Daglige arkiver: november 6, 2016

Uforsagt hvordan min lykke

Publisert av
Svar

Uforsagt, hvordan min lykke.

Salmen er skrevet av Ambrosius Stub omkring 1755. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) nummer 48 med seks strofer. Originalen er på syv strofer og melodien er ved August Winding fra 1893. Salmen er delvis fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Uforsagt, hvordan min lykke
enn i verden blive må,
det er just det mesterstykke,
som jeg daglig tenker på.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

Ambrosius Stub ble født i Gummerup ved Glamsbjerg på Fyn omkring 17. mai 1705. Faren var skredder, men han lot sønnen gå på latinskole i Odense. Og fra 1725 begynte Stub å lese teologi ved Universitetet i København. Etter å ha studerte i 10 år, forlot han imidlertid universitetet uten å ha tatt noen eksamen. Han livnærte seg blant annet som poet og som skriver for velstående familier.

Vi siterer strofe to (LeH):

Uforsagt, når andre plager
med bekymring deres sinn,
når jeg kun min Gud behager,
går jeg rolig ut og inn.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

Stub forlot universtitetet i 1734 og reiste hjem. Her møtte han imidlertid prestedatteren Mette Cathrine Schousboe og paret giftet seg i 1735. De bosatte seg på en gård som hans hustru hadde arvet og alt lå til rette for et lykkelig familieliv. Men slik gikk det ikke. Gården forfalt og parets liv ble vanskeligere og vanskeligere. Av deres fire barn overlevde bare to av dem barndommen og i 1747 døde også Mette, bare 31 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Uforsagt, når andre sukker
under deres trange kår,
jeg på Herrens nåde pukker,
resten sørger jeg ei for.
Når jeg kun i nåden står,
uforsagt, hvordan det går.

Etter dette levde Ambrosius Stub et omflakkende liv og hans helse ble gradvis nedbrutt. Han kom til Ribe i 1752 og da hadde han fått urinsyregikt. Her fikk han imidertid kontakt med biskop Hans Adolph Brorson og det ser ut til at livet til Stub dreies i en mer åndelig retning. Han skriver salmer og åndelige arier og vi ser en klar påvirkning fra pietismen. De siste årene av sitt liv jobbet Stub som lærer. Ambrosius Stub døde i Ribe 15. juli 1758, 53 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Uforsagt, når andre skrekkes,
frykter for den onde dag,
med Guds nåde trygt jeg dekkes,
ham befaler jeg min sak.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvor enn det går.

Som forfatter spenner Ambrosius Stub over et vidt felt. Han kunne skrive om alt fra filosofi til religion og han er kjent som en fin naturlyriker. Som ung skrev Ambrosius Stub en rekke kjærlighetsdikt, skjemteviser og leilighetsdikt, men lite av dette ble utgitt i hans levealder. Stub slet med å bli annerkjent i sin samtid. Fra Ribetiden har vi imidlertid en rekke salmer og åndelige viser hvor særlig døden og det moralske forfall er tema.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Uforsagt, når andre gruer
for å dø, jeg gruer ei,
jeg min krone hisset skuer,
skulle jeg da grue? – Nei!
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

I Norge var det Magnus Broustrup Landstad som tok Ambrosius Stub inn i salmeboken. Vi finner salmene Tiden svinner, tiden rinder og Å, min sjel, du går og vanker som begge ble videreført både til Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok fra 1985. Den reviderte salmeboken har i tillegg tatt inn den vakre og inderlige salmen Hva vinnes på verdens det vilsomme hav. Hans senere diktning er preget av ”en religiøs lengsel fra en som hadde leflet med livet og var i ferd med å tape sin sjel.” (Salmelid). Ambrosius Stub ble ikke tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Kjære Gud, la meg din nåde
alltid have her! – Du må
gjerne for min lykke råde,
når det hist meg vel må gå.
Når jeg kun i nåden står,
uforsagt, hvordan det går!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Dansk Salmebog (2003)

Tobias Salmelid (1997), s. 377
John Stene (1933), s. 64
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 989-990
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 64

Ambrosius Stub på Wikipedia
Ambrosius Stub på Den Store Danske
Ambrosius Stub på Store Norske Leksikon

Mens tidene går

Publisert av
Svar

Mens tidene går så meget omskiftes.

Salmen er skrevet av Sophie Bonnevie i 1907. Vi finner salmen Mens tidene går, så meget omskiftes i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 831 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 879 med fire strofer. Originaltittelen er Mens seklerne gaar og salmen ble første gang publisert i Menighedsblad for Kristiania.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mens tidene går,
så meget omskiftes og lite består.
Berømmelse senkes i glemselens hav,
men evig skal minnes et kors og en grav,
en dåd som har banet til himmerik vei:
Han døde for meg!

Med sin sikre og uvurderlige språksans var læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie til meget stor hjelp for stiftsprost Gustav Jensen i hans arbeid med å revidere den gamle salmeboken til Landstad. Og i hennes diktsamling Mot lyset fra 1912 stod også salmen Mens tidene går, så meget omskiftes. Sammen med fire andre salmer fikk den sin naturlige plass i Landstads reviderte salmebok som første gang kom ut i 1926.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han utgikk fra Gud,
han kom for å bringe Guds kjærlighets bud,
å løsrive sjelen fra helvedes bånd
og skape et gudsliv i sannhet og ånd.
Men korset stod truende mørkt på hans vei.
Han døde for meg!

Norsk Salmebok har plassert salmen under temaet ”Livets forgjengelighet”, mens Landstads reviderte salmebok har den under ”Åndelige sanger for hjemmet”. I en eldre utgave av Sangboken fra 1962 står salmen med fire strofer som nummer 214 under overskriften ”Forsoning og rettferdiggjørelse”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

All ondskapens hær
skal aldri mer skille fra den jeg har kjær.
Om ormen meg sårer med giftige tann,
et blikk på min Frelser dog lege meg kan,
Og må jeg enn vandre på korsmerket vei,:
han døde for meg!

Midt under alle skiftende tider og forandringer er det en sannhet som står fast til evig tid: Jesus døde for meg. Om livet blir mørkt og tungt, lyser likevel korset og forsoningens mysterium opp min vei: ”Og må jeg enn vandre på korsmerket vei, han døde for meg!” Gjennom hele livet vårt får vi gå til Jesus med det som er tungt og vanskelig. Også i dødens stund er han der: «Akk, alt hva jeg kan, er å fly til din favn / og leve mitt liv i ditt hellige navn / Og går gjennom dødsskyggens daler min vei / du døde for meg!»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du døde for meg!
Velsignede, hva kan jeg gjøre for deg?
Akk, alt hva jeg kan, er å fly til din favn
og leve mitt liv i ditt hellige navn.
Og går gjennom dødsskyggens daler min vei,
du døde for meg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 9-25
Harald Stene Dehlin (1960), s. 147-153
P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s, 39-40
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 277
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117-118

Sophie Augusta Bonnevie på Wikipedia
Bonnevie på Den frie norske salmesiden

Når syn og hørsel her forgår

Publisert av
Svar

Når syn og hørsel her forgår.

Salmen er skrevet av den tyske presten, professoren og salmedikteren Paul Eber i årene 1557 og 1560. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 527 med fire strofer. Salmen er dels oversatt og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (DaS):

Når syn og hørsel her forgår,
når jeg å tale ei formår,
når ingen her meg hjelpe kan,
da vær meg nær, min Frelsermann!

Salmen ble oversatt til dansk av presten og professoren Rasmus Katholm i 1569 og til dansk-norsk av presten, salmedikteren og salmebokutgiveren Wilhelm Andreas Wexels i 1840.

Vi siterer strofe to (DaS):

De onde ånder fra meg driv,
og med din Ånd hos meg forbliv!
Forkort meg dødens kval og ve,
og la meg snart ditt ansikt se!

Paul Eber har vært innom samme tema i en annen salme. Der er en av strofene slik på norsk: «Når øyet brister, syn forgår / Når øret høre ei formår / Din hjelp, o Jesus Krist, meg unn / Vær hos meg i min siste stund!» På tysk heter denne salmen
Herr Jesu Christ, wahr’ Mensch und Gott. Koralen til salmen et skrevet av Johann Sebastian Bach og vi finner den som BWV 127. Musikken ble uroppført i Leipzig 11. februar 1725.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Det legeme, som Gud meg gav,
la sove trygt uti sin grav,
inntil du komme skal herned,
ditt frelste folk til evig fred!

Sitatet fra forrige avsnitt er hentet fra en kjent dødsforberedelsessalme av Paul Eber. Tittelen på denne salmen er O Herre Krist, sann Gud og mann. På samme måte som i vår salme så skriver dikteren nettopp om syn og hørsel også i denne salmen. Siste strofe i vår salme er imidlertid en bønn til Herren om å få en lykkelig oppstandelse og om å bli tatt imot av Gud i hans evige rike.

Vi siterer strofe fïre (DaS):

En glad oppstandelse meg gi,
på dommedag min talsmann bli!
Lukk du ditt rike opp for meg
å bo i evig fryd hos deg!

Kilder:

Dansk Salmebog (2003)

Tobias Salmelid (1997), s. 88
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 513-514

Paul Eber på Wikipedia
Paul Eber på CyberHymnal

Salmen på Danske Salmebog Online

Hjelp meg å kjæreste Jesus

Publisert av
Svar

Hjelp meg, å kjæreste Jesus, å vinne.

Salmen er skrevet av den tyske juristen og regjeringsråden Philipp B. Sinold i 1704. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 440 med tre strofer. Salmen er oversatt til dansk av Niels Brorson i 1739, mens melodien her hos oss er ved Ludvig M. Lindeman fra 1840. Den tyske originaltittelen er Wer überwindet, soll vom Holtz geniessen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne,
ofte jeg strider med skrøpelig makt.
Se dog hvor synden kan hendene binde,
så jeg i kampen er svak og forsagt!
Fredsfyrste blid,
før du min strid,
så jeg kan vinne i trengselens tid!

Salmen Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne har ofte vært benyttet i forsamlinger både i kirke og bedehus. Den var nok kanskje mer kjent tidligere enn nå, men salmen har trolig vært til trøst og oppmuntring for mange kristne opp gjennom tidene. Salmen er utformet som en samtale mellom sjelen og Jesus. Det er sjelens bønn til Jesus som danner bakgrunnen for de tre strofene som vi har av salmen i Norsk Salmebok. Versene står som strofe 2, 4 og 8 i originalen. Dialogformen ble på norsk fjernet fra salmen allerede i Wexels salmebok. Originalen er ellers på 14 strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne!
Lite formår kun min fattige tro,
om ei din nåde som solen vil skinne
inn i mitt hjertes formørkede bo.
Mørket fordriv,
styrke meg giv,
gudsfrykt oppvarme mitt hjerte og liv!

Alle de tre strofene begynner med de samme ordene. Det gjelder også strofe seks i salmen som er utelatt på norsk. På tysk begynner strofene med ordene O JESU! hilf du mir selbst überwinden som kanskje ikke trenger noen videre oversettelse. Det er en daglig kamp hvor den troende må søke trøst og hjelp hos Jesus for å overvinne synden og fristelsene. Ofte føler vi kanskje at vi ikke strekker til og at vi kommer til kort. Men vi klarer ikke å seire i egen kraft. Derfor vil vi henvende oss til Herren med den samme bønnen som dikteren i salmen: “Rens i sin grunn / hjerte og munn / gjør meg i troen rettsindig og sunn!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne!
Gjør du min kristendom renset og ren!
La alt hva hedensk er hos meg, forsvinne,
bortrydd av veien forargelsens sten!
Rens i sin grunn
hjerte og munn,
gjør meg i troen rettsindig og sunn!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Ragnar Grøm (2012), bd 2, s. 111-120
Tobias Samelid (1997), s. 170
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 919

Vis meg veien kjære Frelser

Publisert av
Svar

Vis meg veien kjære Frelser.

Teksten er skrevet av Fanny Crosby og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 552 og i Metodistenes sangbok som nummer 324 med fire strofer. Melodien oppgis til å være ved William James Kirkpatrick, men det er ikke angitt noe årstall og heller ikke noen oversetter.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vis meg veien, kjære Frelser,
Så jeg mer kan ligne deg,
Til ditt rene, skjønne bilde
Også sees kan i meg.

Teksten er oppsiktsvekkende, ikke minst på bakgrunn av at forfatteren selv var blind. Men det er ikke en vandring på en jordisk vei Fanny Crosby skriver om i denne sangen. Hun skildrer vandringen med Herren: ”Vis meg veien, kjære Frelser / så jeg mer kan ligne deg / til ditt rene, skjønne bilde / også sees kan i meg”. Dermed blir sangen også en sang om helliggjørelsen og etterfølgelsen. Hvordan kan vi få mer av Jesu sinnelag også inn i våre liv?

Vi siterer koret (SaB):

Du som all min svakhet kjenner,
Du som mine synder bar,
Du, den beste i blant venner,
Kun hos deg jeg trygghet har.

Sangen Vis meg veien kjære Frelser er en bønn om et helliggjørelse og liv innviet til Gud, skriver Salmelid. Slik har også komiteen som redigerte den gamle utgaven av Sangboken forstått det. Sangen står plassert under overskriften ”Helliggjørelse”.

Vi siterer strofe to (SaB):

Vis meg veien, kjære Frelser,
Til en tro så sterk og klar,
At jeg midt i tidens mørke
ser din klarhet underbar.

Asbjørn Kvalbein har kommentert sangen slik: ”Denne Guds ledelse hadde altså ført henne inn i blindhet, men hun tvilte likevel ikke på hans godhet. En gang sa en velvillig predikant til henne at «jeg synes det er svært leit at Mesteren ikke ga deg synet, når han øste så mange andre gaver over deg». Da svarte Fanny Crosby raskt: «Vet du det, at hvis jeg ved fødselen hadde vært i stand til å be om noe spesielt, så ville det vært at jeg skulle ønske jeg hadde blitt født blind?» «Hvorfor?» spurte den overraskede predikanten. «Fordi at når jeg kommer til himmelen, er det første ansiktet synet mitt skal glede seg over, ansiktet til min frelser!»”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hjelp meg leve til din ære
I et rent og plettfritt skrud,
Så min vilje helt må være
undergivet dine bud.

Vi forstår stykkevis og delt. Det hadde nok Fanny Crosby fått oppleve også. Her på jorden er det mye som skjer uten at vi forstår helt hvorfor. Også Bibelen skriver om dette: ”For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.” (1. Kor 13, 9-12).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Og om ikke livets gåte
Helt kan løses for meg her,
Led meg, Frelser, ved din nåde,
til jeg ser deg som du er.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58 og 41
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 389-394