Månedlige arkiver: november 2016

Led meg gode Gud og Fader

Publisert av
Svar

Led meg gode Gud og Fader.

Salmen er skrevet av den walisiske presten og salmedikteren William Williams i 1745. Første strofen ble oversatt til engelsk av Peter Williams i 1771. Resten av salmen ble enten oversatt av William Williams selv eller av hans sønn. Vi finner ellers salmen i Sangboken fra 1962 som nummer 877 og i Frikirkens Salmebok, Ære være Gud, som nummer 701 med tre strofer. Salmebloggeren gjengir salmen på bokmål (LeH) delvis etter den svenske og nynorske oversettelsen av salmen. Den engelske versjonen er ellers på fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Led meg gode Gud og Fader,
hjem til himlens Kanaan,
styrk den svake vandringsmannen,
pilgrim i et øde land.
Brød fra himlen, brød fra himlen,
bare du meg mette kan.

Originaltittelen er Arglwydd, arwain trwy’r anialwch. På engelsk ble salmen hetende Guide, me o Thou great Jehovah eller også Guide me, O thou great redeemer. Salmen ble oversatt til svensk av Georg Holm i 1896 og til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1952. Den norske tittelen er Lei meg, store Gud og Fader, mens salmen på svensk heter Led mig, Herre Gud allsmäktig.

Vi siterer strofe to (LeH):

Åpne du den klare kilde,
livsens friske, frie vell,
vær min fører du som fordum,
viste veg med ild om kveld.
Sterke Frelser, sterke Frelser,
vær min styrke og mitt skjold.

William Williams ble født i Pantycelyn i Wales 11. februar 1717. Han var sønn av en velstående bonde og hadde tenkt å studere medisin. Men på et vekkelsesmøte i 1738 ble han omvendt til Gud og byttet ut medisinen med teologi. William Williams arbeidet så tre år som prest i Breconshire før han brøt med den engelske kirken og i nærmere 50 år reiste på kryss og tvers i landet som predikant og forkynner av Guds Ord. William Williams har skrevet mer enn 800 salmer på walisisk og 100 salmer på engelsk. ”Hva Paul Gerhardt har vært for Tyskland, hva Isaac Watts har vært for England, det og mer enn dette har Williams vært for Wales”, skriver Elvet Louis om ham. William Williams døde i Pantycelyn i Wales 11. januar 1791.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Når meg dødens natt omhyller,
byd at frykten legger seg,
bær meg gjennom flodens bølger,
Og i Kanaan landsett meg.
Lov og ære, lov og ære,
jeg for evig gir til deg.

Kilder:

Sangboken (1962)
Deg være ære (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 248 og s. 435
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 237 og sp. 1150-1151

William Williams på Wikipedia
William Williams på CyberHymnal

Salmen på YouTube

Himlens konge vil vi prise

Publisert av
3

Himlens konge vil vi prise.

Salmen er skrevet av Henry Francis Lyte i 1834. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 274 med tre strofer. Melodien er en norsk folketone eller ved Sir John Goss fra 1869.

Vi siterer strofe en:

Praise, my soul, the King of heaven;
to his feet thy tribute bring;
ransomed, healed, restored, forgiven,
evermore his praises sing:
Alleluia, alleluia!
Praise the everlasting King.

Originalen er Praise my soul, the kingdom of heaven. Salmen ble oversatt til norsk av Karl Martinussen i 1939, men siden den fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, har vi sitert den på engelsk. Den norske utgaven er på tre strofer, mens den engelske originalen er på fire.

Vi siterer strofe to:

Praise him for his grace and favor
to our fathers in distress;
praise him still the same for ever,
slow to chide and swift to bless:
Alleluia, alleluia!
Glorious in his faithfulness.

Salmen er en fri parafrase over Salme 103 i Bibelen. Verket ble publisert i boken Spirit of the Psalms i 1834 da Lyte var i tjeneste i Brixham. Fiskerne i Brixham er kjent for sin tapperhet og dristighet på det stormfulle havet på fiskefeltene i Atlanteren. Salmen til Lyte bærer i seg noe av den samme ømheten som sterke menn omgir seg med i farlige farvann: ”Fatherlike he tends and spares us / well our feeble frame he knows / in his hand he gently bears us / rescues us from all our foes.” Salmen ble ellers sunget i bryllupet til droning Elizabeth II i 1947.

Vi siterer strofe tre:

Father-like, he tends and spares us;
well our feeble frame he knows;
in his hand he gently bears us,
rescues us from all our foes.
Alleluia, alleluia!
Widely yet his mercy flows.

Vi tar også med et avsnitt fra Salme 103 på norsk: ”Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn. Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer. Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet. Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen. Herren skaper rettferd, han lar alle undertrykte få sin rett. Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm. Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter vår skyld. Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv. Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken. Når vinden farer over den, er den borte, stedet den sto på, vet ikke lenger av den. Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem.” (Salme 103, 1-18).

Vi siterer strofe fire:

Angels, help us to adore him;
ye behold him face to face;
sun and moon, bow down before him,
dwellers all in time and space.
Alleluia, alleluia!
Praise with us the God of grace.

Kilder:

Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 169

Salmen i original på CyberHymnal
Salmen på Orkdalsmenighetene

O Gud på nåde rik og stor

Publisert av
Svar

O Gud, på nåde rik og stor.

Salmen er skrevet av Konrad Hubert i 1545. Vi finner den i 2013-utgaven av Norsk Salmebok (NoS) som nummer 237 med tre strofer. Norsk Salmebok (1985) har salmen som nummer 580 mens Landstads reviderte salmebok har den som nummer 5 under avsnittet ”Til åpning”.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, på nåde rik og stor,
send oss din Ånd, gi at ditt ord
fra øret slik til hjertet går
at liv og lys vi derav får.

Salmen er oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Melodien er ved Gocksheim fra 1628 eller Göritz fra 1648. Salmen bygger på de tre trosartiklene, Faderen i strofe en, Sønnen i strofe to og Den Hellige Ånd i strofe tre. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under overskriften ”Treenighetssøndag”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det liv som er den sanne tro,
så vi med Kristus fast kan gro,
det lys fra ham, som viser seg
i kjærlighet på all vår vei.

I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen med tittelen O Gud, af Naade rig og stor, mens den i Nynorsk Salmebok heter Vår Gud, av nåde rik og stor. Salmen har således vært trykt i alle de fem siste norske salmebøkene våre. Den tyske originaltittelen er O Got, du Höchster gnaden hort.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gi oss din Ånd, o Herre kjær,
så vi deg kommer mere nær
i kjennskap, kjærlighet og tro,
til vi får evig sabbats ro!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 218
John Stene (1933), s. 193

Hvert et lys i livets natt

Publisert av
Svar

Hvert et lys i livets natt.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1840. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 370 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 393 med tre strofer. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 373 under ”Lovsang, takk og tilbedelse”, mens Landstad hadde plassert den under ”4. søndag etter påske”. Melodien er ved Jean Baptiste Lully fra 1661.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvert et lys i livets natt,
hver en trøst i livets smerte,
hver en glede i vårt hjerte,
hver en sjels og legems skatt,
alt hva skjønt vårt øye skuer,
alt hva herlig ånden vet,
alt hva mildt i hjertet luer,
skapte, Gud, din kjærlighet.

Wexels er kanskje mest kjent for sine misjonssalmer. Vi skal her bare nevne salmene Herre vår Gud med det ømmeste hjerte og Å tenk når engang samles skal. Men det er mange flere. Wexels har 9 originale salmer i Landstads reviderte salmebok og 8 salmer i Nynorsk Salmbok og i Norsk Salmebok (1985). I Norsk Salmebok (2013) er antallet redusert til 4 salmer i tillegg til 3 oversatte. Men selv om salmen Hvert et lys i livets natt kanskje ikke blir regnet med blant de aller beste av Wexels salmer, vil vi likevel hevde at dette poetisk sett er den vakreste av alle. Det er en salme om alt det skjønne i Guds skaperverk. Guds kjærlighet og velsignelse går som en rød tråd gjennom hele salmen og munner ut i gaven over alle gaver, Guds frelse gjennom Jesus Kristus. ”Jeg er verdens lys,” sier Jesus.”Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Joh 8, 12).

Vi siterer strofe to (NoS):

Den er alt det godes rot,
den er alt det sannes kilde,
hvor dens strømmer, klare, milde,
bringer liv og helsebot,
gjennomrisler livet stille,
gjør det rent og rikt og smukt,
og lar himlens stråler spille
på dets blomst til salig frukt.

Egentlig minner salmen litt om Grundtvigs mektige salme Kjærlighet er lysets kilde. Han synger både om lysets kilde / lysets glans og om livets rot / livets krone. Slektskapet er der, men Grundtvigs salme er skrevet i 1853. Wexels salme er således eldre. Men det er Grundtvigs salme som er blitt stående som den store kjærlighetssalmen. Begge deler de synet på det vakre i tilværelsen her og nå. Gud møter oss med paradiset allerede på jorden da han strakte ut sine frelsesarmer i Jesu død for vår synder. Salmen er noe modernisert på norsk. Dansk Salmebog har den i original.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, du kjærlighetens Gud,
lovet være du og priset,
du som skaper paradiset
nytt for oss ved nåden bud!
Også meg, den store synder,
frelste du i Jesu navn,
og mitt liv, mitt alt jeg finner
i din trygge faderfavn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 119-120
John Stene (1933), s. 98-106
Stig Wernø Holter (2012), bd 2, s. 124-127

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Eg stemner fram på livsens hav

Publisert av
Svar

Eg stemner fram på livsens hav.

Salmen er skrevet av Per Sivle i 1879. Tittelen på bokmål er Jeg farer frem på livets hav. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1920. Han bearbeidet salmen til Sivle slik at den fikk seks verselinjer i hver strofe i stedet for tolv. Salmen er forkortet til syv strofer hvor strofe to i Hovdens oversettelse er utelatt. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 401 under avsnittet “Bot og omvendelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg stemner fram på livsens hav,
det er som på ei opi grav,
og stormens velde frodar.
Mitt segl er rive, styret fast,
og riggen fallen, knekt mi mast,
og land eg ikkje skodar.

Salmen ligger nær opp til det totale skibrudd. Det må nærmest et under til om den sjøfarende skal reddes. Seglet er revnet, roret har satt seg fast og masten er knekt. I tillegg er det storm og skipet er fullstendig ute av stand til å bli manøvrert i de store bølgene. Og i det dårlige været er det heller ikke noe land i sikte. Da er gode råd dyre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men titt du synte, Herre Krist,
ei liti rift i skyi visst,
der livd det var å finne
for vesle fugl, forlaten, skremd,
som tumla vilt og hjarteklemd
i vådenatti inne.

Salmen forandrer karakter i strofe to. Sjøreisen blir en livsseilas. Herren har hjulpet før. Vi finner paralleller både til syndfloden og til disiplene i havsnød på Genesaretsjøen. Men den utelatte strofen er like interessant. “Og skjær er foran, skjær er bak / det heller alt mot kveld fra dag / og så er natten rede / O Herre Gud jeg er i nød / og gruer mot den kalde død / og makter neppe bede.” Det går mot natt og Sivle ser bare mørke og død som den eneste utgang. Men på samme måten som den lille, redde fuglen finner hvile, øyner også salmisten et lite håp i skyen som revner. Jesus kom gående på sjøen og sa: “Frykt ikke, det er meg!” Det samme ord fikk også kvinnene høre fra den oppstandne Frelser, påskemorgen: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, Herre, mellom livsens skjer
du ennå styresmannen er,
som kjenner alle bankar.
Eg skodar havsens ville flukt,
men har kje du ei liti bukt
der eg kan kaste ankar?

Metaforen med livet som en reise på havet er brukt i mange salmer. Det er en parallell til vandrermotivet. Vi er på vandring og vårt endelige mål er bak død og grav. For den sjøreisende er det mange farer underveis både med storm og urent farvann. Da er det godt å ha Jesus om bord som los. Strofen er å forstå som en allegori. På samme måten som vandreren på jorden er underveis til et evig mål, fører også båten oss over havet til en sikker havn på den andre siden. Det er himlens trygge havn hvor ”Jesus vil dra båten i land”, som det heter i en sang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du leidde før med stødig arm
kvar hug med åndi sterk og varm
og lyst og mod å fare;
men også honom stod du nær
som skalv for kvart eit lite skjer
hans skute skulle klare.

Vi befinner oss fremdeles til sjøs. Men bildet med vandringen og sjøreisen blir utvidet. Vi er ikke bare på reise. Det er også vanskeligheter underveis: ”men også honom stod du nær / som skalv for kvart eit lite skjer / hans skute skulle klare.” Gud slår ikke hånden av oss om vi har tvil og anfektelser. Det hører også kristenlivet til. De færreste av oss går gjennom livet uten sorg og sykdom. En dag må vi dø. «Alle har sitt / stort eller litt / himlen alene for sorger er kvitt». Men Jesus har lovet å gå med oss alle dager.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Min Gud, min Gud, då vonar eg
du ei di hand vil slå av meg
og sleppe meg i sluket.
For, Herre Gud, du sjølv har sagt,
du nærmast har til hjarta lagt
dei trøytte og dei sjuke.

Per Sivle var 22 år da han skrev salmen. Han hadde tenkt å bli prest. Men slik gikk det ikke. Han måtte avbryte studiene på gymnaset siste året på grunn av alvorlig sykdom som fulgte ham resten av livet. i dag ville han trolig fått hjelp av gode medisiner og moderne behandlingsmetoder. Han prøvde en kur i København uten at det hjalp. I stedet satset han på skrivingen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Og er eg blind og veiknar av
og sviktar stød og brotnar stav,
mi bøn i hjarta brenner,
eg sukkar under alt mitt tjon:
Å Herre Jesus, du Guds Son,
lyft dine frelsarhender!

Vi finner kun salmen Jeg farer frem paa Livets Hav etter Per Sivle i Norsk Salmebok. Det er trolig Anders Hovdens fortjeneste at salmen kom inn i Nynorsk Salmebok i 1920. Han var Per Sivles gode og nære venn. Her finner vi salmen som nummer 487 under ”Bot- og bededag”. De mest kjente sangene etter Per Sivle er kanskje ellers Og vesle lerka ho hev det so, Den fyrste song eg høyra fekk og Blåkors-songen Hvor lenge skal det vare. De to siste finner vi i Sangboken fra 1962.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og kan eg ingi berging sjå,
og veit meg ikkje minste råd,
og tru og mod vil breste,
min Gud, min Gud, det nådehåp
du veit du gav meg i min dåp,
det vert mitt siste feste.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Ragnar Grøm (2011), s. 279-283
P. E. Rynning (1967), s. 61
Tobias Salmelid (1997), s. 90-91
Lars Aanestad (1962), sp. 518

Per Sivle på Den frie norske salmesiden

Å salig den Guds ord har hørt

Publisert av
Svar

Å salig den Guds ord har hørt.

Salmen er skrevet av Johan Nordahl Brun i 1786. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 605 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 58 med tre strofer. Salmen er plassert under avsnittet “Til slutning“. Melodien er Antwerpen fra 1540.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, salig den Guds ord har hørt,
bevart det og til nytte ført!
Han daglig visdom lærte!
Fra lys til lys han vandre kan
og har i livets prøvestand
en salve for sitt hjerte
mot all sin nød og smerte.

Det er trolig som prest og salmedikter at Johan Nordahl Brun vil bli husket lengst. Han tilhørte den konservative kristenfløyen med sterk front mot rasjonalismen. Karl Martinusen karakteriserer Brun som «en av de mektigste predikanter vår kirke har hatt». Og «i de beste av hans salmer har poetisk mesterskap, kristen trosvarme og bibelsk kraft inngått en sjelden forening», skriver han videre. Johan Nordahl Brun er ellers kjent for også å ha skrevet salmene Hos Gud er evig glede, Ånd over ånder, kom ned fra det høye og påskesalmen Jesus lever, graven brast.

Vi siterer strofe to (NoS):

Guds ord det er min rike skatt,
min sol i sorgens mørke natt,
Mitt sved og skjold tillike.
Guds finger selv i ordet skrev
min barnerett, mitt arvebrev,
den skrift skal aldri svike:
Kom, arv et evig rike!

I salmen Å salig den Guds ord har hørt er det særlig interessant å legge merke til et bilde som benyttes i strofe to. Her bruker Brun solmotivet om Guds Ord. Det er ellers vanlig at solen i salmediktningen benyttes som et bilde på Jesus. Det står sentralt hos nyere nynorskdiktere som Elias Blix og Anders Hovden. Men også eldre salmediktere før Johan Nordahl Brun skriver om solen. Vi finner den igjen både hos Thomas Kingo og hos vår egen Petter Dass, og da kanskje spesielt i påskesalmene deres. Brun derimot benytter motivet blant annet om lyset fra Guds Ord i sorgens mørke: “Guds ord det er min rike skatt / min sol i sorgens mørke natt“. Det viser oss også salmens tema. Å salig den Guds ord har hørt. Her er både liv og salighet å finne.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg gikk til nådens rike bord
i dag og hørte Herrens ord,
og sjelen sanket føde.
Gud gi min tro må vokse så
at frukten ikke savnes må
når jeg for ham skal møte,
som for oss alle døde!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Johan Nordahl Brun på den frie norske salmesiden

Der aldri mer du gråter

Publisert av
Svar

Der aldri mer du gråter.

Salmen er skrevet av Allan Törnberg i 1934. Allan Törnberg har et stort antall sanger som er publisert i Sångens Härold. Denne sangen finner vi i hefte nummer 4 fra 1934. Der står det opplyst at sangen ble skevet til minne om broder Alfred Peterson. Sangen står oppført som nummer 114. På grunn av copyright er den fritt oversatt og gjendiktet av Salmebloggeren (LeH) i 2011.

Vi siterer strofe en (LeH):

Pilgrim i lidelsens tørke,
fest kun på himlen ditt blikk.
Der gjennom tåke og mørke,
stråler stjernen hvor håpet utgikk.

Det var lørdagkveld og bønnemøte i Filadelfiakyrkan i Stockholm. Men midt under møtet kom det bud om at Alfred Peterson var blitt syk og ønsket å få besøk av Allan Törnberg. Sammen med to av barna skyldte han seg av sted til hjemmet i Vikingagatan. Alfred satt i sin stol med øynene lukket og med en Bibel i hånden. De ropte navnet hans, mens det var ingen respons. Alfred Peterson var allerede flyttet hjem til Gud. På veien hjem stanset Allan på Skt Eriksbroen. Hodet var fylt med så mange tanker. Dødsfallet hadde skjedd så plutselig og uventet. Men alle tre hadde falt på kne for Guds ansikt og utøst sine tanker for ham.

Vi siterer koret (LeH):

Der aldri mer du gråter,
der ingen sorg deg når.
Der ser du snart livets gåter,
trøtte pilgrim du hvile får.

Når står Allan Törnberg der på broen. Han skuer opp mot himlen. Det er natt, men stjernene lyser. Og helt spontant begynner det å forme seg en sang der under stjernehimmelen: “Där aldrig mer du gråter, där ingen sorg dig når“. Han bega seg videre på veien hjem. På en ganske kort stund ble han ferdig både med tekst og melodi etter at han var kommet hjem. Det er en sterk sang om døden og livet, men også om det evige håp hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ofte du kjempet i blinde,
ensom blant bølger går frem.
Bortenfor stormenes sinne,
snart du kommer for evig hjem.

Vi er pilegrimer her på denne jorden. Vårt endelige hjemland er ikke her. De tre som i sorg og gråtende bøyde kne i Stockholm en sen kveld i 1934, fikk lov til å se forbi død og grav. Det er håp for den som tror på Jesus. I himmelen er det verken sorg eller tårer: “Og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer for de første ting er veket bort”. (Åp 21, 4). Da er vi for evig frelst hjemme hos Herren.

Vi siterer koret (LeH):

Der aldri mer du gråter,
der ingen sorg deg når.
Der ser du snart livets gåter,
trøtte pilgrim du hvile får.

Kilder:

Arja Nerkko-Runtti: Lågorna är många (2007), s. 67-68
Lewi Pethrus m. fl: En minnesbok om Allan Törnberg (1957)
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)

Allan Törnberg på Wikipedia

Din herlegdom Frelsar

Publisert av
Svar

Din herlegdom, Frelsar, me undrande ser.

Salmen er skrevet av Anders Hovden i 1922. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 102 med tre strofer. Melodien er en norsk folketone fra Setesdal. Salmen står eller plassert under ”Kristi forklarelsesdag”. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 98.

Vi siterer strofe en (NoS):

Din herlegdom, Frelsar, me undrande ser,
for glansen av Gud i di åsyn du ber,
Guds Son, du åleine,
den heilage, reine,
av sanning og nåde i ord og i gjerd,
av æveleg kjærleike lyser di ferd!

Nynorsk Salmebok hadde 128 salmer av Anders Hovden. I Norsk Salmebok (1985) finner vi 22 originale og 15 oversatte salmer, mens Norsk Salmebok (2013) har 11 egne og 11 oversatte salmer av ham. Med dette høye antallet er Anders Hovden en av våre aller største salmediktere på nynorsk nest etter Elias Blix.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som havstraumen varm imot isheimen bryt,
din kjærleik, min Frelsar, til livet vårt flyt,
så vinteren rømer,
og hjarto dei blømer
og opnar sitt beger mot sol og mot vår
og tirlar som lerka mot himmelen klår.

Selv som salmen Din herlegdom Frelsar me undrande ser står plassert under åpenbaringstiden, kan den synges både som en åpningssalme og som en vakker vårsalme. Ikke minst det siste aspektet er interessant. Salmen forener både solmotivet og vårmotivet med herlighetshåpet hjemme hos Gud: ”Oss lei gjennom verdi / lys for oss på ferdi / lat alltid vårt auga din herlegdom sjå / så eingong av nåde me himlen kan nå!”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, send oss din Ande i hustrande sinn
og fyll våre hjarto med kjærleiken din!
Oss lei gjennom verdi,
lys for oss på ferdi;
lat alltid vårt auga din herlegdom sjå,
så eingong av nåde me himlen kan nå!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 175-177
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591

Anders Hovden på Wikipedia
Anders Hovden på Store norske leksikon
Anders Hovden på Landkunne

La andre prise hva de vil

Publisert av
Svar

La andre prise hva de vil.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen i begynnelsen av 1880-årene og vi finner den i Hjemlandstoner som nummer 311 med seks strofer. Den er her plassert under temaet “Synd og nåde”. Salmen er dels oversatt og dels gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

La andre prise hva de vil,
hva hver å prise vet,
jeg prise vil mens jeg er til:
min Guds barmhjertighet.

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt. Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Meg vannet inntil sjelen steg,
forferdet var min hu,
og dag og natt mitt hjerte skrek:
Min Gud forbarm deg nu!

Bildet med personen som er i ferd med å drukne idet vannet stiger over ham, er også benyttet andre steder av Johannes Levinsen. Vi finner det igjen i en prediken over Allehelgenssøndag: “Et Menneske, der falder i Vandet og er ved at drukne, har virkelig ikke Tid til lange Taler og kunstfærdige Ord, medens Døden snapper efter ham, og hans Mund fyldes med Vand. Det eneste, han evner, er et Skrig: Hjælp! Hjælp! Og kommer et Menneske ret for Alvor i den aandelige Havsnød, saa bliver hans eneste Bøn et saadant Skrig om Hjælp.” (Nedergaard).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Pris være ham som hørte da
en ussel synders bønn
og lot meg se på Golgata
sin elskelige Sønn.

I neste strofe ser vi kanskje enda klarere hvordan Johannes Levinsen lar seg påvirke av Brosons salmer og tankeverden. Uttrykk som “søde Jesus” finner vi ofte igjen i salmene hans: “Lad mig, søde Jesu / møde I din Pines Natte-Vagt / Dig at skue, Livets Drue / I Guds Vredes Perse lagt”.

Vi siterer strofe fire (LeH):

O Herre Jesus, broder kjær,
du morgenstjerne klar,
din bitre død for meg så nær
mitt liv i deg jeg har!

I salmen Op! all den ting, som GUd har giort priser Brorson Gud for hans veldige skapermakt: ”Op! all den ting, som GUd har giort / Hans herlighed at prise / Det mindste hand har skabt, er stort / Og kand hans magt bevise”. Lenger ute i salmen finner vi også stjernene omtalt: ”Hvad skal jeg sige, naar jeg seer / Hvor stierne-flokken blinker / Hvor mildt enhver imod mig leer, / Og op til himlen vinker?” Vi legger merke til spørreformen i salmen hos Brorson. Den har muligens også inspirert Johannes Levinsen i hans salmediktning.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Og om den flokk som håner deg,
meg også håne vil,
dog, Herre, vil jeg prise deg,
og takke deg dertil.

Men selv om vi ikke direkte har funnet morgenstjernen i noen Brorson-salme, synes likevel Levinsens salmer å være påvirket av ham både i form og innhold. Brorson skriver både om ”stjernefakler” og om ”salighetenes morgen”. Vi finner ellers morgenstjernen i Philipp Nicolai-salmen Av høyheten opprunnet er (Wie schön leuchtet der Morgenstern). Salmen ble oversatt av Elis Blix som Ei morgonstjerne klår og fin. Morgenstjernen brukes som et bilde på Jesus. (Åp 22, 16).

Vi siterer strofe seks (LeH):

O Herre, før meg, som du vil,
i trengsel og i savn,
når kun det alt meg fører til
å prise mer ditt navn.

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Herrre vår Gud med det ømmeste hjerte

Publisert av
Svar

Herre vår Gud med det ømmeste hjerte.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels 1846 til NLM’s generalforsamling i Kristiania. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 679 med tre strofer. Salmen står plassert under “Vigsling til kirkelig tjeneste” og benyttes alltid under innvielse av nye misjonærer i NLM.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre vår Gud med det ømmeste hjerte,
Herre vår Gud med den sterkeste makt!
Du som så titt oss i gjerningen lærte
hva du med sanndrue lepper har sagt,
at når vi ber deg, da får vi og finner,
at når vi banker, da åpnes din dør.
Nå ved ditt ord vi i troen deg binder:
Nådig vår bønn og begjæringer hør!

Wilhelm Andreas Wexels vokste opp i rasjonalismens tid, men ble ikke påvirket i særlig grad av den. I 1820-årene samarbeidet han med Niels Johannes Holm og brødremenigheten, men det var Grundtvig som var hans største inspirasjon innen kristendommen. Wexels var ellers den første som gav ut et teologisk tidsskrift i Norge: «Tidsskrift for Kirkekrønike og christelig Theologie» (1833 – 1839). I perioden 1849-51 underviste han på Praktisk-teologisk Seminar. Og i 1843 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim. Det ble stiftet et legat i hans navn i 1857.

Vi siterer strofe to (NoS):

For dine vitner som budskap skal bære
rundt i all verden om frelsen fra deg,
prise ditt navn og opphøye din ære,
følge ditt kall på den trangeste vei,
Herre, vi ber deg: Vær hos dem i nøden,
rust dem med styrke og visdom og mot!
Herre, bevar dem i troskap til døden,
om du enn krevde til sist deres blod!

Som prest og forfatter formidlet Wexels Grundtvigs tanker. Han hadde en sterk tro på gudsbildet og det gode i mennesket. Protestene mot «Den omarbeidede forklaringen» var store, særlig blant lekfolk. I 1843 utgav han, sammen med professor C. N. Keyser og lektor Jens M. P. Kaurin, en omarbeidet utgave av Pontoppidans forklaring. Folk reagerte sterkt på at han i den åpnet for en omvendelse etter døden. Dette ble begynnelsen til en bitter strid i norsk kristenliv. Wilhelm Andreas Wexels døde i Kristiania 14. mai 1866. Hans salmer er er imdlertid blitt stående sterkt også for ettertiden

Vi siterer strofe tre (NoS):

Herligst lønn for de hårdeste timer,
dyreste bot for de bitreste savn,
når det der ute fra kirketårn kimer
festlig til bønn i ditt hellige navn!
Herre, oppfyll dine tjeneres lengsel:
Korset å skue hvor avguden stod,
sjeler å skue som, løste av fengsel,
kneler, o Frelser, med takk for din fot.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 68-69, 169
Tobias Salmelid (1997), s. 431-432
John Stene (1933), s. 98-106
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132-1137

Wilhelm Wexels på Wikipedia
Wilhelm Wexels på HymnTime