Månedlige arkiver: oktober 2016

I himmelen i himmelen

Publisert av
Svar

I himmelen, i himmelen.

Salmen I himmelen, i himmelen er en svensk salme fra 1620, skrevet av presten og salmedikteren Laurentius Laurinus. Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen fra svensk til norsk og salmen var med i hans utkast til norsk salmebok i 1861. Der stod den plassert under ”Søndag seksagesima”, mens Norsk Salmebok (NoS) har den som nummer 844 under ”Det kristne håp”. Salmen er noe bearbeidet i den norske salmeboken fra 1985.

Vi siterer strofe en (NoS):

I himmelen, i himmelen,
hvor Gud, vår Herre, bor,
der skal vi se ham som han er,
i salighet så stor,
/: og synge ”Hellig! Hellig!” der :/
nær Herren Sebaot.

Vi finner salmen I himmelen, i himmelen i svenske salmebøker allerede på 1600-tallet. I en salmebok fra 1695 var den trykket med hele 17 strofer. Vanligvis gjengis den nå med 7-8 strofer. 1986 års psalmbok har salmen med 7 strofer, mens Landstads reviderte salmebok siterer den med 8 strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

I himmelen, i himmelen,
ja, der er klarhet fin,
så ikke engang solen selv
kan komme nær med sin!
/: Der åsyn vi til åsyn står :/
nær Herren Sebaot!

I himmelen, i himmelen er en kjent og kjær salme. Men det var en begravelse som var bakgrunnen for at salmen ble skrevet. Laurinus hustru døde i 1620 og salmen ble forfattet i forbindelse med at kisten av hans kjære Margareta ble ført fra hjemmet. Sogneprest Isac Erici holdt svøpningsandakten og prekenen. Salmen I himmelen, i himmelen, samt 2 andre salmetekster av Laurentius Laurinus, ble publisert i 1622.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Av klarheten i himmelen
de frelste skinne skal,
ja, som den klare solen selv
vidt over stjernehall,
/: og stå som englers like der :/
nær Herren Sebaot.

Men når det gjelder språk og innhold, synes det som om den danske teksten ligger nærmere opp til den svenske salmeteksten. Jeg trodde derfor at Landstads oversettelse var en fri gjengivelse av Laurinus salmetekst fra 1622. Men så snublet jeg over en svensk salmetekst fra 1695 som ligner på den norske oversettelsen ved at femte verselinje repeteres i hver strofe av salmen. Strofe en går da slik: ”I himmelen, i himmelen / der Gud sjelfwer bor / få wi honom beskåda / i salighet fast stor / ansigte mot ansigte / ansigte mot ansigte / när Herran Sebaoth”. Vi ser her tydelig at også Landstads versjon bygger på den svenske origialteksten.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og sjelen får sin fagre pryd
som frem for den er lagt:
rettferdighetens brudekrans
og så den hvite drakt,
/: i salig fryd og evig fred :/
nær Herren Sebaot.

Salmen er trolig like berømt i Sverige som i Norge. Den synges i Rune Lindströms film Himlaspelet fra 1942. Filmen bygger på hans skuespill Ett spel om en väg som till Himla bär. Også Ingmar Bergman har gjort salmen udødelig i filmen Sommarnattens leende. I Norge er den kjent som en av de mest brukte Allehelgenssalmer. I tillegg er denne samlen tonesatt med en folkemelodi fra Heddal i Telemark. Edvard Grieg har arrangert melodien og publisert den som en av våre nasjonale skatter. På denne måten er salmen også blitt kjent langt utover våre grenser.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og legemet, ja legemet
som her ble lagt i muld,
skal skinne der og bli så klart,
ja, som det rene gull,
/: og vet av ingen vånde mer :/
nær Herren Sebaot.

Dette er en salme som har vist seg å ha en utrolig slitestyrke. Det henger trolig sammen med at den slår an strenger som folk kjenner seg igjen i. Hos oss synges salmen derfor ofte i begravelser. Den taler konkret om at den dødes kropp legges i jorden. Men salmen forkynner også at legemet en dag skal gjenoppstå i en skinnende glans.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Se, Gud skal gjøre allting nytt,
og glemt blir jordens kval.
Hver tåre skal han tørre av
i himlens gledesal.
/: Og døden finnes ikke mer :/
nær Herren Sebaot.

Laurentius Laurinus har skrevet både på svensk, tysk og latin og flere av hans dikt er samlet i verket Symbola Heroum et Heroidum fra 1647. Samme år utga Laurinius også en Sverige-krønike. Men mest kjent etter ham i dag er nok likevel salmen I himmelen, i himmelen. Han står for øvrig også oppført som forfatter av salmen Jag ville lova och prisa fra 1622.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så hjelp oss, Gud, i dødens stund
og løs de hårde bånd.
Forlat vår synd, forny vårt mot
og ta imot vår ånd,
/: og gi oss evig lys og fred :/
nær Herren Sebaot.

Denne mektige salmen ble skapt som et resultat av den dypeste smerte. Her blir det fortalt en historie om håp midt i sorgen. Salmer som er født i livets harde skole, blir gjerne også salmer som varer til alle tider. Ellers så kan vi også tilføye at Laurinus var rikt utrustet som person. Han utga blant annet den første svenske læreboken i sang.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Deg Fader, Sønn og Helligånd
skje evig lov og pris!
Du lar oss se den åpne port
inn til ditt paradis,
/: der evig lovsang fyller alt :/
nær Herren Sebaot.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Paul Emil Rynning: Norsk Salmeleksikon (1967), s. 136
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1017

Wikisource: I himmelen, i himmelen
Wikipedia: I himmelen, i himmelen
Wikipedia: Laurentius Laurinus
Den danske Salmbog Online: I himmelen, i himmelen
Salmer til alle tider: I himmelen, i himmelen
Om Laurinus på runeberg.org

Det var nitti og ni

Publisert av
Svar

Det var nitti og ni.

Salmen er skrevet av den skotske sangforfatteren Elisabet Cecilia Douglas Clephane i 1868. Den ble oversatt til svensk av Erik Nyström med teksten Det war de nittionio gömda väl og finnes i nyere utgaver på svensk som Det var nittionio gömda väl. På norsk heter salmen Det var nitti og ni som alle lå. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1948 som nummer 105 med fem strofer. Den er kun svakt fornorsket. Melodien er ved Ira D. Sankey fra 1874.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det var nitti og ni som alle lå
I den sikre fåresti;
Kun ett til hjemmet ei ville gå,
Men vandret dets dør forbi.
Det streifet kun om i berg og dal
:/: Og enset ei hyrdens ømme kall :/:

Vi finner få opplysninger om salmen på norsk, men det er skrevet litt på svensk om den. På norsk finner vi ellers sangen i eldre sangbøker. I nyere norske sangbøker er det bare sangen Ved korsets fot hos Jesus av Elisabeth Clephane som er tatt med. Men erkebiskop N. Söderblom omtaler salmen Det var nitti og ni som alle lå som ”Vackelsesfromhetens stridssång framföre nogon annan”. (Aanestad).

Vi siterer strofe to (SaB):

Herre, du har her de nitti og ni,
Er det ikke nok for deg?
Men hyrden han svarte: I min sti
Ett får det enn fattes meg.
Og ut i den ville skog jeg går
:/: Å søke med flid mitt tapte får :/:

Bakgrunnen for salmen finner vi i Lukasevangeliet om det fortapte får: ”Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” (Luk 15, 4-7).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Men ei noen av de gjenløste vet
Hvor hans gang var lang og hård,
De fatter aldri hva hyrden led
For å frelse det tapte får.
Han hørte dets skrik snart hist, snart her,
:/: Nu var det i angst og døden nær :/:

Elisabeth Clephane bruker et velkjent motiv som ramme for sin salme. Vi finner det igjen mange steder både i Bibelen og i salmene. ”Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” (Jes 53, 6). Salme 23 forteller om at hyrden har omsorg for oss: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.” (Salme 23, 1-2).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Herre, se disse merker av din gang,
Er det dråper av ditt blod?
Den vei jeg gikk, var så tung og lang,
Og tornene stakk min fot.
Din hånd har jo også mangt et sår?
:/: Det blod ble utgytt for mitt tapte får :/:

I Johannesevangeliet kaller Jesus seg for den gode hyrde: ”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.” (Joh 10, 11 i Bibelen fra 1985). Hyrdemotivet er ellers også godt kjent fra norsk salmediktning både hos Elias Blix (Vår Herre er ein hyrding god), Petter Dass (Å hvor er så god en hyrde) og hos Anders Christensen Arrebo (Gud Herren er min hyrde god).

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og straks gjennom berg og dal og skog
Et rop til nå himlen når.
Det var en jubel så full av lov:
Jeg fant mitt fortapte får!
Og englene sang til harpens slag:
:/: En synder er født påny i dag. :/:

Kilder:

Sangboken (1948)

Tobias Salmelid (1997), s. 55
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 373-374 og sp. 480

Elizabeth Clepane på Wikipedia
Elizabeth Clephane på CyberHymnal

Jeg ligger her i vånde

Publisert av
Svar

Jeg ligger her i vånde.

Salmen Jeg ligger her i vånde er skrevet av Magnus Brostrup Landstad rundt 1841. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 734 med ni strofer. Melodien er Se hvor nu Jesus treder. Salmen er plassert under temaet “Sykeleie, død og jordeferd”.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg ligger her i vånde,
Jeg ligger her i sår,
Og neppe mere ånde
For smertene jeg får.

I 1834 blir Magnus Brostrup Landstad utnevnt til sogneprest i Kviteseid i Telemark. Men på slutten av prestegjerningen i Kviteseid ble Landstad syk. Det brøt ut tyfus i familien. To av tjenerne, et av Landstads barn, og både Mina og Landstad selv ble smittet. Alle kom seg etter en tid, men M. B. Landstad var uforsiktig og gikk i et sognebud før han var helt frisk. Han pådro seg en lungebetennelse og den ene lungen hans ble svekket for resten av livet. Salmen Jeg ligger her i vånde er skrevet etter denne visitten.

Vi siterer strofe to (LR):

Gud give den var omme,
Min døds den hårde strid,
Og stunden måtte komme
Og blive lett og blid!

«Før hadde Landstad vært en sunn og frisk mann som kunne trosse vanskeligheter på strevsomme embetsreiser», skriver Hans Th. Landstad om ham. Men denne siste turen var nok litt mer strevsom enn mange andre. «Sognebudet gjaldt et besøk hos en dødssyk pike på en plass høyt oppe i fjellskråningen», skriver han videre. Det var etter denne hendelsen at Landstad satte seg ned hjemme og skrev salmen Jeg ligger her i vånde. Salmen er publisert i 1841 i en liten bok med tittelen Hjertesuk til hver Dag i Ugen, men den er altså skrevet tidligere mens Landstad ennå var prest i Kviteseid.

Vi siterer strofe tre (LR):

Så kommer sjelens hyrde,
Så kommer fredens Gud,
Så tager han min byrde,
Så har jeg stredet ut.

Det er en hard dødskamp, men det er også en bønn om nådig å bli tatt imot hos Gud når livet her ebber ut. Sjelens hyrde kommer for å ta min byrde. Da er det slutt på striden. All nød her på denne jord er for evig borte.

Vi siterer strofe fire (LR):

Når timen da er runnet,
Og striden er forbi,
Så er for evig svunnet
Den nød jeg stedtes i.

Landstad har nok tenkt på dette senere i livet også. Flere av salmene hans ble sunget i kirken mens han var prest der. De etterlatte sto der med sorgen, men den som døde i troen på Herren skulle få kronen.

Vi siterer strofe fem (LR):

Til graven skal de bære
Meg hen med bønn og sang;
For eder vil det være
Så såre tung en gang.

M. B. Landstad ble nok aldri den samme etter det som skjedde i Kviteseid. Som faren i Seljord, hadde han fått en helseknekk. Mange ganger ville ikke stemmen bære budskapet frem. «Resultatet av den svekkede lungen var at hans stemme periodevis var redusert til en pipende hvisking, avbrutt av harking og hoste. Og det må være særlig ille for en prest», skriver Hans Th. Landstad i sin bok.

Vi siterer strofe seks (LR):

Takk, takk, at I så såre
Meg synder hadde kjær!
Gud tørre eders tåre
Og eders Fader vær!

Hvilket lys kaster ikke dette over mannen som skulle gi vår norske kirke en ny salmebok bygget på det norske språket. I tillegg skulle han også senere i livet få smake sorgens bitre malurt da hans familie enda en gang ble hjemsøkt av sykdom.

Vi siterer strofe syv (LR):

Deg over meg forbarme,
O Fader mild og blid,
At jeg i dine arme
Får hvile all min strid!

Men målet tapte han ikke av syne. Det viser avslutningen på salmen. Her ser vi også noe av botens salmedikter: Forlat meg all min brøde / Og frels min arme sjel. Senere i livet skulle disse tonene bli enda sterkere i salmene hans. Men han visste også hvor han skulle hente tilgivelsen og kraften. For Jesu skyld som døde / Og løste all min gjeld!

Vi siterer strofe åtte (LR):

Forlat meg all min brøde
Og frels min arme sjel
For Jesu skyld, som døde
Og løste all min gjeld!

Salmen Jeg ligger her i vånde er en dødssalme. Den ble skrevet etter et sognebud. Mange av Landstads beste dikt og salmer har nettopp et konkret utgangspunkt, skriver Elseth. Det gjelder både Jeg ligger her i vånde, Ser jeg meg i verden om og sist, men ikke minst, Jeg vet meg en søvn i Jesu navn. Men merkelig nok ender ikke salmen i himmelen.

Vi siterer strofe ni (LR):

Så er jeg vel fornøyet
Så er jeg glad i sinn
At jeg får lukke øyet
Og sove rolig inn.

Kilder:

Landstad reviderte salmebok (1979)

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920)
Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988)
Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)
Egil Elseth: Magnus Brostrup Landstad. Kulturvilje og kristentro (1997)

Tekst og tradisjon M. B. Landstad 1802-2002

Min hyrde du meg svake bær

Publisert av
Svar

Min hyrde, du meg svake bær.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Joachim Neander og vi finner den i Gesangbuch der Evangelischen Brüdergemeinen som nummer 378 med en strofe. Den tyske tittelen er Du bist der Hirt, der Schwache trägt og salmen ble til dels fritt oversatt og gjendiktet av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofen på norsk (LeH):

Min hyrde, du meg svake bær,
til deg jeg vil meg lene,
du legen er som står meg nær,
velsigner meg alene.
Jeg syk og svak i nød ber deg,
å kom, forbind og leg du meg,
din omsorg meg forlene.

Hyrdemotivet går ofte igjen i norsk, dansk og tysk salmediktning. Det gjenfinnes ganske sikkert også i mange andre lands salmeskatt. Og det er kanskje heller ikke så underlig. Bibelen bruker ofte hyrdemotivet og i Johannesevangeliet kaller Jesus seg selv for den gode hyrde. I Salmenes Bok står det også sentralt og ikke minst denne boken har både vært sunget og selv vært utgangspunkt for salmediktning gjennom alle tider.

Vi siterer strofen på tysk:

Du bist der Hirt, der Schwache trägt,
auf dich will ich mich legen;
du bist der Arzt, der Krante pflegt:
erquicke mich mit Segen!
ich bin in Wahrheit schwach und stech:
ach komm, verbind und heile mich
und pflege den Elenden !

Kilder:

Gesangbuch der Evangelischen Brüdergemeinen

Jesus når jeg skuer ned

Publisert av
Svar

Jesus, når jeg skuer ned.

Dette er en gammel salme av den tyske presten og salmedikteren Johann Christoph Arnschwanger, trolig skrevet rundt år 1680. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 326 med seks strofer. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1739 og til norsk Magnus Brostrup Landstad i 1861.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, når jeg skuer ned
i de dype nådens grunner,
ser den kjærlighet hvormed
du en synder livet unner,
å, da blir jeg glad i sinn
som jeg så i himlen inn!

Johann Christoph Arnschwanger ble født i Nürnberg 28. desember 1625. Han studerte teologi i Jena og Leipzig og ble uteksaminert som prest i 1647. Aanestad forteller at Arnschwanger mens han på reise til Hamburg i 1648, ble overfalt av soldater. Han ble plyndret, men slapp fra det hele med livet i behold. Etter korte opphold i Leipzig, Hamburg, og Helmstadt, reiste Arnschwanger i 1650 tilbake Nürnberg. Her ble han utnevnt til sogneprest i 1651 og diakon ved St. Giles kirken i 1652. Johann Christoph Arnschwanger ble diakon ved St. Lorenz kirken i 1659 og erkediakon samme sted fra 1690. Han var ellers glad i sang og musikk og har skrevet rundt 400 åndelige sanger. Johann Christoph Arnschwanger døde i Nürnberg 10. desember 1796, nær 71 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lammet være pris og makt,
som for våre synder døde,
for å grunne nådens pakt
og til evig liv meg føde,
det som jeg i dåpen får,
og med Jesu barnekår.

Salmen har hatt forskjellige titler på norsk og teksten er også gått gjennom flere revisjoner. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 162 med tittelen Jesus, når jeg synet ned. Salmen er plassert under ”Nyårsdag” og den er sitert med seks strofer. Nådens og dåpens betydning er muligens enda sterkere betonet i den gamle versjonen der det het: ”At oprette nådens pakt!” i stedet for nå: ”for å grunne nådens pakt”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Helvede, i lenker lagt,
kan seg over meg ei glede,
og den onde verdens makt
jeg vil under føtter trede,
ja, ved Jesu makt det skjer,
ja endog av verden ler.

I gamle Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 181 med seks strofer som i Landstads reviderte. Her er tittelen Jesus! naar jeg Synet ned. Salmen ble første gang publisert i hans utkast til ny salmebog, Kirke-Salmebog. Et Udkast. Den bygger trolig på Brorsons gamle oversettelse som heter Jesu! naar jeg sindet ned. Den tyske originalen har ordlyden Jesu! wenn ich mein gemüht og vi finner salmen med ti strofer. Landstad har oversatt strofe 1, 3, 5-7 og 9. Brorson og Landstad har ”ad døden ler” i stedet for ”av verden ler” som i Norsk Salmebok

Vi siterer strofe fire (NoS):

Tordner det fra Sinai hist
over sjelen syndebundet,
jeg er fri i Jesus Krist
og den frelse han har vunnet.
Den har Gud meg fritt tilkjent
som den var av meg fortjent.

Jesus, når jeg skuer ned er en salme om livet under nåden og hvordan troen kan bli styrket av Ordet og sakramentene. Fordi Jesus har beseiret både synden og dødens makt, kan ingen krefter her i denne verden røve frelsen og barnekåret fra meg. Norsk Salmebok har for øvrig plassert salmen under fanen ”Kristus, vår Frelser”.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Han som nåde til meg vant,
han har kjærlig rakt meg hånden,
og som troskaps dyre pant
har han nådig sendt meg Ånden.
Selv han i mitt hjerte bor,
gjør det til sitt tempelkor.

Vi finner til dels store forskjeller på de norske og danske versjonene av strofe fem av salmen vår. Her har Brorson: ”Hand, som naade til mig vandt / Lystes i min siel at blive / Og til sikker fæste-pant / Mig den Hellig Aand at give / GUd min arme siel beboer / Som sin helligdom og chor.” Mens Brorson har uttrykket fæste-pant i 3. verselinje, finner vi hos Landstad (reviderte) både tempelkor (6. verslelinje) og festepant: ”Han som nåde til mig vant / Gjerne i min sjel vil blive / Og til sikkert festepant / Mig sin Hellig Ånd vil give / Selv han i mitt hjerte bor / Gjør det til sitt tempelkor”. Norsk Salmebok derimot har bare tempelkor. Selv om vi ikke har den tyske salmen tilgjengelig, er det trolig bare festepant / fæste-pant som er originalt.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Driv da ut av hjertets rom
alt som troen vil besvære.
La ditt evangelium,
dåp og nattverd sjelen nære,
så jeg derved styrke får,
fast hos Gud i nåden står.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 157-158
Tobias Salmelid (1997), s. 19 og 212
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 123

Salmen Jesu! naar jeg sindet ned på adl.dk
Johann Christoph Arnschwanger på Wikipedia

Hør den englesang så skjønn

Publisert av
Svar

Hør den englesang så skjønn.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1739. Vi finner den i Sions Harpe (SiH) fra 1912 som nummer 149 med tre strofer og i Frelsesarmeens sangbok som nummer 683 med fire strofer. Tittelen på norsk er Hør den englesang så skjønn. Norsk Salmebok har salmen på nynorsk som nummer 50 med tre strofer hver på ti verselinjer. Salmen er trolig oversatt til norsk (bokmål) av Elevine Heede, men mange av hennes sanger var ikke signert. Rent poetisk sett regnes ellers salmen for å være en av de fineste hymner som er skrevet på engelsk. Ingen vet hvor mange språk den er oversatt til. Men det er gjort store forandringer i teksten opp gjennom historien. Salmen har også et kor på engelsk. Originalen hadde for øvrig ti strofer.

Vi siterer strofe en (SiH):

Hør den englesang så skjønn:
Priset vær vår kongesønn!
Fred på jorden, ropes ut,
Synderen forlikt med Gud!
Kommer, alle folk på jord,
Lytter til de glade ord!
Med hint englekor istem:
Krist er født i Betlehem!

Hør den englesang så skjønn er en norsk oversettelse av den engelske teksten Hark! The Herald Angels Sing. Salmen er i nyere tid også oversatt av Kjetil Frøysa i 1978 med tittelen Høyr kor englar syng i kor. I tillegg finner vi salmen i en oversettelse av Trygve Bjerkrheim fra 1949. Her er tittelen Høyr, Guds englar kved i kor og denne utgaven finner vi i Sangboken fra 1983 som nummer 636 med tre strofer.

Vi siterer strofe to (SiH):

Kongesønnen kom herned,
Han vår Gud fra evighet,
Åpenbaret seg i kjød,
Utkom av en jomfrus skjød.
Engleskaren glade så
Barnet, som i krybben lå,
Svevet hastig ned med bud
Til alt folk fra himlens Gud.

Salmen er ellers oversatt til svensk som Lyss till änglasångens ord og til dansk som Hør, hvor englesangen toner. Den svenske utgaven er ved George Whitefield fra 1753 og ved Martin Madan fra 1760. I nyere tid er salmen oversatt til svensk blant annet av Eva Norberg. Britt G. Hallqvist har laget en svensk versjon av salmen for 1986 års psalmbok. Salmen ble ellers oversatt til dansk i 1981 og videre av Henrik E. Frederiksen i 1993. Tonen er komponert av Felix Mendelssohn i 1840.

Vi siterer strofe tre (SiH):

Kongesønn, hill være deg,
Som bær navnet: Underlig,
Fredens fyrste, frelsermann
For det ganske jordens land.
Da du dødens pine led,
Ble du oss til salighet;
Derfor syng, min glade sjel:
Pris skje vår Immanuel!

Det fortelles at Charles Wesley ble inspirert til å skrive salmen en dag i julen da han var på vei til kirken mens kirkeklokkene kimte. I følge tradisjonen gikk han «glad og andektig og lyttet til deres jublende sang da han med ett utbrøt: Hør hvordan himmelhvelvet ringer for å prise kongenes Konges herlighet!», skriver Haakon Dahlstrøm.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Hail the Heaven-born Prince of Peace!
Hail the Sun of Righteousness!
Light and life to all He brings,
Risen with healing in His wings;
Mild He lays His glory by
Born that man no more may die
Born to raise the sons of earth
Born to give them second birth.

Kilder:

Sions Harpe (1912)
Frelsesarmeens sangbok (1977)

Haakon Dahlstrøm (1990), s. 47-49

Lyss till änglasångens ord på Wikipedia
Høyr kor englar syng frå sky på Wikipedia

Om den engelsk salmeteksten
Salmen på Dansk Salmebog Online

En port til himlem

Publisert av
Svar

En port til himlen åpen står.

Sangen En port til himlen åpen står er skrevet av den amerikanske baptisten og sangforfatteren Lydia Baxter i 1872. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 156 med fem strofer. Sangen er oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875.

Vi siterer strofe en (SB):

En port til himlen åpen står,
Der Jesu kors nå tindrer.
Derfra en stråleglans utgår
Som sorg og smerte lindrer.

På svensk heter sangen Jag vet en port som öppen står. Den engelske originaltittelen There is a gate that stands ajar og vi finner den på CyberHymnal med fire strofer.

Vi siterer referenget (SB):

Å, hvilken nåde, Gud hos deg,
At porten åpen står for meg!
For meg, – for meg –
Den åpen står for meg!

Lydia Baxter fikk en dag vite om en gutt som hadde gått seg bort. Han hadde forsunnet fra sitt hjem, men fant ikke veien tilbake. Men da han endelig kom hjem, fikk han høre at døren hadde stått på gløtt hver eneste natt siden han dro. Dette skal ha inspirert Lydia Baxter til å skrive denne berømte hymnen, forteller Salmelid.

Vi siterer strofe to (SB):

Den port for alle åpen er
Som seg fra synden vender,
Og rekker mot sin Frelser kjær
De hjelpeløse hender.

Sangen There is a gate that stands ajar ble for øvrig mye brukt under Moody’s møtekampanjer i Storbritania i årene 1873-1874. Under en midnattsgudstjeneste i Free Assembly Hall i Edinburgh nyttårsaften 1873 ga en ung kvinne seg over til Gud. Hun het Maggie Lindsay og kom fra Aberdeen i Skottland. Maggie ble sterkt grepet av sangen En port til himlen åpen står. De som satt ved siden av henne hørte Maggie utbryte: «O, himmelske Far, er det sant at porten står åpen for meg? Hvis det er slik, vil jeg gå inn». Den natten tok hun imot Jesus.

Vi siterer strofe tre (SB):

Ja, åpen står den for hver sjel,
Guds nåde er den samme
For rik og fattig, fri og træl,
For hver nasjon og stamme.

En knapp måned senere, 28. januar 1874, tok Maggie toget for å reise hjem til Aberdeen. Men hun nådde aldri frem i live. Ved Manuel Junction kolliderte passasjertoget med et godstog. En rekke passasjerer ble drept og Maggie var en av de aller siste som ble funnet i vraket. I hånden hennes fant hjelpemannskapene et kopi av Sacred Songs og Solos. Den var oppslått på hennes favorittsalme En port til himlen åpen står. Siden i boken var tilflekket av hennes eget blod. Maggie døde noen dager senere. Men etter ulykken ble hun båret inn i en hytte i nærheten av stasjonen. Med svak røst kunne folk høre henne synge refrenget av sangen hun elsket: «For meg, for meg, den åpen står for meg!»

Vi siterer strofe fire (SB):

Så kjemp alvorlig, treng deg inn
Mens nådens dør er åpen!
Ta korset opp, og kronen vinn
Med Herrens egne våpen.

Under krigen satt det noen ungdommer på dødscellen i Bergen kretsfengsel. Om morgenen før tyskerne skulle henrette dem, kom presten og spurte om hvilken sang de ville synge. Det var ikke tvil om hvilken sang de skulle velge. Ungdommene ville synge sangen En port til himlen åpen står. Så fikk de også vitne for ettertiden at det finnes et sted hvor verken kuler eller død når inn. Da skal alle ting bli nye: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» (Åp 21, 4).

Vi siterer strofe fem (SB):

Ved Jordans bredd vi legger ned
Hvert kors og hver en byrde,
Og livets krone i dets sted
Vi mottar av vår hyrde.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Oscar Lövgren (1964), s. 41
Tobias Salmelid (1997), s. 25 og s. 101
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 194-195 og 543-544

Lydia Baxter på Wikipedia
Lydia Baxter på CyberHymnal
My Life and the Story: The Gate Ajar for Me

En nådedag går atter ned

Publisert av

En nådedag går atter ned.

Salmen er skrevet av Christoph Friedrich Neander og oversatt til svensk som Så går en dag än från vår tid. På norsk finner vi den i to versjoner på nynorsk. Det er Ein nådedag går atter ned og Så går ein dag enn frå vår tid i en oversettelse av Trygve Bjerkrheim fra 1952. Denne siste utgaven står i Sangboken som nummer 803 med fire strofer. Sangboken fra 1933 har sangen som nummer 672 med tittelen Ein nådedag går atter ned. Vi finner ellers salmen i en rekke svenske salmebøker, blant annet i 1819 års psalmbok og i 1937 års psalmbok. Salmen er oversatt til bokmål fra svensk av Salmebloggeren (LeH) i 2013. Strofe en er ellers fritt gjendiktet til norsk i 2017, men vi har beholdt den første verselinjen fra den siste nynorskversjonen. Norsk Salmebok har for øvrig salmen på svensk og lulesamisk som nummer 811 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

En nådedag går atter ned,
og lyset svinner bort,
og enn en natt med Herrens fred
av Gud det alt er gjort.

Så går en dag än från vår tid er en aftensalme av Christoph Friedrich Neander, trolig fra 1766. Salmen ble oversatt til svensk av Johan Olof Wallin i 1814. Melodien er ved Adam Krieger fra 1667. Salmen kan også synges til en tone av Johann Størl fra 1710. Vi finner ellers salmen både i 1819 års psalmbok og i 1937 års psalmbok som nummer 434. Salmen er trolig delvis en bearbeidelse og delvis en oversettelse av en salme av den tyske advokaten og salmedikteren Johann Friedrich Herzog fra 1680. 1986 års salmebok har salmen som nummer 188.

Vi siterer strofe to (LeH):

Men du forbliver den du var,
o Herre, nådefull,
men natt og dag som her jeg har,
er skjult i jordens muld.

Forfatteren Astrid Lindgren forteller at hennes foreldre i Småland sang salmen ved kveldsleiet hver eneste dag. Og den svenske forfatteren Lars Jonas Holger Gardell benyttet salmeteksten i tittelen på romanen Så går en dag ifrån vårt liv och kommer aldrig åter fra 1998.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg trygt hos deg får gjemme meg,
når solen fra oss flyr,
med glede vil jeg prise deg
når dagen atter gryr.

Christoph Friedrich Neander ble født i Eckau sør for Riga i Latvia 28. desember 1723. Etter å ha studert teologi i Halle, ble Neander huslærer i Latvia. Han ble ordinert til prest i Kabillen i 1751 og har fra 1756 jobbet som pastor i Grenzhof og i Kuckern. Fra 1775 var han prost i bispedømmet Doblenschen, men han oppnådde aldri å bli biskop. I tillegg til sin prestegjerning i Kurland, oversatte og diktet Neander salmer på latvisk. Christoph Friedrich Neander døde i Grenzhof nær Heidelberg, 9. juli 1802.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Men om det stille dødens bud
i denne natt meg når,
det er min trøst å kjære Gud,
jeg dør, men til deg går.

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 474, 1023

Salmeteksten på svenske Wikisource
Christoph Friedrich Neander på Wikipedia

Vår sjel er dertil født og båret

Publisert av
Svar

Vår sjel er dertil født og båret.

Salmen er skrevet av den tyske legen og salmedikteren Christian Friedrich Richter i 1698. Vi finner den i den danske salmeboken som nummer 507 med seks strofer. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Melodien er oppgitt som Bryd frem, mit hjertes trang at lindre. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 509 mwd syv strofer. Salmen siteres i svakt fornorsket form av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LR):

Vår sjel er dertil født og båret
I Gud å blive skjønn og rik,
Just dertil av ham selv utkåret
Å blive ham, sin skaper, lik.
Hvem kan den ære nok få prise,
Som Gud oss nådig ville vise!

Friedrich Richter ble født i Sorau i Nedre Lausitz i Tyskland 5. oktober 1676. Han kom til å studere både medisin og teologi og ble en av August Hermann Franckes elever. Christian Friedrich Richter ble tilsatt som inspektør og lege ved Waisenhuset i Halle. Og fra 1699 var han lege på alle Franckes institusjoner. Han tok doktorgrad i Halle i 1706. Som evangelisk salmedikter var han en from Halle-pietist. Han har alt i alt skrevet 25 salmer. Rynning lister opp 16 av dem. Christian Friedrich Richter døde i Halle ved Saale, 5. oktober 1711.

Vi siterer strofe to (LR):

Her var et adelskap å finne
Som englens der Guds åsyn så,
Ei minste lyte var der inne
I sjelens tilstand og attrå;
Her kunne nogen men ei være;
For Gud var sjelens lys og ære.

Bare 23 år gammel ble Christian Friedrich Richter lege i Halle. Han oppfant flere legemidler her og etablerte også et eget apotek som eksporterte farmasøytiske produkter både til Europa, Amerika og Afrika. Richters forretninger ble således en stor inntektskilde for Waisenhuset i Halle. Men han brukte ikke penger på seg selv. Midlene ble brukt på de fattige og på skolearbeidet. Det er ellers noe usikkert hva Friedrich Richter egentlig døde av, men han sovnet inn på sin egen 35 års fødselsdag. «Han var en sannferdig teolog og en velsignet lege,» sa Freylinghausen om ham i sin tale som han holdt i begravelsen hans.

Vi siterer strofe tre (LR):

Hvem kan den liflighet beskrive
Som sjelen i sin Gud fornam?
Å, at den lot seg fra ham rive,
Seg til så uhørt synd og skam!
For fienden nu dens høytidsdager
Har vendt til skjensel, ve og plager.

Richerts forfattervirksomhet består både av medisinske og teologiske avhandlinger. Noe av dette ble utgitt etter hans død. Salmediktningen var ellers inspirert av Francke og farget av den pietistiske mystikken. Mange er emosjonelle på den måten at Richter fremhever den åndelige forening med Kristus som sjelens brudgom.

Vi siterer strofe fire (LR):

Nu er den ganske jordisk blevet
Og intet mere rett forstår,
Vet ei hvorhen den er fordrevet
Og vill i denne verden går.
Den kan seg ei til Gud oppsvinge,
Men elsker det som er så ringe.

Det særmerkte ved Richers salmer er ellers at de er fylt med bibelske tanker og at de taler mye om det skjulte livet med Gud, skriver Aanestad. Og som Richters mestersalme regnes Es glänzet der Christen inweges Leben», forteller han videre. Men den salmen som er best kjent hos oss, er Vår sjel er dertil født og båret. På tysk heter salmen Die Seele is dazu geboren. Vi finner ellers fire salmer av Christian Friedrich Richter i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fem (LR):

O Gud, som har en Frelser givet
Til redning fra den falne stand,
Vekk sjelen opp igjen til livet,
Som du og ingen annen kan,
At den igjen kan visdom finne
Og ikke mere gå i blinde!

Vår sjel er dertil født og båret er en salme om menneskesjelen. Den er opprinnelig på 14 strofer og faller naturlig i tre deler. Strofe 1-3 handler om sjelen før syndefallet, mens vers 4-6 er om menneskesjelen etter syndefallet. Strofe 7-14 er en bønn om oppvekkelse til nytt liv, skriver Aanestad. LR gjengir strofe 1-2, 4-5, 7 og 10-11. Mens Nynorsk Salmebok siterer salmen med seks strofer, finner vi den i Landstads Kirkesalmebog med åtte strofer.

Vi siterer strofe seks (LR):

De dype sukk jeg opp må sende,
O la dem deg til hjertet gå!
Din søte kjærlighet å kjenne
Er all den del jeg stunder på.
For kan jeg elske deg av hjerte,
Da kan meg intet mere smerte.

Salmen Die Seele is dazu geboren er oversatt til nynorsk av Anders Hovden. Tittelen på salmen er Vår sjel er fødd til høgste æra. Vi finner også salmen på samisk som Min siello riegádan læ danin i en oversettelse utført av Jacob Børretzen.

Vi siterer strofe syv (LR):

O store Gud, hvor skal jeg finne
Den lue, hjertet ønsker seg?
O la deg, la deg overvinne,
Og dra meg inn igjen til deg!
For bliver du med meg forbundet,
Da har min sjel igjen jeg funnet.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

H. E. Rynning (1967), s. 301 og 354
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 743-745
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1171

Christian Friedrich Richter på Wikipedia
Christian Richter på Danske Salmebog Online
Christian Fredrich Richter på HymnTime

Herre Jesus du har frelst meg

Publisert av
Svar

Herre Jesus, du har frelst meg.

Sangen er skrevet av Anna Jonassen i 1907. Vi finner den blant annet i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 257 med fem strofer og refreng. Koret er ved Elsa Borg. Sangen er plassert under temaet “Tro og tillit”. Tonen er av William Howard Doane fra 1871.

Vi siterer strofe en (SaB):

Herre Jesus, du har frelst meg,
Kjøpt meg med ditt eget blod.
Trygg på denne faste klippe
Synger jeg med freidig mot:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Anna Jonassen ble født i Stavanger i 1871. Hun arbeidet som telegrafist i Stavanger og ble tidlig grepet av misjonstanken. Hun var således hele sitt voksne liv aktivt med i foreningsarbeidet i Det Norske Misjonsselskap. Anna Jonassen er representert med en salme i Norsk Salmebok. Men hun var mye syk det siste året. Anna Jonassen ble lagt inn på Stavanger Sykehus i 1938 og følte seg trist og mismodig. Men hun fikk hjelp av en troende lege som pekte på noe som var skrevet om bønn. Og hennes siste dikt kom nettopp til å handle om bønnen. Anna Jonassen døde i 1939, 68 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Om meg synd og Satan frister
Og vil røve meg min tro,
Alle fiender må rømme
Når jeg synge kan i tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Anna Jonassen har skrevet en rekke kjente sanger. I Sangboken fra 1968 finner vi fire sanger av henne. Det er fortrøstningssalmen Herre Jesus, du har frest meg, bønnesangen Ta tid til å bede, misjonssangen Seirende og for å seire og kvinneforeningssangen O Gud, vår Fader kjære. Og Norsk Salmebok (1985 og 2013) har også tatt inn den kjære barnesalmen Jeg er liten, men jeg vil. Vi finner den for øvrig både på bokmål og på nynorsk i begge salmebøkene. Her ser vi hvordan hun på en glimrende måte klarer å forene både lov og evangelium også for barn.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om mitt hjerte meg fordømmer,
Og jeg ser kun synd i meg,
Vil jeg synge gjennom tårer
Inntil stormen legger seg:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Selv om sangen Herre Jesus, du har frest meg er en lovprisning til Jesus for frelsen full og fri, ser vi tydelig at Anna Jonassen også er vel kjent med tårer og motgang. Hun har fått erfare både fristelser og syndenød, men vet at hun kan gå til Jesus med det som er tungt. Også i prøvelsens stund vil hun synge om ham inntil hun igjen finner tryggheten og hvilen hos Jesus.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ja, i livets sorg og glede,
Under kamp og under ro,
Alltid stolende på Jesus,
Synger jeg i håp og tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Jesus har lovet å gå med oss alle dager inntil verdens ende så sant vi holder oss til ham. Den som tar sin tilflukt til Jesus, skal så visst ikke vises bort. Både i sorgen og i gleden kan vi få lov til å gå til Jesus med alt. Det gjelder både her i livet og i dødens og avskjedens stund.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og når engang døden kommer
Med sitt alvorsfulle bud,
Også da min sang skal lyde
Mens min sjel går hjem til Gud:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 76 og 163
Tobias Salmelid (1997), s. 215 – 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1119 – 1120
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 119

Anna Jonassen på Wikipedia