Månedlige arkiver: oktober 2013

Dype stille sterke milde

Publisert av
Svar

Dype, stille, sterke, milde.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg i 1840. Vi finner salmen som nummer 552 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 13 i Landstads reviderte salmebok. I Landstads Kirkesalmebog var salmen nummer 238 og her var salmen plassert under ”6. søndag etter hellige tre kongers dag”. I NoS står salmen oppført under temaet ”Guds Ord”. Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Dype, stille, sterke, milde
guddomsord fra himmelhavn
kaller, beder, sjeler leder
til den gode hyrdes favn,
vitner om hva oss er givet:
Jesus er vår vei til livet.

Salmen Dype, stille, sterke, milde regnes som den beste salmen Oldenburg har skrevet. Men hans penn fløt ikke lett. Salmene ble gjerne skrevet til spesielle anledninger og ofte etter oppfordring fra andre. Det gjelder både denne salmen og Oldenburg kanskje mest personlige salme Din, o Jesus, din å være. Begge salmene ble skrevet til et møte i Det danske misjonsselskap sommeren 1840. Salmen er diktet til beretningen om Jesus som den gode hyrde i Joh 10. Den ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1918 og vi finner denne versjonen som nummer 10 i Nynorsk Salmebok og som nummer 553 i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Frelser kjære, takk deg være
for din nåde mot vår jord!
Tiden rinner, verden svinner,
evig dog består ditt ord.
Med ditt ord din nåde varer,
er vårt vern mot alle farer.

Theodor Wilhelm Oldenburg var en ydmyk og beskjeden mann som ikke på noen som helst måte ville stikke seg frem. ”Hans salmer bærer det samme preg av stille fordringsløshet”, skriver Aanestad. ”De er ikke vekkelses- eller kampsalmer, som det går stort gny av. De er nettopp ”dype” og ”stille”. De er ofte preget av vemod og taler om sukket etter Gud, om mørket i verden, sorgen og lengselen, og de finner trøst i ordet og sakramentene og i tanken om Guds mildhet”, skriver Aanestad videre om ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Drag de mange sjeler bange
til deg ved din Hellig Ånd!
Alle vegne døden segne
for din sterke frelserhånd!
Før oss frem på livets veie,
før oss inn til livets eie!

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1984)

P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1997), s. 76, 311
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online

Lovsyng vår Herre

Publisert av

Lovsyng vår Herre.

Dette er en kjent salme skrevet av den tyske salmedikteren Joachim Neander i 1679. Vi finner salmen på bokmål i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 301 med fem strofer. Mange kjenner trolig også salmen som Lover den Herre, den mektige konge med ære og vi benytter denne tittelen i kommentaren. Salmen står ellers i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 157 med fem strofer. Vi finner også salmen på nynorsk i Nynorsk Salmebok som nummer 128 og i Norsk Salmebok som nummer 302. Tittelen på nynorsk er Lova vår Herre, den mektige kongen med æra. Bokmålsutgaven bygger på en eldre dansk oversettelse, mens nynorskteksten er oversatt av Bernt Støylen i 1918.

Vi siterer strofe en (NoS):

Lovsyng vår Herre,
den mektige konge med ære!
Lov ham, min sjel,
og la det din forlystelse være!
Stem opp en sang,
psalter og harpe, gi klang!
Syng for Gud Herren, den kjære!

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter og er blitt kalt for den reformerte kirkes Paul Gerhardt. Hans salmer betydde en fornyelse av reformert salmediktning. Tidligere hadde store deler av salmediktningen vært omdiktninger av Davids salmer. Neander bryter med denne tradisjonen og baner veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken. Hans mest kjente salme er uten tvil Lover den Herre, den mektige konge med ære. Salmen er inspirert av Salme 103, 1-6 og Salme 150 i Bibelen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lovsyng vår Herre,
som allting så herlig regjerer,
han som deg løfter
som ørnen på vinger og bærer.
Han lar deg få
mer enn du selv kan forstå,
bedre enn hjertet begjærer!

Oscar Lövgren skriver at Lover den Herre, den mektige konge med ære er Neanders mest høgstemte og sungne lovsalme. På tysk heter salmen Lobe den Herren, den mächtigen König der Ehren. Salmen hadde som overskrift «Den lovsyngende, Sal 103,1″. Den engelske oversettelsen er av Cath­er­ine Wink­worth fra 1863 og har som tittel Praise to the Lord, the Almighty. Den svenske teksten er Herren, vår Gud, är en konung i makt och i ära. Også den danske teksten har fått med kongetittelen i innledningsstrofen: «Lover den Herre, den mægtige konge med ære». Salmen er ellers oversatt til dansk av Jes Jørgen Jessen i 1740 av og til svensk av Zacharias Topelius i 1869.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lovsyng vår Herre,
som allting så vel for deg lager,
han som deg helbred forunner
og vennlig ledsager,
han som i nød
favner deg ømt i sitt skjød,
gjemmer for sorger og plager.

Salmen «forteller oss om hvor godt vår Herre har lagt alt til rette for oss», skriver en dame i et menighetsblad. Og det er en god karakteristikk av salmen. Salmen brukes derfor også i vidt forskjellige anledninger i dag. Landstads reviderte salmebok hadde den plassert under nyttårsdag. Og i tidligere tider var salmen en naturlig del av barnelærdommen. Alle lærte denne salmen utenat i skolen og den ble ofte sunget. I dag benyttes salmen i kirken så vel til begravelser som til bryllup. Det forteller oss også at det er en kjær og fortrøstningsfull salme som folk er glad i. Salmen har gjort Neander verdensberømt og den går for å være hans mestersalme. Vi finner salmen gjengitt i alle verdens evangeliske salmebøker, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Lovsyng vår Herre,
som deg i din gjerning gir lykke,
han som med tusen velsignelser
vet deg å smykke!
Tenk dog derpå,
alt hva hans makt kan formå!
Tanken ditt hjerte henrykke!

Neander var hjelpeprest ved St. Martins kirke i Bremen fra 1679. Det var meningen at Neander ved hjelp av det han tjente i sin beskjedne prestestilling skulle studere videre teologi og så prestevies. Men slik gikk det ikke. Neander ble alvorlig syk. Noen kilder oppgir at det var pest eller en febersykdom. Andre hevder at Neander fikk en lungebetennelse. Under sykdommen ble Neander sterkt anfektet. Men han trøstet seg med at det er «bedre å håpe seg til døde enn å dø i vantro». Rett før sin død ser det ut til at han fant hvile: «Nå har Gud gjort opp min regning. Herre Jesus, gjør meg også beredt». Noe av det siste han sa var: «Det går min sjel vel», idet han hvisker frem ordene fra Jes.54, 10: «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.» Joachim Neander døde i Bremen 31. mai 1680, 30 år gammel.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Lovsyng vår Herre,
min sjel og hva i meg mon være!
Alt som har ånde,
opphøye hans store navns ære!
Han er deg god,
å, gjør ham aldri imot!
Amen, han selv deg det lære!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstad reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)
Den svenska psalmboken (1930)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd. III, s.13-15
Vidar Holsvik (1950), s. 34-36
Oscar Lövgren (1964), sp. 443-444
Tobias Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 285-286

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

En frelser er oss født i dag

Publisert av
Svar

En frelser er oss født i dag.

Denne julesalmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Den ble skrevet til Guldbergs Salmebog som kom ut samme år. Hos oss finner vi salmen som nummer 47 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen er på kun en strofe.

Vi siterer hennes julesalme (NoS):

En frelser er oss født i dag,
i mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nå er han født i Davids stad;
den sønn som englene tilbad,
velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel
denne nåde
fri fra våde,
mett ditt øye
nå med lyset fra det høye!

Denne julesalmen tilhører trilogien om høytidene og regnes som de tre beste salmene etter Birgitte Cathrine Boye. De to andre er Han er oppstanden! Store Bud! og O lue fra Guds kjærlighet, begge skrevet i 1778. Alle salmene er på kun en strofe. Salmen bygger på teksten i juleevangeliet slik vi finner den i Luk 2,11:

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»

Men hvem var så Birgitte Cathrine Boye. Hun ble født i Gentofte i Danmark 7. mars 1742 som datter av jaktbetjent Jens Johannessen. Hennes mor var Dorthea Henriksdatter og Birgitte ble født som den eldste av syv søsken. Det var enkle forhold i hjemmet, men hennes foreldre var gudfryktige og datteren fikk en god, religiøs oppdragelse. Allerede som 13-åring ble hun forlovet med jaktbetjent Herman Michelsen Hertz. Da hun var 21-år, ble hun gift med ham. Hennes mann hadde da blitt utnevnt til skogforvalter med embete nær Vordingborg.

Vi siterer salmen på dansk:

Os er idag en Frelser fød,
Guds Salvede i vores Kjød,
En Herre til Guds Ære.
Nu er han fød i Davids Stad,
Den Søn, som Englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min Sjæl,
Kjend vel
Denne Naade,
Fri fra Vaade,
Mæt dit Øie
Ved Opgangen til det Høie!

Birgitte Cathrine Boye fikk fire barn med Hertz. De fikk alle en god oppdragelse og bra utdannelse. Hun var en dyktig husmor. Men det som kanskje er enda mer interessant, er at Birgitte Boye ved siden av arbeidet i hjemmet også lærte seg både tysk og engelsk. Hun var derfor en kvinne som kjente godt til utenlandsk litteratur og dette var ganske uvanlig på denne tiden. Men i 1774 fikk Birgitte Boye vite at stillingen til hennes mann skulle legges ned. Hun reiste derfor til København og bad for ham. Arveprinsen lovte å støtte familien økonomisk. Året etter, i 1775, døde hennes mann av tæring. Men da hadde hun allerede fått hjelp til det daglige brød og hun klarte også å sende alle sine barn på skole slik at de fikk en skikkelig utdannelse. Det er trolig på grunn av hennes diktning at prinsen var så velvillig til å hjelpe henne. Hun ble derfor også trukket med i arbeidet med den nye salmeboken og ikke mindre enn en tredjedel av salmene i Guldbergs Salmebog er signert henne.

Julesalmen hennes er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902. Vi siterer strofen (NoS 48):

I dag er fødd ein frelsar stor,
Guds Son er komen som vår bror,
Gud vere pris og ære!
No er han fødd i Davids stad;
den son som englane tilbad,
velsigna evig vere!
Mi sjel, kjenn vel
denne nåde
fri frå våde,
lat ditt auga
i hans morgonljos seg lauga!

I 1778 giftet Birgitte Cathrine Boye seg på nytt med kontrollør ved maltmøllen Hans Boye. Han ble senere tilsatt først som tollskriver og siden som justisråd. Etter dette endret livet hennes karakter. Birgitte Boye kunne helt og fullt konsentrere seg om sitt forfatterskap. Hun gjendiktet Salmenes Bok på dansk og hun skrev også en del dramatisk diktning i tillegg til leilighetsdikt og festdikt. Men hennes kristne poesi var pompøs og for en stor del «fromme tanker kledd i datidens religiøse språkdrakt» (H. Nilsen). Mye av hennes produksjon er derfor forsvunnet ut av nyere tiders salmebøker. Hennes høytidsvers vil imidlertid trolig leve lenge enda og har fått en sentral plass i kirkens jule-, påske- og pinsegudstjenester.

Vi siterer salmen på engelsk:

Rejoice, rejoice this happy morn,
A Savior unto us is born,
The Christ the Lord of Glory.
His lowly birth in Bethlehem
The angels from on high proclaim
And sing redemption’s story.
My soul, extol God’s great favor,
Bless Him ever for salvation.
Give Him praise and adoration.

Birgitte Cathrine Boyes andre mann døde i 1815. Etter dette var hun ikke litterært aktiv. Men hun overlevde Hans Boye med ni år og døde i København 17. oktober 1824, 83 år gammel. Hun forsvarer fremdeles en plass i salmeboken vår. Landstad uttrykte det slik: «Hun har plantet mang en vakker liten blomst inn i kirkehaven.»

Vi siterer strofen etter Landstads reviderte salmebok:

En Frelser er oss født idag,
I mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nu er han født i Davids stad;
Den Sønn som englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel
Denne nåde
Fri fra våde,
Mett ditt øie
Nu med lyset fra det høie!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (red): Lundes sang- og salmeleksikon (1997)
Lars Aanestad (red): Kristen sang og musikk (1962)
Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)
Halkild Nilsen: Birgitte Cathrine Boye og hennes salmediktning (1949)

Birgitte Cathrine Boye på Cyberhymnal
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

Her uten sky og skygge

Publisert av

Her uten sky og skygge.

Salmen er skrevet av Birgitte Cathrine Boye og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 218 med fem strofer. Salmens originaltittel er Mens Guddoms Straale spiller. Opprinnelig har salmen åtte strofer, men Landstad forkortet og bearbeidet den noe. Vi finner salmen plassert under «6. søndag etter Kristi åpenbarings dag».

Vi siterer strofe en (LR):

Her uten sky og skygge
I salig lys og fred,
Her ville Peter bygge
Og aldri stige ned,
Her var det godt å bo!
Hvor gjerne, Jesus kjære,
Vi ville også være
Med deg i sådan ro!

Vi møter en veldig menneskelig Peter i den salmen. Scenen er Tabors fjell. Her oppe ble Jesus forklaret. Disiplene får se Jesu herlighet. Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Her skulle de få se noe som de sent skulle glemme. Jesus ble forvandlet. Ansiktet skinte som solen og klærne til Jesus ble hvite som lyset. Slik leser vi i Matt 17. 1-9:

«Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!» Og da de løftet blikket, så de ingen uten Jesus alene. På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet, før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»»

Vi siterer strofe to (LR):

Men Peter, nei, din kroning,
Den krever Guds Sønns blod,
Din frelse og forsoning
Går frem av korsets flod.
Du stige atter ned!
Først når med ham du lider,
Så kommer vel de tider
Du ser Guds lys og fred.

Livet med Jesus er ikke bare lys og fred. Det fikk også Peter erfare. Han ville bygge tre hytter: En til Jesus, en til Moses og en til Elia. Det var nok vel ment. «Herre, det er godt at vi er her.» Peter ville gjøre alt for sin Herre og Mester. Men livet på Tabor er ikke det normale i en kristens liv. Det kommer også skyer som skygger for synet vårt. Men da disiplene reiste seg opp igjen, fikk de se Jesus og ham alene. Her finner vi grunnlaget for vår tro.

Vi siterer strofe tre (LR):

Nu kan du verdens svare:
Vi ingen har forført,
På berget åpenbare
Vi så, og vi har hørt.
Ved diktet fabel ble
Ei vår forstand bedraget,
Oss Gud har selv behaget
Å syne hva vi skrev.

Det er tiden før påske. Jesu liv går mot lidelse. Disiplene skulle ikke fortelle om denne hendelsen før Jesus hadde stått opp fra de døde. De var forundret over dette. Ennå kunne ikke disiplene helt fatte hva Jesus gjerning gikk ut på. Disiplene hadde hørt at Elia først skulle åpenbares. Men Jesus sier det er Johannes. Han pekte på Jesus og sa: ”Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” Men som vi vet så ble Johannes tatt til fange og henrettet. Jesu liv går mot Golgata. Slik står det i fortsettelsen: «Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia skal nok komme og sette alt i rette stand. Ja, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de ville ikke vite av ham, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal de også la Menneskesønnen lide.» Da skjønte disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.» (Joh 17, 10-13).

Vi siterer strofe fire (LR):

Og dirrer for ditt øre
Enn korsets hammerslag,
Du kan fra himlen høre
Guds røst i all din dag.
Selv dødens sorte natt
Av Herrens klarhet skinner,
Hans Ånd deg kraftig minner
At Jesus er din skatt.

Den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye ble født i Gjentofte i 1742. Allerede som tenåring ble hun forlovet, og hun giftet seg da hun hadde fylt 21. På fem år fikk hun fire barn. Men innimellom alle pliktene lærte hun seg språk. Birgitte Boye mestret både tysk, fransk og engelsk. Og hun skrev salmer. De var så gode at ikke mindre enn 146 salmer av henne kom med i Guldbergs Psalmebog. I Norsk Salmebok finner vi Birgitte Cathrine Boye representert med tre originale høytidsvers og en oversatt salme. Birgitte Cathrine Boye døde i 1824, 82 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

O talsmann, min husvaler,
Som i vår natt og nød
Om Jesu klarhet taler
Og om hans kors og død,
Mitt hjerte gjennomtreng,
Tal når mitt døve øre
Kan intet mere høre
I dødens kolde seng.

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Birgitte Cathrine Boye på Cyberhymnal
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

O lue fra Guds kjærlighet

Publisert av
Svar

O lue fra Guds kjærlighet.

Salmen er skrevet av Birgitte Cathrine Boye i 1778 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS);som nummer 215. Den står oppført under ”Pinse” og er sitert med en strofe. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi bokmålsutgaven av salmen som nummer 428 og salmen oversatt til nynorsk på nummer 429. Salmen står som nummer 337 i Nynorsk Salmebok og den står her oppført under ”Kvitsunndag”

Vi siterer strofen (NoS):

O lue fra Guds kjærlighet,
o visdom fra det høye
som falt på dine vitner ned,
gi lys til troens øye!
Om livets ord vi samles her,
vis oss at Kristi løfte er
et evig ja og amen!
Vår Frelser ved Guds høyre hånd,
å, send oss nå din Hellig Ånd,
velsign oss alle sammen!

En av evangelietekstene for denne søndagen handler om talsmannen og om å kjenne Jesus. Vi finner den i Joh 14, 15-21: ”Jesus sa: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.”

Vi siterer salmen på bokmål (LR):

O lue fra Guds kjærlighet,
O visdom fra det høie
Som falt på dine vidner ned,
Opklar vår troes øie!
Om ordets lys vi samles her,
Vis oss at Kristi løfte er
Et evig ja og amen!
Vår Frelser ved Guds høire hånd,
O send oss nu din Hellig Ånd,
Velsign oss alle sammen!

Den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye har en enestående posisjon i vår norske kirke. Like sikkert som vi feirer jul, påske og pinse i kirken, vil også et av Birgitte Boyes høytidsvers bli sunget før dagens prekentekst leses opp. Det er blitt en fast tradisjon. Og det er uten tvil noe høytidsstemt og oppløftende over Birgitte Cathrine Boyes salmer slik vi finner dem i vår norske salmebok. Salmen var også tatt med i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 20. Her stod den oppført under «Sædvalige Salmer til Høimesse».

Vi siterer strofen (LK 20):

O Lue fra Guds Kjærlighed,
O Visdom fra det Høie,
Som faldt paa dine Vidner ned,
Oplys vor Troes Øie!
Om Ordets Lys vi salmes her,
Viis os, at Kristi Løfte er
Et evigt Ja og Amen!
O himmelfarne Frelsere,
Vi vente din Forjættelse,
Velsign os allesammen!

Birgitte Cathrine Boye ble født i Gentofte i Danmark i 1742. Som voksen ble hun engasjeret i arbeidet med Guldbergs salmebok som kom ut i 1778. Her hadde hun 146 salmer. Vi finner tre salmer av henne i Norsk Salmebok og alle tre er oversatt til nynorsk av Elias Blix. Cathrine Boye var gift med Hermann Herz fra 1763 og med Hans Boye fra 1778. Hun overlevde begge og døde i 1824, 83 år gammel.

Salmen finnes også hos Blix (LK 790):

Du Loge av Guds Kjærleiks-Eld,
Du Himmel-Visdoms Klaare,
Som ned paa dine Vitne fell,
Lys upp i Hjarto vaare!
Me um ditt Ord er samla her,
Vis oss, at Kristi Lovnad er
Eit evigt Ja og Amen!
Vaar Frelsar, som til Himmels for,
Me ventar paa ditt Lovnads-Ord.
Velsign oss allesaman!

Merkelig nok finnes ikke Birgitte Boye representert i den nyeste danske salmeboken. Det har derfor heller ikke vært så enkelt å finne teksten i original. Salmekommentaren bygger derfor bare på de norske versjonene av Boye sin salme. Men selv om hun ikke har så mange salmer i den nyeste norske salmeboken heller, var hun likevel rikt representert i eldre utagver. Vi finner 12 salmer av Birgitte Cathrine Boye i Landstads Kirkesalmbog og 10 salmer av henne i Landstads reviderte salmebok, skriver Stene. I Nynorsk Salmebok har hun 7 originale og 2 oversatte salmer fra andre språk.

Vi siterer salmen på nynorsk (NoS):

Du loge av Guds kjærleiks eld,
du himmelvisdom klåre
som ned på dine vitne fell,
lys opp i hjarto våre!
Om ordet ditt me samlast her,
vis oss at Kristi lovnad er
eit evig ja og amen!
Vår Frelsar som til himmels fór,
send Anden på ditt lovnads ord,
velsign oss alle saman!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1925)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s. 41
John Stene (1933), s. 71
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 293-296
Anne Kristin Aasmundtviet (1995), s. 66

Birgitte Cathrine Boye på store norske leksikon
Birgitte Cathrine Boye på NetHymnal

Vår Gud han er så fast en borg

Publisert av
1

Vår Gud han er så fast en borg.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1529. Vår Gud han er så fast en borg regnes for reformasjonens kampsang nummer en. Salmen er en av verdens mest utbredte salmer og er oversatt til mer enn 180 språk. Den tyske originaltittelen er Ein feste Burg ist unser Gott. På engelsk heter salmen A mighty fortress is our God. Det finnes også en rekke andre engelske oversettelser av salmen fra tysk. Salmen er ellers oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1855 og til nynorsk av Elias Blix i 1869. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 295. Salmen er på fire strofer og den står plassert under temaet «Guds omsorg».

Vi siterer strofe en (NoS):

Vår Gud han er så fast en borg,
han er vårt skjold og verge.
Han frir oss ut av nød og sorg
og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård
til strid imot oss står.
Stor makt og arge list
han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like.

Ikke uten grunn er salmen også kalt for «den kristne kirkes nasjonalsang.» Den har vel nærmest hatt en monumental betydning opp gjennom historien. Vi har kanskje ordene våre i behold, når vi sier at Vår Gud han er så fast en borg er en av de mektigste salmer som noen gang er blitt diktet. Den har vist en utrolig slitestyrke og dens posisjon er fremdeles ubeseiret snart 490 år etter at den ble skrevet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår egen makt er intet verd,
snart fikk vi banesåret.
Men én går frem i denne ferd,
som Herren selv har kåret.
Vil du hans navn få visst?
Han heter Jesus Krist,
den høvding for Guds hær,
i ham kun frelse er.
Han marken skal beholde!

Luther skriver nærmest evangeliet inn i salmen sin: ”Vil du hans navn få visst / Han heter Jesus Krist / den høvding for Guds hær / i ham kun frelse er / Han marken skal beholde!” Luther har ikke skrevet mange salmer. Cyberhymnal oppgir tallet til å være 37. Men salmene til Martin Luther er solide både i innhold, komposisjon og melodi. Hver verselinje har sitt eget mettede innhold og salmene er korte. De er som meislet i stein. Her er det lite overflødig stoff. Og det som står, er evangelisk befriende. Jeg deler ikke oppfatningen til dem som sier at Luthers salmer er lite poetiske. Selv om han ikke hadde høye tanker om sin egen versekunst, så er han en salmedikter av rang. Den tyske hymnologen W. Nelle oppsummerer Luthers arbeid som salmeforfatter slik: ”Luther var på samme tid en liturg og en lyrisk poet. De to er vakkert harmonisert i ham. For ham var hovedintensjonen at hymnens innhold måtte kunne overføres til en syngbar form.” Sangen er dermed sentral. Luther var klar over den var et viktig redskap for å utbre evangeliet. Han brukte selv sangen mye. Og han kunne synge salmer til toner fra sin egen lutt. Dette gav ham mye trøst og styrke.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Om verden full av djevler var
som ville oss oppsluke,
vi frykter ei, vi med oss har
den som Guds sverd kan bruke.
Er verdens fyrste vred
og vil oss støte ned,
han ingen ting formår,
fordi alt dømt han går.
Et Guds ord kan ham binde.

Men salmen kan også leses som en fri gjendiktning av Salme 46 i Bibelen, i metrisk form. Vi vil særlig fremheve første og siste del: ”Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle trengsler var det han som hjalp oss.” (Salme 46, 2) og ”Herren, Allhærs Gud, er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg.” (Salme 46, 12). Det er flere hymnologer som har vært inne på denne tanken. Luther selv brukte ”Der 46ste Psalm” som tittel på sin hymne. ”The hymn is more than a metrical paraphrase of Ps. 46. It is really an original production on the theme of David’ s psalm, with some phrases reminiscent of the Biblical text.” (Se Evangelical Lutheran Hymnary Handbook). Salme 46 i Die Bibel (Luther Bibel) har samme overskrift som salmen på tysk: ”Ein feste Burg ist unser Gott”. Like fullt er det en fortrøstningsfull salme som passer til alle tider og til alle anledninger. Salmen kan synges både til fest og i alvor.

Vi siterer strofe en på tysk:

Ein’ feste Burg ist unser Gott,
Ein gute Wehr und Waffen;
Er hilft uns frei aus aller Not,
Die uns jetzt hat betroffen.
Der alt’ böse Feind,
Mit Ernst er’s jetzt meint,
Gross’ Macht und viel List
Sein’ grausam’ Ruestung ist,
Auf Erd’ ist nicht seingleichen.

Luther giftet seg med den tidligere nonnen Katharina von Bora i 1525 og de fikk sitt første barn i 1526. Ekteparet fikk til sammen seks barn. En datter, Elisabeth, døde åtte måneder gammel i 1528, og en annen datter, Magdalena, døde 13 år gammel i 1542. Ekteparet tok til seg fire barn, inklusiv Katharinas nevø, Fabian. Selv var Luther en del syk. Han hadde bl. a. kraftige anfall med nyrestein. Hans kone hadde også en spontanabort. Martin Luther var vel kjent med sykdom, sorg og fortvilelse. Salmene er likevel fulle av mot og styrke. Og ekteskapet med Katharina ser ut til å ha vært lykkelig. Ved at Luther giftet seg, brøt han det katolske påbudet at prester skulle leve ugift.

Vi siterer strofe to på tysk:

Mit unsrer Macht is nichts getan,
Wir sind gar bald verloren;
Es steit’t für uns der rechte Mann,
Den Gott hat selbst erkoren.
Fragst du, wer der ist?
Er heisst Jesu Christ,
Der Herr Zebaoth,
Und ist kein andrer Gott,
Das Feld muss er behalten.

Strofe tre er ofte satt i forbindelse med Riksdagen i Speyer i 1529 hvor det ble vedtatt å iverksette Worms-ediktet. Det var her de nytroende protesterte åpenlyst og fikk tilnavnet protestanter. Også Riksdagen i Augsburg i 1530 er nevnt som en bakgrunn for salmen. Men siden salmen allerede var publisert i 1529, står de fleste hymnologene fast på at 1529 er tilblivelsesåret for salmen.

Vi siterer strofe tre på tysk:

Und wenn die Welt voll Teufel wär’
Und wollt’ uns gar verschlingen,
So fürchten wir uns nicht so sehr,
Es soll uns doch gelingen.
Der Fürst dieser Welt,
Wie sau’r er sich stellt,
Tut er uns doch nicht,
Das macht, er ist gericht’t,
Ein Wörtlein kann ihn fällen.

Vår Gud han er så fast en borg har ellers fått mange hedersnavn. Salmen er blitt kalt for ”den største hymnen av den største mannen i den største perioden av tysk historie.” En annen omtaler salmen som ”reformasjonens kampsang” (The Battle Hymn of the Reformation). Salmen er sunget både i krig og i fred. Den har vært brukt i bryllup og begravelse både i Norge og i Danmark. Salmen ble blant annet sunget under begravelsen til den amerikanske presidenten Dwight Eisenhower ved The National Cathedral i Washington DC i 1969. I Norge ble den for øvrig sunget i mange kirker under unionsoppløsningen med Sverige i 1905.

Vi siterer strofe fire på tysk:

Das Wort sie sollen lassen stahn
Und kein’n Dank dazu haben;
Er ist bei uns wohl auf dem Plan
Mit seinem Geist und Gaben.
Nehmen sie den Leib,
Gut, Ehr’, Kind und Weib:
Lass fahren dahin,
Sie haben’s kein’n Gewinn,
Das Reich muss uns doch bleiben.

Salmen hadde en helt spesiell status som evangelisk-luthersk kjernesalme og den står fortsatt sterkt i folket vårt i dag. Det er også en salme som det er vanskelig å komme forbi til 1. søndag i faste. I Landstads reviderte salmebok var den ført opp som nummer 243, som den første salmen for denne søndagen. Per Hanson har for øvrig brukt et sitat fra salmen som tittel på boken sin om Morset-familien under krigen i Norge. Boken hans heter Og tok de enn vårt liv. Den skildrer blant annet familiens flukt fra nazistene under den annen verdenskrig. Peder Morset var lærer og klokker og han hadde sagt dette i kirken en gang. Da var salmeteksten slik: «Og tok de enn vårt liv / gods ære barn og viv / la fare hen, la gå / De kan ei mere få / Guds rike vi beholder.»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Guds ord det skal de nok la stå,
og ingen takk de høster.
Gud selv vil mektig med oss gå,
hans gode Ånd oss trøster.
Og om vårt liv de tar,
og røver alt vi har,
la fare hen, la gå!
Mer kan de ikke få.
Guds rike vi beholder.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Alle tiders sanger. Historien bak de 14 mest kjente sangene.

Martin Luther på Cyberhymnal
Martin Luther på Wikipedia

Tysk tekst på salmenettstedet CyberHymnal

Jesus, som iblant oss står

Publisert av

Jesus, som iblant oss står.

Dette er en kjent salme skrevet av Johan Nordahl Brun i 1786. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 181 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 363 med to strofer. I Nynorsk Salmebok står salmen som nummer 788 med to strofer. I de to siste salmebøkene står salmen står plassert under ”1. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, som iblant oss står,
byd din fred med oss å være,
og din fred som overgår
all forstand, vårt sinn regjere!
Vis den svake tro de hender
hvor den stridens merker kjenner!

Som prest tilhørte Johan Nordahl Brun den konservative fløyen med sterk front mot rasjonalismen. Derfor inntok også Brun en positiv holdning til Hans Nielsen Hauge som han mente gjorde liten skade med sin bibeltro forkynnelse. Best kjent er Bruns klassiske salmer om påsken og pinsen: Jesus lever, graven brast og Ånd over ånder, kom ned fra det høye (Blom Svendsen). Johan Nordahl Brun blir regnet som ”kirkens og salmediktningens Bjørnstjerne Bjørnson” og ”festsangeren fremfor andre i vår kirke”, skriver Aadland. Han er representert med 6 salmer i Norsk Salmebok og med 10 salmer i Landstads reviderte salmebok. I Dansk Salmebog finner vi ikke mindre enn 8 salmer av Johan Nordahl Brun.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vis oss at du stred og vant,
at du ennå er den samme!
Evig liv hos deg vi fant,
dødens makt er blitt til skamme!
La oss, selv når striden brenner,
eie freden som du sender!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Johan Nordahl Brun på CyberHymnal
Johan Nordahl Brun på Den frie norske salmesiden

O hjertekjære Jesus Krist

Publisert av

O hjertekjære Jesus Krist.

Salmen er skrevet av den danske biskopen og salmedikteren Hans Poulsen Resen omkring 1640. Vi finner den i den danske salmeboken som nummer 204 med fem strofer. Den ble bearbeidet av Søren Jonæsøn 1693 og vi siterer salmen i en noe fornorsket versjon av Salmebloggeren (LeH) fra 2013. Melodien er ved Valentin Schumann fra 1539.

Vi siterer strofe en (LeH):

O hjertekjære Jesus Krist,
som frelste oss fra Satans list,
du som et fromt, uskyldig lam
led hjertets angst og verdens skam
og endelig ved korsets død
forløste meg fra evig nød!

Hans Poulsen Resen ble født i Resen ved Struer i nordvestlige Jylland 2. februar 1561. Han ble student i Viborg i 1581 og studerte først et par på Universitetet i København og deretter flere år ved utenlandske universiteter i Tyskland og Italia. Han avla magistergraden i Rostock og ble professor i filosofi ved Universitetet i København i 1591 og professor i teologi i 1597. Hans Poulsen Resen var biskop på Sjælland fra 1615-1638. Han døde 14. september 1638 og ligger begravet ved Vor Frue kirke i København.

Vi siterer strofe to (LeH):

La søteste Immanuel,
din død ei spilles på min sjel;
din dødskamp og ditt blodig sved
la komme meg til salighet;
og la ditt fengsels hårde bånd
fri meg av mine fienders hånd.

Hans Poulsen Resen har diktet eller oversatt omkring 15 salmer. På norsk finner vi salmene O kjære Herre Jesus Krist som blir regnet som Resens beste salme. I tillegg har vi en bearbeidet salme fra 1632 etter Johann Walters original fra 1552. Det er salmen Min største hjertens glede. Vi finner denne salmen i Norsk Salmebok som nummer 842 med syv strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

La meg betenke all min tid
din død og takke deg med flid,
din dom og straff husvale meg,
at du meg frelste nådelig
fra synd, nød, død og Satan med
til himmerikes herlighet!

Det største arbeidet som Hans Poulsen Resen har uført er trolig en dansk oversettelse av Bibelen fra 1607. Den er kjent som den første oversettelsen direkte etter grunnspråkene på gresk og hebraisk. Selv om språket i denne oversettelsen var noe tungt i sin ordrette gjengivelse av originaltekstene, dannet den likevel i nesten 300 år grunnlaget for den dansk-norske bibeloversettelsen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Og når den time kommer da,
at sjelen skilles skal herfra,
da stå meg bi, o Jesus Krist,
og vokt meg vel fra Satans list,
at han med vold og alt sitt svik
ei noe skal formå mot meg!

Hans Poulsen Resen er også kjent som en stor teolog. Han har en betydelig karriere på Universitetet i København både som professor, dekanus og rektor og han har utøvet en vesentlig lærefunksjon i den danske kirken som biskop. Mest kjent er hans kamp mot kalvinismen som han betraktet som rasjonalisme og hans reformasjon av latinundervisningen, samt en nyutgivelse av Luthers katekisme.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Jeg er din eiendom og arv,
du kjenner best min trang og tarv,
du har jo kjøpt meg med ditt blod,
som du på korset flyte lot;
derfor vil du ei slippe meg,
all min fortrøstning står til deg.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 737-738

Hans Poulsen Resen på Wikipedia
Hans Poulsen Resen på store norske
Hans Poulsen Resen på Danske Salmebog Online

Enkelt stole hver en dag

Publisert av

Enkelt stole hver en dag.

Sangen er skrevet av den amerikanske kjøpmannen og metodistpredikanten Edgar Page Stites i 1876. Han har diktet en rekke sanger og blant hans mest kjente regnes Simply trusting ev’ry day. Første og siste strofen, pluss refrenget, er fritt gjendiktet og oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer første strofen (LeH):

Enkelt stole hver en dag,
stole gjennom stormens jag.
Selv om troen min er svak,
Jesus fører all min sak.

Etter at han hadde tjenestegjort i den amerikanske borgerkirgen i Pennsylvania, ble Edgar Stites elvebåtfører på Delaware River. Han tilhørte the First Methodist Church i Cape May i New Jersey, og i 60 år deltok han ofte i Methodist Assembly i Ocean Grove i New Jersey. En periode var han også hjemmemisjonær i Dakota Territory. Salmedikteren Eliza Hewitt var hans kusine.

Vi siterer refrenget (LeH):

Stol på ham mens tiden flyr,
stol på ham når dagen gryr.
Stol på ham der hatet rår,
stol på Jesus, mot du får.

Edgar Page Stites ble født i Cape May i New Jersey 22. mars 1836 hvor han også kom til å leve mesteparten av sitt liv. Stites døde i Cape May i New Jersey 9. januar 1921 og ligger begravet i Cold Spring Presbyterian Church i Cape May County i New Jersey. Hans pseudonym er Edgar Page og han er kjent for å ha skrevet over 300 sanger.

Vi siterer siste strofen (LeH):

Stol på ham til livets slutt,
snart er jordens lenker brutt.
Du igjennom porten går,
himlens land for evig når.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 629

Edgar Page Stites på Wikipedia
Edgar Page Stites på CyberHymnal

Tenk når engang den tåke er forsvunnet

Publisert av
1

Tenk når engang den tåke er forsvunnet.

Salmen er skrevet av W. A. Wexels i 1841. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 855 med syv strofer. Melodien er ved Mathilda Gyllenhaal fra 1833.

Vi siterer strofe en (NoS):

Tenk når engang den tåke er forsvunnet
som her seg senker over livet ned,
når dagen evig klar er der opprunnet,
og lys omstråler meg med himmelsk fred!

I dag står salmen oppført med Tenk når en gang den tåke er forsvunnet som tittel. Men egentlig var overskriften Den blide tanke. Tittelen er hentet fra siste strofen i salmen som vi skal kommentere senere. Strofe to avviker ellers litt fra originalen i nyere norsk språkdrakt. De to siste verselinjene lyder da slik: «Tenk når jeg da får se Guds handlemåte / når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!»

Vi siterer strofe to (NoS):

Tenk når engang er løst hver jordisk gåte,
besvart hvert «hvorfor» som jeg grunnet på!
Tenk når jeg da får se Guds handlemåte,
når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!

Det er kun her strofe to i hele salmen at vi finner Gud nevnt. Han er ikke omtalt direkte andre steder i salmen. Jeg synes ikke oversetterne har fått frem helt riktig budskap når «Herrens vei» ble byttet ut med «Guds handlemåte». Vi finner yttrykket Herrens vei mange steder i Bibelen både i Det Gamle- og Det Nye Testamentet. «De skal synge om Herrens veier, for Herrens herlighet er stor.» Salme 138, 5. Her skriver salmisten om Guds gjerninger. De er gjenstand for sang og lovprisning. I Rom 11, 33 ser vi også at hans veier er vanskelige å forstå med tanken. «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!» Dette harmonerer godt med de to første verselinjene i den norske teksten: Tenk når engang er løst hver jordisk gåte / besvart hvert «hvorfor» som jeg grunnet på!» Moderne utgaver har mistet denne tilknytningen til bibelordet her og det er litt synd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tenk når engang hver hjertesorg er slukket,
hvert sår er legt, og stillet alle savn,
hver smertes-tåre tørret av, når sukket
er gjemt og glemt i kjærlighetens favn!

Salmen har en heller trist bakgrunn. Det er tanken på døden og de mange ubesvarte spørsmål som danner rammen for denne Wexels-sangen. Han skriver selv i sin korte biografi at de var mange barn, men de fleste levde ikke opp. De døde i sin tidlige barndom. De som vokste opp, var to jenter og to gutter. Wilhelm Andreas Wexels var nest yngst i barneflokken. Moren døde tidlig, allerede i 1809, da Wexels var 12 år gammel. Faren tok etter dette med seg de to døtrene og flyttet til Norge. Wilhelm og hans ti år eldre bror ble igjen i København for å gjøre ferdig skolen. Men sent på høsten i 1812 dør også broren og Wilhelm står ensom tilbake. «Tapet av broren førte ham inn i en nesten sykelig kretsing om liv og død», skriver Egil Elseth i sin bok om W. A. Wexels. Men i salmen Tenk når engang den tåke er forsvunnet har det tristeste triste for en stund sluppet taket.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Tenk når engang med utildekket øye
jeg ham skal se som her jeg trodde på!
Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye,
når jeg med takk skal for hans ansikt stå!

Går vi nesten 30 år frem i tiden, finner vi Wexels igjen alene i Norge. Wilhelm Andreas Wexels var prest ved Vor Frelsers kirke i Oslo. Han sitter igjen med to voksne sønner og selv er han blitt enkemann. Wexels første barn døde etter tre måneder og knappe to uker etter dette døde også hans far. Av Wexels barn var det bare to sønner som vokste opp. Et fjerde barn var dødfødt. Ikke lenge etter at dette barnet ble født, døde også Wexels kjære hustru, Hedevig Elisabeth. Hun ble bare 29 år gammel og døde i tuberkulose. Ti år lengre frem i tid, i desember 1840, får Wexels høre at hans yngste søster Fredrikke Wilhelmine har mistet sin mann. Gammel sorg veller igjen inn over Wexels. Men denne gang skriver Wexels seg ut av sorgen. Han hadde besøkt søsteren sin i prestegården på Ringsaker og de har nok snakket mye om det som har skjedd og hvor brutal døden er.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Tenk når engang jeg uten synd skal leve,
hver tanke ren, hver gjerning uten brist,
når aldri jeg behøver mer å beve
for muligheten av en syndig lyst!

Salmen Tenk når engang den tåke er forsvunnet er også oversatt til svensk. Salmen ble først publisert i skriftet «Religiøse Digte» i 1845. Senere ble den oversatt av Carl Olof Rosenius med tittelen Tänk när en gång den dimma är försvunnen, så av Elin Silén i 1920 og i bearbeidet form av Anders Frostenson i 1980. Den svenske Wikipedia skriver videre at sangen opprinnelig har «tolv 4-linjede vers», men den siste opplysningen tror jeg må være feil. Egil Elseth siterer bare 8 strofer av denne salmen i original fra Religiøse Digte, 1845.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Tenk når engang i himlens gylne saler
jeg med den venn som jeg på jorden fant,
i lyset om et evig liv skal tale,
og om det liv som lik en drøm forsvant!

Salmen røper litt av hva Wexels og søsteren har snakket om. Wexels var nok både hennes bror og sjelesørger. Som prest visste han godt hvor skoen trykket. Og her finnes det heller ikke noen lettvinte bortforklaringer. Døden er alltid brutal og sorgen hører livet til. Men en gang skal alle hvorfor bli besvart. En gang skal jeg få møte vennen Jesus som jeg fikk kjær allerede her på denne jorden. Da skal jeg få snakke ut med ham om livet som så fort forsvant. «Forjettelsen ligger gjemt i det syvfoldige «engang» som bryter tidens trange ramme og minner mennesket om at det er skapt for en evighet,» skriver Egil Elseth. Det skal visstnok være melodien til den svenske dikter Carl Wilhelm Böttigers dikt «Tänk någon gång, när du en blomma plockar» som skal ha gitt form og struktur til Wexels salme (Elseth). Og det er virkningsfullt. Wexels har beholdt den personlige formen fra Böttiger og solidariserer seg dermed med den sørgende.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Tal denne trøst, o Frelser, til mitt hjerte
når lang og tung meg synes veien hjem.
Din trøst skal dempe hver en bitter smerte
og lokke smilet gjennom tårer frem!

Salmen ble til i sorgens tid. Men den har en blid tanke og den kommer i siste strofen. Denne tanken kommer nok fra Herren selv, men det er ikke sagt rett ut. Vi får en slags mystikk hvor det usigelige likevel blir sagt at når veien blir lang og vanskelig, skal Jesus gå med oss og dempe hver en bitter smerte. Han skal lokke smilet gjennom tårer frem.

Slik finner vi strofe syv i Religøse Digte fra 1845.

Du blide Tanke! tal du i mit Hjerte,
Hvergang mig Veien tykkes lang og slem!
Du sødt skal dæmpe hver en bitter Smerte,
Og lokke Smilet gjennem Tanken frem.

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1953)

Egil Elseth: Wilhelm Andreas Wexels (1999)

Salmen på Wikipedia