så tro jeg blir deg til min død!

Bruden er et kjent motiv i mange salmer og sanger. Vi finner den flere steder i Skriften og kanskje spesielt i Johannes Åpenbaring. Og Per Nordsletten har benyttet brudemotivet både i åpningen og i avslutningen av sin sang. Vi er utvalgt av Gud til å være Jesu brud. Festen i himmelen blir sammenlignet med et bryllup. Da skal bruden få møte sin brudgom, Jesus Kristus selv, og få se ham ansikt til ansikt. Det blir en forunderlig dag.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Og når jeg hjemme står for tronen,
Min brudgoms ansikt skue får,
Når han meg rekker seierskronen,
Og jeg med fryd min harpe slår,
Da skal jeg evig synge ut:
Å du forunderlige Gud!

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 295-296 og 425
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 514-518

Per Nordsletten på Den frie norske salmesiden

Just a closer walk with thee

Publisert av
Svar

Just a closer walk with thee.

Dette er en gammel amerikansk gospelsang som nå er tatt inn i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013. Vi finner den på engelsk som nummer 428 med fire strofer. Salmen er oversatt både til bokmål og til nynorsk, men er beskyttet av copyright og norsk lov. Det er trolig Åge Samuelsen og Trygve Bjerkrheim som står for disse to utgavene. Salmebloggeren (LeH) har derfor gjendiktet salmen til norsk i 2014. Originaltittelen er Just a Closer Walk with Thee.

Vi siterer strofe en (NoS):

Just a closer walk with Thee,
grant it, Jesus, is my plea.
Daily walking close to Thee,
let it be, dear Lord, let it be.

Den ene strofen synges vanligvis som refreng. På svensk finner vi salmen som Jag är svag, men inte du, mens den norske versjonen til Bjerkrheim heter Eg er veik, men sterk er du. Salmen er spilt inn på plate av Skruk og vi finner en bokmålsversjon av salmen på blant annet samlealbummet Perler fra bedehusets skattkammer. Bokmålstittelen er Jeg er svak, men du er sterk.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

La meg vandre tett med deg,
kjære Jesus gjør det du.
Daglig vandre tett med deg,
la det bli, Herre, la det bli.

Salmen er den mest brukte gospelsangen under jazzbegravelser i New Orleans. Her hos oss har salmen vært sunget og spilt både i bryllup og begravelser. Salmen ble benyttet under sørgehøytiden til NRK’s bluesgeneral Geir Hovigs begravelse i Vår Frue kirke i Trondheim 8. mai 2009. Da kisten ble båret ut av kirken, spilte organisten melodien Just a closer walk with thee. Blueslåten ble også spilt under åpningen av minnemarkeringen for terrorofrene utenfor rådhuset i Rosendal 26. juli 2011.

Vi siterer strofe to (NoS):

I am weak, but Thou art strong,
Jesus, keep me from all wrong.
I’ll be satisfied as long
as I walk, let me walk close to Thee.

På engelsk er salmen kjent fra en rekke utenlandske filmer og grammofoninnspillinger både av nyere og eldre dato. Salmen har blant annet vært filmmusikk i Cool Hand Luke (1967), Live and Let Die (1973), All of Me (1984), Heavenly Creatures (1994), Kingdom Come (2001), Northfork (2003), Precious (2009), Sympathy for Delicious (2010) og Red State (2011).

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Jeg er svak, men du er sterk,
Jesus frem i meg ditt verk.
Fyll meg helt, min bønn bemerk,
la meg alltid vandre tett med deg!

Mange berømte artister har også sunget salmen. Vi kan blant annet nevne Pat Boone (1952), Chet Atkins (1962), Joan Baez (1969), Bob Dylan (1969), Van Morrison (1991) og Willie Nelson (1996). Cliff Richard og Johnny Cash har også sunget Just a Closer Walk with Thee i tillegg til mange, mange flere.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Through this world of toil and snares,
if I falter, Lord, who cares?
Who with me my burden shares?
None but Thee, dear Lord, None but Thee.

Salmen har et enkelt språk, men lar seg vanskelig oversette. Men den understreker at Gud har omsorg for oss. Samtidig uttrykker salmisten et ønske om å få vandre nær Jesus. Vandremotivet er vel kjent i mange salmer. Just a closer walk with thee kommer sikkert til å få en renessanse i mange kristne sammenhenger i Norge etter at den ble tatt inn i den nye salmeboken for den norske kirke.

Vi siterer strofe tre på norsk (LeH):

Fristelser jeg møter her,
om jeg svikter ingen er,
nær meg og min byrde bær’.
Bare du, kjære Gud, bare du.

Noe av det typiske ved de såkalte spirituals, er kampen for å overleve i en vanskelig verden. De er også fylt med glede og håp. Likevel ligger det som oftest mørke undertoner i bunnen av sangene. De har sin bakgrunn fra de afroamerikanske miljøene og de tunge kårene mange afrikanske slaver måtte leve under i Amerika fra 1600 tallet og nesten opp til våre egne dager. Sangene overlevde trolig i muntlig tradisjon i flere hundre år og ble faktisk ikke nedskrevet før i 1860-årene.

Vi siterer strofe fire (NoS):

When my feeble life is o’er,
time for me will be no more.
Guide me gently, safely o’er,
to Thy kingdom’s shore, to Thy shore.

Vi regner sangene som forløpere for dagens gospelsanger. I tillegg til vandremotivet, var også evighetshåpet meget sentralt i sangene. Motivene er ofte hentet fra israelsfolkets vandring gjennom ørkenen. Det er håpet om å komme frem til ”Løftenes Land” som holder dem oppe. Deep river my home is over Jordan, I’m on my way to heaven, My Lord what a morning og We shall never die understreker alle at vi er på vandring til vårt himmelske hjem. En dag skal også vi nå frem.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når min livskveld her er slutt,
og min tid på jord avbrutt,
los meg Herre vel i havn,
gylne strand, kom i Jesu navn.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)
Tobias Salmelid (1997), s. 216

Om salmen på Wikipedia
Salmen på CyberHymnal

Melodien spilt på YouTube

Den store lege nå er nær

Publisert av
Svar

Den store lege nå er nær.

Sangen er skrevet av William Hunter i 1859. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 105 med fem strofer og kor. Sangen er plassert under temaet ”Innbydelse til Kristus”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den store lege nå er nær,
Vår kjære Herre Jesus.
Hans nåderøst gjenlyder her:
Å, kom i dag til Jesus!

Tittelen på den engelske originalen er The great physician now is near. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Sangen er et kall til å komme til Jesus. Den legger for dagen ”et varmt og lovprisende vitnesbyrd”, skriver Salmelid.

Vi siterer koret (SaB):

Kjæreste navn i jordens dal,
Kjæreste navn i himlens sal.
Alltid sangen lyde skal:
Jesus, kjære Jesus!

Dahlstrøm forteller at bakgrunnen for sangen var en togulykke. Det var mange mennesker med toget som ble drept. Men det kunne gått enda verre. En gruppe leger som var med toget gjorde en heltemodig innsats og reddet livet til mange.

Vi siterer strofe to (SaB):

Se, gjelden ble betalt for deg
På Golgata av Jesus!
Til himlen han deg åpnet veg,
Å, gi deg nå til Jesus!

Også William Hunter var med toget og overlevde ulykken. Men det han opplevde, gjorde et stort inntrykk på ham. Med bakgrunn i den aktuelle hendelsen skrev han en sang om hvordan vi er dødelig såret av synden. Jesus er den store legen som kan lege våre sår og frelse oss fra synd.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ja, Jesu blod gir hjertet trøst,
Jeg har min fred i Jesus.
Det leger sjelens mange brøst,
Jeg gleder meg i Jesus.

William Hunter ble født i Ballymoney i County Antrim i Irland 26. mai 1811. Som seksåring flyttet han i 1817 sammen med foreldrene til Amerika hvor han fikk sin videre utdannelse. William Hunter studerte ved Madison College i Hamilton fra 1830 og ble deretter prest i metodistkirken.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Kom brødre, kom, stem i en sang
For sjelelegen Jesus!
Kom, søstre, syng til harpens klang
Og pris den Herre Jesus!

Over en tid utga han The Conference Journal og The Christian Advocate og fra 1855 foreleste William Hunter i hebraisk ved Alleghany College. Den siste tiden av sitt liv var Hunter prest i den episkopale metodistkirken i Alliance, Stark Country, i Ohio. Han redigerte ellers Minstrel of Zion (1845), Select Melodies (1851) og Songs of Devosjon (1859). William Hunter døde i Cleveland i Ohio 18. oktober 1877 i en alder av 66 år.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Til engang vi i himlens hall
Får se den Herre Jesus,
Da synger vi blant frelstes tall:
Høylovet være Jesus!

Kilder:

Sangboken (1962)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 55-56-
Tobias Salmelid (1997), s. 68 og 179
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 964-965

William Hunter på Hymnary.org
William Hunter på CyberHymnal
The Hymn of the Day

Sangen med fire strofer på CyberHymnal

O Herre Krist sann Gud og mann

Publisert av
Svar

O Herre Krist, sann Gud og mann.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren Paul Eber i 1560. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og av Jr. J. Ørjavik i 1975. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) fra 1960 som nummer 603 med fem strofer og Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 834 med tre strofer. I Landstad Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen på bokmål som nummer 548 med åtte strofer i en oversettelse av Landstad selv. Salmen ble ellers oversatt til dansk av Rasmus Katholm i 1569. Den siteres i svakt normalisert av Salmebloggeren etter LR.

Vi siterer strofe en (LR):

O Herre Krist, sann Gud og mann,
Som all den pine tenkes kan
Har tålt for meg til korsets død
Og frelst min sjel fra evig nød.

Salmen handler om døden. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under temaet «Foran døden». Det er en salme om å bli bevart i troen gjennom livets siste bitre strid.

Vi siterer strofe to (LR):

O du som er av nåde full,
Jeg beder: Vær meg synder hull
Når jeg er stedt i siste nød
Og strider med den bitre død!

For noen blir den siste avskjed en tung og smertefull kamp. For andre er oppbruddet enklere. Men felles for alle er det at en dag sanser vi ikke mer. Vi kan verken se, høre eller snakke mer når døden har gjestet oss. Men dør vi salig i troen på Kristus, så er det også en dag slutt på smerten, tårene, savnet og prøvelsene. Da trøstes vi i Abrahams skjød.

Vi siterer strofe tre (LR):

Når øyet brister, syn forgår,
Når øret høre ei formår,
Din hjelp, o Jesus Krist, meg unn,
Vær hos meg i min siste stund!

Paul Eber er representert i Norsk Salmebok (1985) med salmene Når vi i største vi ser (NoS 239) og Du Herre Jesus, Gud og mann (NoS 834). Landstad Kirkesamebog hadde imidlertid tre salmer av ham. Det var Herre Jesus Krist, sand Gud og mand, Naar vi i største Nøden staa og Guds Godhed vil vi prise. Men Paul Eber er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe fire (LR):

Når bort skal fare da min ånd,
Motta den, Herre, i din hånd;
Mitt legeme gi hvile blid,
Å sove ut fra all sin strid!

Salmen er ”en bønn til Kristus om en salig avskjed fra dette eledige, bedrøvelige liv.” (Aanestad). Den er skrevet som en dødsberedelsessalme. Konrad Amelin kaller den for ”hymnologiens smertensbarn”, skriver Aanestad videre. Opprinnelig var salmen skrevet for Paul Ebers døtre. Den ble fort kjent og gjorde et sterkt inntrykk.

Vi siterer den siste strofen (LR):

En glad oppstandelse meg gi,
På dommedag min talsmann bli,
På mine synder mer ei tenk,
Men evig liv meg nådig skjenk!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstad Kirkesalmebog (1870)

P. E. Rynning (1967), s. 107
Tobias Salmelid (1997), s. 82
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 566-568

Om salmen på Wikipedia
Salmen spilt på YouTube

Hjerte løft din gledes vinger

Fremhevet

Publisert av
Svar

Hjerte løft din gledes vinger.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653 og oversatt til dansk av Carl Joakim Brandt i 1878. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 39 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hjerte løft din gledes vinger!
Over vang
engelsang
fra det høye klinger,
jubler over marker øde
gledens bud
fra vår Gud:
Kristus lot seg føde!

Originalen på tysk er Fröhlich soll mein Hertze springen. Salmen ble første gang publisert i Praxis pietas melica. På tysk finner vi den flere steder sitert med 15 strofer. Den danske og den norske teksten er imidlertid bare på seks strofer. Det er ellers betydelige avvik mellom den norske og den danske utgaven. Salmen er for øvrig også oversatt til engelsk av Catherine Winkworth med tittelen All my heart this night rejoices. Hennes versjon er også på 15 strofer. Nelle skriver ellers om Gerhardts salme at dette er ”den inderligste og dypeste av forfatterens julesalmer”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se, han kommer med Guds rike!
Han, Guds ord,
vil vår jord
med sin far forlike.
Gud, den hellige, den ene
som er god,
med vårt blod
vil seg nå forene.

Som de fleste av Paul Gerhardts salmer, ble også salmen Hjerte løft din gledes vinger påvirket av tap og personlige opplevelser under tredveårskrigens herjinger. Gerhardt er likevel kjent for å ha diktet over 120 salmer, fulle av trøst og oppmuntring til troens barn. «Det er ganske forunderlig at Gerhardt, med alt han hadde gjennomlevd av krigens redsler og de ualminnelig tunge prøvelser, allikevel er gledens sanger. Der er sagt om ham at der er sådd solsikker i alle hans salmer. Slik som denne blomst bestandig dreier seg etter solen, slik har hele Gerhards liv og gjerning dreiet seg etter evighetens sol. Denne lykkelige evne forklarer livsjubelen i hele hans diktning. Dette kommer særlig frem i hans julesalmer. Gid Gerhards liv og salmer må tale sitt stille språk til hver enkelt av oss, slik at vi bedre kan lære å leve et harmonisk menneskeliv i barnlig tillit og lydighet mot Gud. Da skal vi gjøre den samme og lykkelige erfaring som han, at det ikke er vi som bærer korset, men korset som bærer oss», skriver Karen Kampmann Bothner om ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han tar på seg det vi gjorde,
han, Guds Lam,
tar vår skam,
taler nåde-ordet:
”Søsken, la nå sorgen fare!
For all gjeld
vil jeg selv
med mitt offer svare.”

Salmen er fremdeles mye brukt i Tyskland og finnes i Evangelisches Gesangbuch som salme nummer 36 med åtte strofer. Den er imdlertid ikke tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013). I stedet har vi fått med julesalmen Ved krubba di der vil eg stå, oversatt av biskop Johannes Smemo i 1964. Gerhardt er ellers representert med 8 salmer både i Norsk Salmebok (2013) og Norsk Salmebok (1985).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kom, vi vil til krybben haste!
La oss så,
store, små,
ned på kne oss kaste!
Se hans kjærlighet som brenner!
Stjernens skinn
leder inn
til det lys han tenner.

I Tyskland og i Danmark synges salmen til en tone av Johann Crüger fra 1653. Salmen blir trolig fremdeles valgt ikke minst på grunn av den gleden som dikteren uttrykker i strofe en og kanskje like viktig, den friske melodien til Crüger. Men det er ellers ikke vanskelig å finner nok av berøringspunkter til julen med både engelsang, krybben og Betlehemsmarkene.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hver som nød og armod kjenner,
kom nå hit,
fyll så fritt
troens tomme hender!
Her er trøst for alle smerter,
her er gull,
favnen full,
fryd for alle hjerter!

Guds kjærlighet er sterkere enn døden. Derfor slutter også salmen med en oppfordring til å tro og takke Gud. En dag skal allting bli nytt. Da skal vi få evig lære ham å kjenne som kom til oss første gang en julenatt for over 2.000 år siden. Salmen forkynner oss en varm og levende Kristustro midt inn en gudløs og Jesusfremmed verden.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Hjelp meg så min troskap varer!
Krist, for deg
lever jeg,
og til deg jeg farer.
Når engang all tid får ende,
alt blir nytt,
fullt og fritt
skal jeg deg få kjenne.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 114
Tobias Salmelid (1997), s. 170
John Stene (1933), s. 90
Karen Kampmann Bothner (1963)
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 920

Salmen på Den Danske Salmebog Online